Dette er en oppsummering av året som var. Jeg husker ikke hvor jeg først rappet denne listen med spørsmål, men jeg brukte den på devArt-bloggen min sist nyttår, og kan like gjerne bruke den her også.
1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri hadde gjort før?
Jeg hadde en skikkelig lærerjobb i videregående skole. Bare et vikariat, men likevel. Og så spiste jeg fårikål. Fysj. (No offense, Bjarte! Jeg liker bare ikke sauekjøtt.) Og så var jeg på Arcon.
2. Holdt du noen av nyttårsløftene dine, og skal du ha noen nye dette året?
Jeg har aldri noen nyttårsforsetter av den enkle grunn at jeg ikke ser behovet for å øyeblikksfeste avgjørelser om å endre seg. Hvis jeg skal slutte å spise sjokolade, f.eks., så er sannsynligheten for at jeg vil greie det uaffektert av i hvilket øyeblikk jeg først tenkte tanken. "Nyttår" eller "andre torsdag i mars", det er liksom likegyldig.
3. Var det noen fødsler i din nære krets?
Det kommer an på definisjonen av "nær krets".
4. Var det noen dødsfall i din nære krets?
Ikke dette året.
5. Hvilke land besøkte du i 2008?
Frankrike.
6. Hva ønsker du deg i 2009 som du ikke fikk i 2008?
En smertefri eksistens.
7. Hvilken dato i 2008 vil du huske lenge, og hvorfor?
Bryllupet til Helge og Rigmor! Beste bryllupet jeg har vært i noen sinne. Nå har jeg bare vært i tre, så det teller kanskje ikke, men likevel. Og tredveårsdagen til kjæresten min. Fordi det er en runddag, og fordi det skjedde flere hyggelige ting den dagen.
8. Hvilket mål var det beste målet du oppnådde i 2008?
Jeg så Tom Waits i Paris! Nå kan jeg dø.
9. Hva var din største tabbe?
Å snakke før jeg tenker. Det var liksom ikke én stor tabbe, men masse små. Som vanlig.
10. Led du av noen sykdom eller skader i 2008?
Jeg har kroniske smerter i armene og skuldrene, så jepp.
11. Hva var den beste tingen du kjøpte?
Jeg kjøpte en t-skjorte på katebeaton.com med teksten "Reading - it's crazy!". Og så kjøpte jeg tre fargeglade t-skjorter med utrolig cheesy motiv fra GinaTricot, og de er fantastisk behagelige å gå i. Dessuten kjøpte jeg en blå selskapskjole til bryllupet til Helge og Rigmor, og den var snasen.
12. Hvem oppførte seg prisverdig?
Jeg. Stort sett.
13. Hvem oppførte seg på et vis som deprimerte deg eller gjorde deg sint?
Bygones. Jeg skal ikke nevne navn.
14. Hva ble mesteparten av pengene dine brukt til?
Husleie, strøm, mat, tur til Oslo, tur til Lofoten, tur til Paris, bryllupsgaver.
15. Hva ble du veldig, veldig entusiastisk over og begeistret for?
Tom Waits-konserten, det nevnte bryllupet, og rollespillet Itras By. Rollespill generelt, egentlig. Som vanlig.
16. Hvilke sanger kommer til å minne deg om 2008?
Ganske mange. Hele Maskineri-albumet til Kaizers Orchestra, f.eks., og hele albumet We Were Dead Before The Ship Even Sank av Modest Mouse. Låtene Marching Bands of Manhattan av Death Cab For Cutie, og Bad Things av Jace Everett troner også høyt.
17. Sammenlignet med denne tiden sist år, er du:
a. lykkeligere eller ulykkeligere? - Lykkeligere. Definitivt.
b. tynnere eller tjukkere? Tynnere!
c. rikere eller fattigere? Fattigere.
18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Trening. Vektløfting er den nye greia mi, og det skal jeg begynne med denne måneden, for pokker!
19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Sagt ja til ting jeg egentlig ikke gidder å gjøre.
20. Hvordan tilbragte du julen?
Sammen med mamma, søsteren min, kjæresten, og kjærestens bror, i leiligheten vår her i Trondheim. Det ble litt krise og stress og gnål, men sånn er det å feire jul. Sier Grinchen.
21. Hvem snakket du mest med på telefonen?
Kjæresten.
22. Forelsket du deg i 2008?
Mnei, ikke med mindre man regner kjærligheten i et elleve år langt forhold som "forelskelse".
23. Hvor mange one-night stands?
Ingen.
24. Hva var ditt yndlings-TV-program?
Eureka. Ellers så er også Chuck, Bones, Heroes, How I Met Your Mother og Stargate: Atlantis på topp-ti-lista.
25. Er det noen du hater nå som du ikke hatet på denne tiden sist år?
Nei, mitt hatnivå er ganske konstant og jevnt.
26. Hva var den beste boken du leste?
"La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist.
27. Hva var din største musikalske oppdagelse?
Jeg gjenoppdaget Bob Dylan, og det var topp. Ellers oppdaget jeg Death Cab For Cutie og Modest Mouse.
28. Hva ønsket du deg som du fikk?
Tom Waits-konsert og en tur til Louvre.
29. Hva ønsket du deg som du ikke fikk?
Å skrive og utgi en bok.
30. Hva var favorittfilmen din i 2008?
The Dark Knight på førsteplass, Gone Baby Gone på andreplass, og Iron Man på tredjeplass.
31. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Siden jeg har oppmerksomhetsspennet til en full gullfisk, husker jeg ikke det. Jeg ble 28.
32. Hvilken ting kunne gjort året ditt bedre?
Mer penger.
33. Beskriv ditt motekonsept for året 2008?
Svart. Og morsomme t-skjorter.
34. Hva fikk deg til å beholde fornuften?
Fornuften?
35. Hvilken kjendis ble du mest sjarmert av?
Robert Downey jr.
36. Hvilke politiske tema opptok deg mest?
Presidentvalget i USA.
37. Hvem savnet du?
Morfar, fremdeles. Det er nå ca fem år siden han døde. Jeg savnet også søsteren min, som flyttet til Kent (i Storbritannia) i september.
38. Hvem var den beste nye personen du ble kjent med?
Dere nede i Oslo; dere vet hvem dere er.
39. Fortell om en livserfaring du gjorde deg i 2008:
"Twenty years of schoolin' and they put you on the day shift." (Bob Dylan)
40. Siter en sangtekst for å oppsummere året 2008:
Bob Dylan: "Shelter From The Storm"
'Twas in another lifetime, one of toil and blood
When blackness was a virtue and the road was full of mud
I came in from the wilderness, a creature void of form.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
And if I pass this way again, you can rest assured
I'll always do my best for her, on that I give my word
In a world of steel-eyed death, and men who are fighting to be warm.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Not a word was spoke between us, there was little risk involved
Everything up to that point had been left unresolved.
Try imagining a place where it's always safe and warm.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
I was burned out from exhaustion, buried in the hail,
Poisoned in the bushes an' blown out on the trail,
Hunted like a crocodile, ravaged in the corn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Suddenly I turned around and she was standin' there
With silver bracelets on her wrists and flowers in her hair.
She walked up to me so gracefully and took my crown of thorns.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Now there's a wall between us, somethin' there's been lost
I took too much for granted, got my signals crossed.
Just to think that it all began on a long-forgotten morn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Well, the deputy walks on hard nails and the preacher rides a mount
But nothing really matters much, it's doom alone that counts
And the one-eyed undertaker, he blows a futile horn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
I've heard newborn babies wailin' like a mournin' dove
And old men with broken teeth stranded without love.
Do I understand your question, man, is it hopeless and forlorn?
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
In a little hilltop village, they gambled for my clothes
I bargained for salvation an' they gave me a lethal dose.
I offered up my innocence and got repaid with scorn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Well, I'm livin' in a foreign country but I'm bound to cross the line
Beauty walks a razor's edge, someday I'll make it mine.
If I could only turn back the clock to when God and her were born.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Viser innlegg med etiketten Tom Waits. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tom Waits. Vis alle innlegg
fredag 2. januar 2009
onsdag 24. desember 2008
Christmas time in Hell
Så er det endelig jul. Takk alle gode makter. En eneste dag til med vasking og matlaging, og det hadde klikket for meg. Dvs det gjenstår noe matlaging til middag i dag, men det står kjæresten for.
Treet er pønta, Askepott er sett ferdig (med de obligatoriske morsomme kommentarene og forsøkene på å spontant dubbe over Knut Risans originaldubbing). Lunsj har man spist (litt for mye av), og pakkene er plassert. Jeg sov for lite i natt (igjen), og ble vekket av søsteren min som kom og ringte på døren. En liten liter kaffe fikk susen på systemet, og jeg synes alt er morsomt. Hvem trenger jazztobakk? Kaffe og søvnmangel ordner biffen.
Til jul i forfjor fikk jeg en helfigur av Dumbledore i papp av en jeg kjenner som jobbet på Trondheim Kino. Den sto i hjørnet ved sofaen i et helt år etterpå, og til jul ble den ikledd en nisselue for å matche julepynten. Dette har blitt en tradisjon, så i dag tok vi figuren ned fra loftet (der den har stått lagret det siste året), og satte lua på den og posisjonerte den i det samme hjørnet. Rare tradisjoner er nesten nødvendig.
Seks julesanger som ikke akkurat er tradisjon, men som er blitt nær sagt nødvendige for at jeg skal føle julestemning:
Treet er pønta, Askepott er sett ferdig (med de obligatoriske morsomme kommentarene og forsøkene på å spontant dubbe over Knut Risans originaldubbing). Lunsj har man spist (litt for mye av), og pakkene er plassert. Jeg sov for lite i natt (igjen), og ble vekket av søsteren min som kom og ringte på døren. En liten liter kaffe fikk susen på systemet, og jeg synes alt er morsomt. Hvem trenger jazztobakk? Kaffe og søvnmangel ordner biffen.
Til jul i forfjor fikk jeg en helfigur av Dumbledore i papp av en jeg kjenner som jobbet på Trondheim Kino. Den sto i hjørnet ved sofaen i et helt år etterpå, og til jul ble den ikledd en nisselue for å matche julepynten. Dette har blitt en tradisjon, så i dag tok vi figuren ned fra loftet (der den har stått lagret det siste året), og satte lua på den og posisjonerte den i det samme hjørnet. Rare tradisjoner er nesten nødvendig.
Seks julesanger som ikke akkurat er tradisjon, men som er blitt nær sagt nødvendige for at jeg skal føle julestemning:
- Marc Shaiman og Trey Parker: The Most Offensive Christmas Song Ever
- Marc Shaiman og Trey Parker: Christmas Time In Hell
- Marc Shaiman og Trey Parker: Merry F-ing Christmas
- Danny Elfman: What's This? (fra The Nightmare Before Christmas)
- Tom Waits: Christmas Card From A Hooker In Minneapolis
- Cornelis Vreeswijk: Jultomten är faktiskt död
torsdag 21. august 2008
Rain Dogs
Jeg er litt full/beruset og har vært på utestedet Storås (puben i Trondheim, ikke stedet Storås) for å se Rain Dogs, dvs den norske delen av Rain Dogs, det dansk/norske Tom Waits-coverbandet. Flotte, flotte låter fremført på en flott, flott måte. Kudos, gutter! Selv om jeg ikke greide å få dere med på nachspiel hos min single venninne. I stedet ble jeg avbrutt av Mads Eriksen. Nå ja.
Grunnen til at jeg er noget pussa er at jeg fikk husleiepengene i går. To husleier på en gang, og siden den ene allerede var betalt fikk jeg en til overs. Den kunne jeg kjøpe øl for. Noe av den, i hvert fall.
Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive om i kveld/natt. Annet enn at jeg ble veldig nostalgisk under konserten, siden de to gutta fra bandet som var der begge var medelever fra mitt kull på Gauldal Folkehøgskole i 1999/2000. Jeg lurer litt på hva som gikk galt med akkurat meg, siden jeg ikke er den som springer rundt og spiller i band/gir ut bok/gir ut plate/lager film/osv. Ikke at jeg tror alle andre på Gauldal det året er kjendiser i dag, men noen er faktisk det. Og ikke at jeg egentlig vil være kjendis heller, men det hadde vært greit å - jeg vet ikke helt - kanskje ha utrettet noe. Ha noe å vise til. Annet enn å greie å skrive rett mesteparten av tiden selv om jeg er full.
Jeg er faktisk ganske smart. Men enten er jeg for smart, eller så er jeg ikke smart nok. Jeg har i hvert fall ikke oppnådd så mye.
I helgen skal jeg i alle fall på Pstereo-festivalen og se Clutch, DumDum Boys, Lillebjørn Nilsen og litt annet. Det blir sikkert kult. Jeg tror jeg skal skrive mer når jeg evt. blir edru igjen. God natt.
Grunnen til at jeg er noget pussa er at jeg fikk husleiepengene i går. To husleier på en gang, og siden den ene allerede var betalt fikk jeg en til overs. Den kunne jeg kjøpe øl for. Noe av den, i hvert fall.
Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive om i kveld/natt. Annet enn at jeg ble veldig nostalgisk under konserten, siden de to gutta fra bandet som var der begge var medelever fra mitt kull på Gauldal Folkehøgskole i 1999/2000. Jeg lurer litt på hva som gikk galt med akkurat meg, siden jeg ikke er den som springer rundt og spiller i band/gir ut bok/gir ut plate/lager film/osv. Ikke at jeg tror alle andre på Gauldal det året er kjendiser i dag, men noen er faktisk det. Og ikke at jeg egentlig vil være kjendis heller, men det hadde vært greit å - jeg vet ikke helt - kanskje ha utrettet noe. Ha noe å vise til. Annet enn å greie å skrive rett mesteparten av tiden selv om jeg er full.
Jeg er faktisk ganske smart. Men enten er jeg for smart, eller så er jeg ikke smart nok. Jeg har i hvert fall ikke oppnådd så mye.
I helgen skal jeg i alle fall på Pstereo-festivalen og se Clutch, DumDum Boys, Lillebjørn Nilsen og litt annet. Det blir sikkert kult. Jeg tror jeg skal skrive mer når jeg evt. blir edru igjen. God natt.
mandag 28. juli 2008
Paris fait chaud
Tidlig torsdag morgen våknet jeg av at det var kaldt på hotellrommet. Kaldt! Optimistisk nok tok jeg langbukser på meg da vi gikk ut for å ta byen fatt. Worst mistake of my life! (OK, det er ikke helt sant, ikke i det hele tatt, faktisk, men la gå.) I løpet av de første femten minuttene sa sola "lurte deg!" og med et sleskt glis tittet den frem fra skyene og brukte resten av dagen på å steke huden på overarmene mine til baconcrisp. Første stopp i sentrum var ved Les Invalides, krigsmuséet. Vi var ikke inne, for det kostet mer penger enn vi var interesserte i å gi. I stedet kikket vi i borggården og jeg brukte ti minutter på å vente med kameraet klart til en gammel jubb hadde flyttet seg fra en av de stilige kanonene som sto utstilt ved inngangen, så jeg kunne ta et bilde. Napoleon Bonaparte var gravlagt inne i kapellet (hvor det var gratis inngang - ikke til gravkammeret, selv om jeg tviler på at Napoleon betalte noe særlig da han skulle inn dit) sammen med en rekke andre franske krigshelter.
Fra parken utenfor Invalides kunne vi så vidt se Eiffeltårnet, så vi gikk i dets generelle retning og kom til slutt frem til parkområdet rundt. På det tidspunktet hadde vi allerede rukket å krangle om retningen kanskje ti ganger, og det var så sjuk kø for å komme opp i tårnet at vi ikke gadd. I stedet satt vi litt på en benk og tok noen bilder. Etterpå gikk vi mot Grand Palais og videre østover for å hente billettene til Tom Waits-konserten som skulle være senere på kvelden. På veien ble vi svindlet for åtte euro av en kis som ville gi oss en "gullring" han hadde funnet mot at vi ga ham småpengene vi hadde i lommene. Jeg ha ham myntene og tenkte "what the hell", uten at tanken på at vi ble lurt slo meg i det hele tatt! Jeg trodde ikke et sekund på at ringen var av gull, og den var djevelsk stygg - en type tykk mannsring - men vi betalte nå noen kroner for en god historie i det minste. Dessuten tok vi bilde av fyren før vi gikk videre. Ved Place de la Concorde begynte varmen virkelig å affektere meg, og jeg måtte noe voldsomt på toalettet, svettet som en gris, og var svimmel av væskemangel.
Det er i slike øyeblikk jeg blir grinete. Og det ble jeg. Vi endte opp med å finne toaletter nede i et parkeringshus, og kom oss etter hvert til området rundt Le Grand Rex, kinoanlegget hvor konserten skulle skje. Deretter dro vi hjemom og dusjet, og stakk innom et bakeri hvor ekspeditøren var sjarmert av våre klønete forsøk på fransk. Selv kunne han knapt engelsk, så det ble underholdende for alle parter. Etterpå skulle vi spise middag, og fant ut at det var best å bestille take-away til hotellet, men vi fant fort ut at vi ikke hadde tid til å spise før konserten skulle starte, og avsted bar det. Slik kom vi sultne og slitne til Le Grand Rex.
Det skal dog sies: Le Grand Rex er en kinosal/konserthus som ble bygd på tyve/tredve-tallet, og dekoren bærer preg av det. Scenen hadde tre buer over seg i rødt, orange og gult, et fløyelsteppe som var trukket til side, og en stjernehimmel innendørs som i mitt hode rivaliserte stjernehimmelen i den store hallen i Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Vi havnet ved siden av et godt voksent ektepar fra Dublin, som hadde reist på ferie før de visste om konserten i Dublin, og som dermed i stedet hadd dratt ens ærend til Paris for å oppleve Tom Waits - begge kveldene! Tom Waits selv var en (fra der jeg satt på galleriet) to tommer høy tusseladd med hatt og gjennomsvett dress som trampet og hostet seg på magisk vis gjennom låter fra obskure plater som The Black Rider fra 1993 og Small Change fra 1976 samt et par klassikere og låter fra nyere utgivelser. Sønnene Casey (slagverk) og Sullivan (klarinett) var med på turen og gjorde jobben godt. Et lite parti knurrende ballader med kun piano og ståbass var høydepunktet for meg, særlig med godlåter som The Briar And The Rose og Walzing Matilda, og allsang på Innocent When You Dream. Ekstranumrene var av religiøs art, det første Chocolate Jesus, sunget gjennom ropert, og siste låt var evangeliske Come On Up To The House. Tom Waits var hele tiden en krysning mellom burlesk cabarét-vert, tordnende svovelpredikant, flamboyant sirkusdirektør, godlynt stand-up-komiker, nyfrelst gospelsanger, og frekk gammel trickster-gubbe. Med glimt i øyet fremførte han sangen Cemetery Polka hvor en av verselinjene er "there ain't no pretty girls in France". Rimelig stilig ting å gjøre når du er i Paris, skulle en tro. Det eneste som spolerte konserten noenlunde for meg var at jeg var sykt sulten og at alt vannet jeg hadde drukket hele dagen gjerne ville lates akkurat da.
Etter konserten dro vi på den nærmeste restauranten, som het Indiana. Der hadde de amerikansk-inspirert mat, og glade og lykkelige bestilte vi friterte kyllingstrimler med barbecuesaus og pommes frites, samt en pitcher med Heineken. Servitrisen vår fikk kjeft i alle gjesters påhør av en annen servitør, uten at vi fikk med oss helt hvorfor, samt at gjestene hun liksom skulle ha gjort noe galt mot satt og gjentok "men det er ikke så farlig!". Vi ga henne uansett ekstra med tips etterpå fordi vi syntes synd på henne. Indiana anbefales til alle som skal til Paris men ikke er så interessert i blåmuggost og snegler. Ta den rosa metrolinjen (nummer åtte) eller den gusjegule (linje nummer ni) og gå av på Bonne Nouvelle, så skal Indiana ligge like i nærheten. Den ligger omtrent rett over gaten fra Le Grand Rex.
Stay tuned for neste dags eventyrlige oppsummering. I morgen: Louvre, Muscad, crème brûlée, rulleskøyter, og hyppig bruk av "iddiotboka".
Fra parken utenfor Invalides kunne vi så vidt se Eiffeltårnet, så vi gikk i dets generelle retning og kom til slutt frem til parkområdet rundt. På det tidspunktet hadde vi allerede rukket å krangle om retningen kanskje ti ganger, og det var så sjuk kø for å komme opp i tårnet at vi ikke gadd. I stedet satt vi litt på en benk og tok noen bilder. Etterpå gikk vi mot Grand Palais og videre østover for å hente billettene til Tom Waits-konserten som skulle være senere på kvelden. På veien ble vi svindlet for åtte euro av en kis som ville gi oss en "gullring" han hadde funnet mot at vi ga ham småpengene vi hadde i lommene. Jeg ha ham myntene og tenkte "what the hell", uten at tanken på at vi ble lurt slo meg i det hele tatt! Jeg trodde ikke et sekund på at ringen var av gull, og den var djevelsk stygg - en type tykk mannsring - men vi betalte nå noen kroner for en god historie i det minste. Dessuten tok vi bilde av fyren før vi gikk videre. Ved Place de la Concorde begynte varmen virkelig å affektere meg, og jeg måtte noe voldsomt på toalettet, svettet som en gris, og var svimmel av væskemangel.
Det er i slike øyeblikk jeg blir grinete. Og det ble jeg. Vi endte opp med å finne toaletter nede i et parkeringshus, og kom oss etter hvert til området rundt Le Grand Rex, kinoanlegget hvor konserten skulle skje. Deretter dro vi hjemom og dusjet, og stakk innom et bakeri hvor ekspeditøren var sjarmert av våre klønete forsøk på fransk. Selv kunne han knapt engelsk, så det ble underholdende for alle parter. Etterpå skulle vi spise middag, og fant ut at det var best å bestille take-away til hotellet, men vi fant fort ut at vi ikke hadde tid til å spise før konserten skulle starte, og avsted bar det. Slik kom vi sultne og slitne til Le Grand Rex.
Det skal dog sies: Le Grand Rex er en kinosal/konserthus som ble bygd på tyve/tredve-tallet, og dekoren bærer preg av det. Scenen hadde tre buer over seg i rødt, orange og gult, et fløyelsteppe som var trukket til side, og en stjernehimmel innendørs som i mitt hode rivaliserte stjernehimmelen i den store hallen i Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Vi havnet ved siden av et godt voksent ektepar fra Dublin, som hadde reist på ferie før de visste om konserten i Dublin, og som dermed i stedet hadd dratt ens ærend til Paris for å oppleve Tom Waits - begge kveldene! Tom Waits selv var en (fra der jeg satt på galleriet) to tommer høy tusseladd med hatt og gjennomsvett dress som trampet og hostet seg på magisk vis gjennom låter fra obskure plater som The Black Rider fra 1993 og Small Change fra 1976 samt et par klassikere og låter fra nyere utgivelser. Sønnene Casey (slagverk) og Sullivan (klarinett) var med på turen og gjorde jobben godt. Et lite parti knurrende ballader med kun piano og ståbass var høydepunktet for meg, særlig med godlåter som The Briar And The Rose og Walzing Matilda, og allsang på Innocent When You Dream. Ekstranumrene var av religiøs art, det første Chocolate Jesus, sunget gjennom ropert, og siste låt var evangeliske Come On Up To The House. Tom Waits var hele tiden en krysning mellom burlesk cabarét-vert, tordnende svovelpredikant, flamboyant sirkusdirektør, godlynt stand-up-komiker, nyfrelst gospelsanger, og frekk gammel trickster-gubbe. Med glimt i øyet fremførte han sangen Cemetery Polka hvor en av verselinjene er "there ain't no pretty girls in France". Rimelig stilig ting å gjøre når du er i Paris, skulle en tro. Det eneste som spolerte konserten noenlunde for meg var at jeg var sykt sulten og at alt vannet jeg hadde drukket hele dagen gjerne ville lates akkurat da.
Etter konserten dro vi på den nærmeste restauranten, som het Indiana. Der hadde de amerikansk-inspirert mat, og glade og lykkelige bestilte vi friterte kyllingstrimler med barbecuesaus og pommes frites, samt en pitcher med Heineken. Servitrisen vår fikk kjeft i alle gjesters påhør av en annen servitør, uten at vi fikk med oss helt hvorfor, samt at gjestene hun liksom skulle ha gjort noe galt mot satt og gjentok "men det er ikke så farlig!". Vi ga henne uansett ekstra med tips etterpå fordi vi syntes synd på henne. Indiana anbefales til alle som skal til Paris men ikke er så interessert i blåmuggost og snegler. Ta den rosa metrolinjen (nummer åtte) eller den gusjegule (linje nummer ni) og gå av på Bonne Nouvelle, så skal Indiana ligge like i nærheten. Den ligger omtrent rett over gaten fra Le Grand Rex.
Stay tuned for neste dags eventyrlige oppsummering. I morgen: Louvre, Muscad, crème brûlée, rulleskøyter, og hyppig bruk av "iddiotboka".
torsdag 29. mai 2008
Paris Waits
Når du tror at mirakler ikke lenger er mulige, når alt håp er ute, se ikke lenger enn hit: Tom Waits spiller konsert i Paris 24. juli, og jeg har billetter, takket være en kjæreste gitt av all verdens kobinerte gode makter og servert på sølvfat med roser og fioler. Ikke bokstavelig talt, men du skjønner tegninga.
Paris er av mange kategorisert som verdens mest romantiske by. En kan si hva man vil om det, men at den er mer romantisk enn Lillestrøm kan vi i hvert fall stort sett være enige om. For meg kunne gjerne turen gått annetstedshen; så lenge Tom Waits er der, og jeg er der samtidig, sammen med kjæresten min, så kan det være det samme. Da kan det like gjerne være på torget i Steinkjer for alt jeg bryr meg.
Jeg skal ikke si så mye om Tom Waits annet enn at han er en stygg og bråkete gammel mann som lager den mest geniale musikken jeg noen gang har opplevd. Dette er bisarre greier man kan le og gråte av, gjerne samtidig, og gjerne mens man er full. Man skal gjerne danse også, parvis, en litt for ukontrollert fylletango. Det skal lukte litt sigarettrøyk i lokalet. Litt svette. Sminke skal klines utover og hår skal bustes. Det skal være hatter. Skal man pule, skal det være stygt og realistisk, men helhjertet. Det er mulig dette høres i overkant ut, men jeg får denne følelsen hver gang jeg lytter til den rustne blenderstemmen, håndsaga, som stemmen til en engel som har vært død litt for lenge. Det er vakkert. På sitt vis.
Imens jeg gleder meg til konserten kan jeg jo også meddele at jeg kanskje skal i streik i uka som kommer. Ikke like spennende som Paris. Egentlig synes jeg de kunne spart seg å ta meg ut i strek nå, når jeg endelig sitter i et vikariat jeg virkelig trives i. Rettferdighet i verden? Nå nei du.
Enda en tannlegetime ble det også. Denne gangen til en tannkirurg som kan operere ut visdomstennene mine. Jeg lurer på om de noen gang tar høyde for at de svarte røntgenplatene de stapper inn i gapet på en kanskje muligens er litt for store for, tja, la oss si halve befolkningen? Jeg brekker meg bare jeg ser en sånn en. Dette resulterte da i at jeg måtte betale ekstra for å få puttet hodet inn i en maskin, stå på skrå og holde meg fast i et håndtak mens jeg bet i en pinne, for så å få hele maskinen til å snurre rundt hodet mitt som en annen mixmaster. "Har du klaustrofobi?" spurte pleieren. Nei, jeg har ikke det. Eller, jo, men ikke så ille. Likevel ble jeg litt bekymret av at "laserstrålene ikke gikk der de skulle" eller hva pokker. Det kan umulig være sunt.
Prisoverslaget kom på 2300 spenn for en lusen, inngrodd tann. Inkludert sterke smertestillende tabletter og en flaske munnskyll. Joda, jeg skal til Paris, jeg skal se Tom Waits, men jeg skal åpenbart ikke spise. Eller bo i noe annet enn en pappeske. Heldigvis har kjæresten min penger til sånt, enn så lenge. Nå har han jo investert så mye i meg at han taper penger på å eventuelt dumpe meg, og det er jeg jo ganske fornøyd med.
Paris er av mange kategorisert som verdens mest romantiske by. En kan si hva man vil om det, men at den er mer romantisk enn Lillestrøm kan vi i hvert fall stort sett være enige om. For meg kunne gjerne turen gått annetstedshen; så lenge Tom Waits er der, og jeg er der samtidig, sammen med kjæresten min, så kan det være det samme. Da kan det like gjerne være på torget i Steinkjer for alt jeg bryr meg.
Jeg skal ikke si så mye om Tom Waits annet enn at han er en stygg og bråkete gammel mann som lager den mest geniale musikken jeg noen gang har opplevd. Dette er bisarre greier man kan le og gråte av, gjerne samtidig, og gjerne mens man er full. Man skal gjerne danse også, parvis, en litt for ukontrollert fylletango. Det skal lukte litt sigarettrøyk i lokalet. Litt svette. Sminke skal klines utover og hår skal bustes. Det skal være hatter. Skal man pule, skal det være stygt og realistisk, men helhjertet. Det er mulig dette høres i overkant ut, men jeg får denne følelsen hver gang jeg lytter til den rustne blenderstemmen, håndsaga, som stemmen til en engel som har vært død litt for lenge. Det er vakkert. På sitt vis.
Imens jeg gleder meg til konserten kan jeg jo også meddele at jeg kanskje skal i streik i uka som kommer. Ikke like spennende som Paris. Egentlig synes jeg de kunne spart seg å ta meg ut i strek nå, når jeg endelig sitter i et vikariat jeg virkelig trives i. Rettferdighet i verden? Nå nei du.
Enda en tannlegetime ble det også. Denne gangen til en tannkirurg som kan operere ut visdomstennene mine. Jeg lurer på om de noen gang tar høyde for at de svarte røntgenplatene de stapper inn i gapet på en kanskje muligens er litt for store for, tja, la oss si halve befolkningen? Jeg brekker meg bare jeg ser en sånn en. Dette resulterte da i at jeg måtte betale ekstra for å få puttet hodet inn i en maskin, stå på skrå og holde meg fast i et håndtak mens jeg bet i en pinne, for så å få hele maskinen til å snurre rundt hodet mitt som en annen mixmaster. "Har du klaustrofobi?" spurte pleieren. Nei, jeg har ikke det. Eller, jo, men ikke så ille. Likevel ble jeg litt bekymret av at "laserstrålene ikke gikk der de skulle" eller hva pokker. Det kan umulig være sunt.
Prisoverslaget kom på 2300 spenn for en lusen, inngrodd tann. Inkludert sterke smertestillende tabletter og en flaske munnskyll. Joda, jeg skal til Paris, jeg skal se Tom Waits, men jeg skal åpenbart ikke spise. Eller bo i noe annet enn en pappeske. Heldigvis har kjæresten min penger til sånt, enn så lenge. Nå har han jo investert så mye i meg at han taper penger på å eventuelt dumpe meg, og det er jeg jo ganske fornøyd med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
