Gud, som jeg hater. Jeg hater noe så innmari. Tilbragte gårsdagen i stor grad sammen med "svigers", som ser ut til å ta det som en sport å sjekke hvem som spikker mest fliser på kortest mulig tid. Tross i det, var det hyggelig å få middag og se til familien, men jeg var så hes etterpå av all kranglinga at jeg er glad jeg ikke skal undervise i dag. Poenget med hatinga var dog ikke svigers, men snøstormen som raste utenfor stuevinduene da vi satt og spiste. Svære flak, store som vaskefiller. I morges lå snøen tett langs veien og på hustakene da jeg tok bussen opp til jobb. Fy faen. For et jævla drittland!
Eller, det blir kanskje feil. For Norge er jo type, verdens beste land å bo i. Er det ikke? Jeg er bombastisk nok til å svare at jo, det er det. Dere som leser kan jo uansett ikke svare så jeg hører det. Kommentarfeltet mitt er jo snustomt mesteparten av tiden. Kan ha noe å gjøre med at jeg skriver så sjelden her nå om dagen, eller at enkelte ikke gidder å kommentere litt døv poesi.
En annen grunn til å hate er det faktum at ei ung dame jeg kjenner døde i forrige uke av en overdose. Helvetes narkohelvete. Helvetes narkopolitikk også. Kjempebra å ta folk som havner utpå her i livet og straffe dem i stedet for å hjelpe. Det er klart, de må jo også være interesserte i å hjelpe seg selv, men hvis ingen viser dem veien og går ved siden av, så er det jo faen ikke rart. For mange arter det seg slik:
Samfunnet: "Knark er ulovlig!"
Narkis: "Det dere har gjort mot meg burde være ulovlig. Men hvem får straffen?"
Samfunnet: "Du!"
Eller noe sånt. Uansett, kjøp Sorgenfri! Selgeren har kanskje ikke verdens diggeste kroppshygiene, men faen heller, han/hun trenger pengene. Ellers, se kortfilmene på Heroin.no. Ganske bra greier.
Vedkommende som døde var en av tre overdoser i Trondheim forrige helg. Hun var den eneste som døde. Det er et nytt, sterkt heroin på gatene, og brukerne bør ta mye mindre doser av det, f.eks. 1/4 av normalt, ifølge politiet. Topp. Det er for seint for henne, det gitt. Det er så forpult utgjort at man må høre om det etter at noen har dødd av det.
Jeg skal ikke gå inn på hvem hun er. Hun fortjener et annet minne enn dette her.
Jeg er føniks
konsumerer og blir konsumert
jeg er sirkel
Jeg er temperament
overlesset
jeg er fravær og gjenparter
jeg er føniks
ulegemlig
jeg er flamme
Fornyelse av det forbigåtte
vi kommer igjen
vi vandrer igjen
øynene mine fordamper i heten
og som tåke ser de alt
jeg ser alt
Jeg er fjær som stryker
over livet ditt, lager sveipende
merker på innsiden av deg
i hjertet ditt
Slik at når du er borte
når hjertet ditt er borte
er merkene fortsatt der
for jeg kjenner dem
Jeg kjenner deg
jeg er føniks
vi er føniks
vi er sirkel
(1985-2010)
mandag 19. april 2010
fredag 16. april 2010
Fuck snow. Bare fuck... snow.
Martin Kellerman sier det så presist at jeg bare ikke trenger å si noe. Jeg våknet i morges til snø i april, jeg har ikke ord for hvor utrolig deprimerende det er. Kanskje kaldeste vinter på ti år, og tror du noen gang den slutter? Nei.
Nå flytter jeg til Afrika.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
