Alenemødre mot innføring av fargekoding på kattemat!

Okay, Fjesbok! You had me at hello. Nå, derimot... er jeg ikke så sikker lenger. Jeg innbiller meg at jeg i løpet av de siste to ukene har fått den samme jævla invitasjonen til den samme jævla Facebook-gruppa minst tre ganger, muligens til og med av den samme personen. Jeg er litt usikker på det siste punktet. Nei, jeg er ikke interessert i å være med på enda en "Til minne om..."-gruppe dedikert til en kreftsyk unge jeg ikke kjenner. Ja, det er trist at han fikk kreft, og jeg sympatiserer, men hva pokker har det med meg å gjøre? Hvis jeg melder meg inn i gruppa føler jeg meg som en inntrenger i livet til familien til denne ukjente ungen, men hvis jeg ikke gjør det føler jeg meg stigmatisert som usympatisk, kald, og følelsesløs. La meg for pokker være i fred! ...men det kan man ikke si, kan man vel? Er man først med på leken, må man smake steken. Ikke at jeg skjønner hvordan det skal låte logisk. For det første har jeg ikke noe imot stek, og hva pokker har middagsmat med leking å gjøre? Nåvel.

Jeg kom til å tenke på dette fordi jeg har vært i England nå i snart fem dager, og kun vært på nett noen få timer i løpet av denne tiden. De gangene jeg har logget meg på Fjesbok, har jeg blitt møtt med noen meningsløse invitasjoner og lite annet. Likevel vender jeg tilbake. Det er som en heroinist som ikke lenger får sin "high", men kun bruker for å komme seg igjennom dagene.

Ellers har jeg deltatt på påskefestligheter i engelsk stil. Vi har sittet på et pledd og rullet malte, kokte egg ned en bakke. Det var om å gjøre å komme lengst. Jeg kom alltid nesten lengst, men ikke lengst. Egget mitt overlevde ganske lenge, men til slutt spratt plommen ut og egget ble erklært dødt. Kjæresten sitt egg ble spist av en forbipasserende golden retriever. Jeg har også spist lunsj i en herlig vårgrønn hage, i solskinnet, og smakt clotted cream for første gang i mitt liv, på nystekte scones. Det var ikke verst. Slett ikke.

Forkjølelsen min har blitt verre, dog. Jeg har sår hals og det kjennes ut som om jeg skal kaste opp hvert øyeblikk (uten at jeg er kvalm, bare fordi det kiler i halsen). Jeg har brukt en hel hurv med pund på Lemsip og Strepsils. For første gang på et par år har jeg gått med palestinaskjerfet mitt på meg konstant i flere dager, bare tatt det av når jeg skulle sove. I morgen skal vi kjøre forbi Stonehenge og se på Englands høyeste kirkespir. Jeg savner Norge litt, men bare litt. Vi spiller brettspill med engelskmenn og diskuterer reglene på norsk. Life is good.

Dødens lamunger

Dette innlegget er på engelsk. Bloggen min er vanligvis ikke på engelsk, men dette innlegget er det av en grunn.

For those of you who have seen this website and were shocked and in horror of the cruel fate of this lamb; worry no more! He is saved! I, personally, managed to release him from his cruel prison and he is now in refuge with people who love his backwards ear.

Here is a photo of him celebrating his freedom.

Robin Hood var laiver

Noe av det morsomme med å bo på et leierom i Oslo var å ha tilgang på massevis av TV-kanaler. Hjemme har vi ikke egentlig noe særlig til signal, og dermed blir det til at vi ikke ser på noen kanaler i det hele tatt. Vi ser dvd, laster ned filmer og TV-serier, eller ser nett-TV. Jaja, vi stjeler sikkert livsverket til en del fattige TV-serie-produsenter, men til gjengjeld kan jeg si at jeg kjøper faktisk det beste av det jeg ser - når jeg har råd.

Etter det jeg har oppdaget er den en kanal som heter Viasat 4. Den har en liten gullrekke på ettermiddagstid som består av Futurama, Family Guy, og en dobbel The Simpsons. Kanalen sender også perler som Stargate SG-1 og Chuck. Det jeg derimot merket meg mest ved da jeg satt plantet i det matpapiraktige sengeteppet og zappet mellom kanalene, var den fantastisk elendige serien The New Adventures of Robin Hood fra 1997. Det første som slo meg var at skuespillerne hadde like mye innlevelse som en stabel med vedkubber. Sannsynligvis er det snakk om skuespillere som uansett ikke får noen større jobber; de vet at de er håpløst washed out, noen av dem har kanskje begynt å pepre snuten eller drikke tett for å glemme. Det tragiske i å leve et liv som skuespiller blir først åpenbart når man er nødt til å si fraser som "Robin Hood! We meet at last!" i en litt flat stemme mens man lurer på om nylontangaen er årsaken til det gufne utslettet man har fått i skrittet og slitt mye med de siste ukene.

Det andre som fascinerte meg med serien var at sminkørene og stylistene hadde ringt 80-tallet for å få noen hete tips. De fleste (unntatt broder Tuck) hadde digert Mötley Crüe-hår med plass nok til å gjemme en frossen kylling. For det tredje: Robin Hood og hele kostebinderiet var åpenbart laivere. Ikke bare det, de var cheap ass laivere som lager kostymene sine av biter av de nylonbaserte Halloween-kostymene man får kjøpt på Nille. Jeg har allerede nevnt noe om en nylontanga. Jepp, det var voksne menn der med pelskrave, hestehale og nylontanga. Jeg lurer med skrekkblandet fryd hva som ville skjedd dersom en av skuespillerne kom litt for nære bålet, det er 50-50 hva som ville tatt fyr først; håret eller klærne. Jeg tror jaggu meg bålet var det eneste de hadde på settet som ikke var glorete og iøynefallende falskt på noe vis. For å summere det opp: Jeg har sett pornofilmer med større kostymebudsjett.

Det var lite tvil om hvem som var onde og gode i serien, i det minste. De onde hadde leopardmønstrete plastkorsetter og hellebarder skåret ut i aluminium av en tolvåring på sløyden. De hadde stirrende, oppsperrede øyne og kvinnene hadde knallrød leppestift. De gode hadde sterke farger på klærne og var generelt penere. De pene børster håret sitt, de slemme går til en full frisør som klipper det rart. Episoden jeg så handlet om at en onding hadde rekruttert slåssetryner til hæren sin. Det gjorde han på den måten at han fikk dem til å dukke opp i borgen sin og slåss i tvekamper til døden. "Bare de beste ovelever, og blir soldater hos meg!" Yeah, whatever. Det er sikkert kjempelurt å få soldatene du rekrutterer til å myrde hverandre, så slipper fienden å gjøre det, lizzm. De hadde en slåssering, og mellom kampene gikk det - I kid you not - en dame kledd i gullbikini rundt inne i ringen og holdt opp et skilt med rundenummer på. De hadde til og med en ond dverg i cowboyhatt(!) som tok imot veddemål fra tilskuerne. Spilt av en ordentlig dverg! Som også var ond, forøvrig (i serien, sikkert ikke på ordentlig).

Episodens dilemma var at Lille John følte seg underlegen i Robin Hoods gjeng, og dro til ondingen for å briljere i tvekampen. Selvsagt ville han ikke drepe motstanderne sine, og da måtte Robin Hood trå til med sin akrobatiske slåssestil hentet rett fra Snikende Ullteppe, Hoppende Giraff for å redde idioten. Det var nok mange engelske landevieisrøvere som kunne judo på den tiden. Den onde what's-his-face hadde også fanget mentoren til Robin Hood, en eldre kar med ninjaskills og marginalt bedre skuespillertalent. Han måtte reddes av Robin Hood mens Lady Marian, en veritabel Elektra-kopi i rød skimpy læroutfit slåss til døden med en blåmalt afrokjerring med pappmasjéøks. Jeg synes det beste med hele episoden var denne kampen, hvor Lady Marian wuxia-hopper opp på en balkong, rapper en pisk fra en av tilskuerne (pisken ser forøvrig ut som et helt vanlig hamptau), og fanger den blåmalte afrokjerringa med pisken før hun på én meters avstand slenger vedkommende opp i balkongen med full kraft så skurken faller livløs til jorden. Snakk om heroisk - eventuelt totalt og fullstendig skrotnisseri. Jeg satt med åpen munn og bivånet dette makkverket av en TV-serie, trollbundet av dens mangel på både talent og budsjett. Det er som om noen har tatt en støvsuger med seg inn på settet i den hensikt å sluke til seg alle pengene i budsjettet mens alle andre er opptatt med å friske opp hårsprayen mellom scenene, men at støvsugeren også har greid å sluke til seg alt talent og all entusiasme i tillegg. Sjelden har jeg sett skuespillere med mindre glimt i øyet. I stedet har de en matt glans der som vitner om et (sannsynligvis) jevnlig inntak av alkohol og en mangel på vilje og lyst til å leve videre. Stakkars jævler.

Men nå er jeg altså hjemme. Trondheim, jeg har savnet deg, og hører du har savnet meg. Det er et gjensidig platonisk kjærlighetsforhold. Selv om jeg flørter med Oslo. Oslo kan skjenke meg full og sjarmere meg any day, men det er Trondheim jeg vender tilbake til. My one true love, i geografisk forstand.

My hovercraft is full of eels

In honor of my friend Jen's birthday yesterday (and the fact that she's normally only somewhat able to read my teriffic rants in Norwegian) I shall write part of my blog in English today. I've been invited to her house this evening to drink beers and jump on the trampoline in their garden. Despite having socialized so much that I'm actually sick of people (except over the internet, where I can choose when to reply to their approaches and thus find it acceptable), I look forward to this party. (Yes, I'm introvert, and at times I just suck at interacting with people without getting grumpy - it's got nothing to do with the people, mind, it's just the way things are. My dad is somewhat the same.) A shame that Vero is still out of town. I think I received a text message from her that woke me up around ten this morning, but seeing as I went to sleep in the ungodly hours (around five in the morning), I promptly ignored it and went back to sleep. Poor Vero. I shall have to send her a consolidation message somewhere along the lines of "I was asleep, sorry to hear you're gonna be gone until Monday and everything." There. Done.

Yesterday I spent helping my sister move. That is, I didn't really do anything, I just went along for the ride. My mom brought her car and was going to take an old table back with her that's been in the family for decades. My sister wants to throw all her furniture away because she's moving to Kent (yes, that's in England) this autumn, to attend Rose Bruford College. So I got a nice bookshelf, and some thingimibobs that she wasn't too keen on bringing and wanted to give away: A packet of tea that smelled like henna in a pretty bag (which I threw away and kept the bag), a jingly fake-jewelry belly dancer belt (goes great with certain larping costumes), and a feather duster that looks really sexy and actually works. Hurrah! Then we went for pizza and had some ice cream, my mom bought my sister a jacket, and she had to ride in the trunk whenever we drove somewhere because my mom had taken the back seats out of the car to be able to load furniture in there, and I rode shotgun the whole time.

Language alert: Switching to Norwegian.

I dag er det bursdagen til faren min. Han er i Sverige akkurat nå, men kommer til byen i løpet av kvelden. I morgen skal vi feire litt, kanskje med en kake. Faren min elsker kake. Det betyr sannsynligvis at jeg burde bake den i dag, siden jeg skal på fest i kveld og sannsynligvis ikke har lyst til å en gang tenke på kakedeig i morgen formiddag, men pytt sann. I dag gidder jeg ikke. Men i morgen blir det ordning! Gratulerer med dagen, pappa. Er du ikke stolt over den late datteren din?

Forøvrig har tittelen på innlegget ingenting med noe som helst å gjøre. Jo, forresten, jeg tenkte det som et spill over språkbarrierene, men så kokte det litt bort. Særlig siden det egentlig ikke er så voldsomme språkbarrierer.

Tannleger og spørreundersøkelser

Min første skikkelige tannlegetime på ni år var overstått for vel førti minutter siden, og jeg kan fortsatt ikke føle tunga mi. To store, dype hull i en jeksel er nå behørlig fikset og fylt med noe dritt som sikkert viser seg å være giftig om tyve år. Jeg har en ny time om under en uke, for å ta de neste to. Deretter skal jeg trekke tolvårsjekselen min og fikse enda et hull. Kontoen min gråter allerede. Heldigvis har foreldrene mine bestemt seg for å betale meg 5000 kroner tilsammen for å faktisk få orden på kjeften. Så jeg lider ingen nød enda.

Det verste ved å være til tannlegen er - for meg - å ikke vite hva som foregår. Man er totalt lammet, kan ikke svelge fordi man ligger opp ned, kjeften renner full av vann og tannfragmenter, og man lurer på når fyren med hele hånda inne i kjeften din skal lette på håndleddet som ligger så perfekt til og blokkerer neseborene dine, sånn at man kan puste. Kudos til tannleger som kan jobben sin, for all del, men jeg liker ikke å gå dit noe bedre fordet.

Lange remser med spørsmål som man poster i bloggen sin (på engelsk ofte kalt Memes eller Questionnaires) er jeg av en eller annen merkelig grunn ganske glad i. Jeg rappet nettopp en slik remse fra Jen, som holder til på LiveJournal (se "Blogger jeg leser" på kanten her), oversatte skiten, og beholdt også den engelske utgaven i alle tilfeller.


1) Er du for tiden i et fast forhold?

2) Hva drømte du om å bli da du vokste opp?

3) Hvilket talent skulle du ønske du hadde?

4) Hvis jeg kjøpte noe å drikke til deg, hva ville det være?

5) Yndlingsgrønnsak?

6) Hvilken bok var den siste du leste?

7) Hvilket stjernetegn er du?

8) Tatoveringer og/eller piercinger? Hvor?

9) Styggeste uvane?

10) Hvis du så meg gå ned gata, ville du tilby meg å sitte på?

11) Yndlingssport?

12) Er du negativ eller positiv?

13) Hva ville du gjort hvis du satt fast i heisen sammen med meg?

14) Det verste som har skjedd deg noengang?

15) Gi meg en merkelig sannhet om deg selv.

16) Kjæledyr?

17) Enn om jeg kom innom hos deg uanmeldt?

18) Ditt førsteinntrykk av meg?

19) Klovner: Søte eller skumle?

20) Hvis du skulle endre en ting på utseendet ditt, hva ville det vært?

21) Ville du vært min medsammensvorne eller min samvittighet?

22) Øyenfarge?

23) Har du vært arrestert noen gang?

24) Brus på flaske eller boks?

25) Hvis du vant 50 000 kroner, hva ville du brukt dem på?

27) Hvor liker du best å henge?

28) Tror du på spøkelser?

29) Hva liker du best å gjøre på fritiden?

30) Banner du mye?

31) Hva irriterer deg mest/føler du mest for å rette på?

32) Hvordan vil du beskrive deg selv i ett ord?

33) Tror du på/setter du pris på romantikk?

35) Tror du på gud?

36) Vil du poste disse spørsmålene i din blogg så jeg kan gjøre det samme tilbake?

And now in English:

1) Are you currently in a serious relationship?

2) What was your dream growing up?

3) What talent do you wish you had?

4) If I bought you a drink what would it be?

5) Favorite vegetable?

6) What was the last book you read?

7) What zodiac sign are you?

8) Any Tattoos and/or Piercings? Explain where.

9) Worst Habit?

10) If you saw me walking down the street, would you offer me a ride?

11) What is your favorite sport?

12) Do you have a Negative or Optimistic attitude?

13) What would you do if you were stuck in an elevator with me?

14) Worst thing to ever happen to you?

15) Tell me one weird fact about you.

16) Do you have any pets?

17) What if i showed up at your house unexpectedly?

18) What was your first impression of me?

19) Do you think clowns are cute or scary?

20) If you could change one thing about how you look, what would it be?

21) Would you be my crime partner or my conscience?

22) What color eyes do you have?

23) Ever been arrested?

24) Bottle or can soda?

25) If you won $10,000 today, what would you do with it?

27) What's your favorite place to hang at?

28) Do you believe in ghosts?

29) Favorite thing to do in your spare time?

30) Do you swear a lot?

31) Biggest pet peeve?

32) In one word, how would you describe yourself?

33) Do you believe/appreciate romance?

35) Do you believe in God?

36) Will you repost this so I can fill it out and do the same for you?