Suit up

På lørdag feiret både kjæresten min og en venninne bursdag samtidig. Vi drakk øl sammen, ganske mange, på Trondheims eminente utested Nabo'n (Den Gode Nabo). Etter en del tull med bordreservasjonene fikk noen av oss flyttet oss fra bordet like ved utgangsdøren (der vi ble sittende midt i minusgrader-trekken), og fikk byttet med en gjeng dresskledde smørkjaker med fiffedialekt.

Jeg vet ikke hva det er - mulig det har noe med min raddis-oppvekst å gjøre - men jeg tåler ikke fiff. Vanskelig å være sånn når min egen farmor er litt fiffete, jeg vet - men likevel. Snobb får meg til å miste appetitten på... tja. Livet, egentlig. Og det var en hel gjeng av dem på Nabo'n på lørdag. Likt for dem alle var fettsleik, dresser som, om de ikke var dyre, så så de i alle fall dyre ut - og spisse sko med hullmønster i læret. Mansjettknapper, slips, the works. Jeg fikk litt brekninger. Det er noe med stilen, så vel som væremåten som denne stilen impliserer, som får trusene mine til å knytte seg, for å bruke et vel oversatt engelsk uttrykk. Noe med å kle seg for like mye penger som man kan bruke til å bygge en barneklinikk i Kenya, liksom.

Fullstendig krupp fikk jeg dog ikke før jeg stilte meg i kø for å kjøpe en pils, og det kun var én dress-reke foran meg i køen, og han presterte å bruke en halvtime. Først for å forklare hva han ville ha. Deretter for å presisere nøyaktig hvordan akkurat han ville ha det, som avvek fra normen. Deretter, når det viste seg at Nabo'n ikke hadde det han ba om, ba han om noe annet som krevde minst like lang forklaring. Jeg ga opp og gikk tilbake til bordet mitt lenge før han var ferdig, mens jeg knyttet de små nevene mine og undertrykte trangen til å kvele åndsingen. Hendene mine var vel uansett for små til å rekke rundt hvalrosshalsen hans, men mordlyst kan være vanskelig å holde tilbake noen ganger.

Ja, og så fant jeg et såkalt meme på en annen blogg, og bestemte meg for å gjennomføre det. Her er resultatet:

Fem navn som brukes på deg:

1. Gru, på norske nettfora
2. SmallChange, på deviantArt
3. Hobbitfingra
4. Papaya
5. Buz (tidvis Buz #1)

Tre ting du har på deg akkurat nå:

1. Svart kordfløyelsbukse
2. Svart topp
3. Svart hettejakke

To ting du ønsker deg akkurat nå:

1. Et glass vann
2. En klem

Tre personer som kommer til å gjøre dette memet:

1. Vero
2. ?
3. ?
(Jeg vet ikke om noen fler som både holder en blogg og som gidder å gjøre sånt.)

To ting du gjorde i går:

1. Besøkte en venninne
2. Gikk til fots fra Byåsen til Møllenberg

To ting du har spist i dag:

1. Tunfisksalat
2. Baconcrisp

To personer du sist snakket med på telefonen:

1. Søsteren min
2. En kompis av kjæresten min

To ting du skal gjøre i morgen:

1. Besøke søsteren min etter at hun har tatt mandlene (au au au)
2. Kjøpe en julegave

To lengste bilturer:

1. Taxituren (i sommer) hjem til hotellet fra Paris sentrum, sjåføren kjørte feil og jeg måtte på do hele veien
2. Taxituren (i fjor sommer) fra flyplassen i Barcelona og inn til selve byen, sjåføren var gal og kjørte som om han skulle vinne et løp, mens han røykte ut vinduet og pratet ustanselig i mobilen (ikke handsfree)

To av dine yndlingsdrikker:

1. Pepsi Max
2. Øl

Feh

Jeg er ikke i perlehumør. Jeg er i det hele tatt i litt råttent humør, faktisk. Til tross for at jeg har fått kjøpt billig, billig bomullsstoff til laiv-kostymet mitt og faktisk får det sydd i stedet for å måtte bale med nål og tråd på egen labb. Det kan ha noe å gjøre med at jeg sto opp litt før tolv og ikke spiste frokost før etter tre. Det kan ha noe å gjøre med varmen, for det er sykt varmt fremdeles. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har utrolig lite penger, og at jeg mistet/ble frastjålet 100 av dem i løpet av dagen mens jeg gikk rundt i sentrum for å se etter solbriller og på Hysterisk Marked for å se etter laivkompatible gjenstander. Det kan ha noe å gjøre med at jeg krangler mye med kjæresten for tiden, bare om småting, alltid om småting, konstant, og det er dårlig stemning, og rotete, og varmt, og kanskje PC'en min ikke kan berges, den med alle skriveriene mine lagret på, romanprosjekter og bilder og tegninger og jeg vet ikke hva. Og jeg brant nesten maten da jeg fikk i oppdrag å lage middag. Jeg er sur og grinete og litt trist.

Fjerde dag i Paris: Turen gikk til Notre Dame, hvor vi ikke gadd å gå opp i tårnene, men holdt oss på bakkenivå og kikket i skattkammeret på den runde dingsen der visstnok Jesu tornekrone skal være lagret inni. En hurv med monstranser inneholdt bein og tenner og til og med en diger lårknokkel av diverse helgener. Noe klær skulle liksom være kjortelen til en eller annen hellig person.

Etter Notre Dame møtte vi to kompiser som skulle "overta" kjæresten for meg da jeg skulle reise dagen etter. Vi hadde spekulert en stund på om noen av dem kunne fransk, og det viste seg at det kunne de ikke, nei. Kjæresten min, som såvidt sto i tysk på videregående og aldri før hadde satt sine bein i fransk, måtte da trå til som språkekspert etter at jeg hadde reist. Etter at vi hadde spist sammen med kompisene dro de videre til hotellet, og vi ruslet oppover mot jøde/homse/shoppingstrøket som jeg ikke husker navnet på. Der var det massevis av koselige og fancy små sjapper som vi stort sett gikk forbi - enten fordi de var stengt, eller fordi det var kø. Vi stakk innom en sykt avansert sjokoladebutikk hvor alt kostet skjorta, og deretter gikk vi på en isbar og kjøpte vannmelonsorbet (fantastisk!).

Kvelden gikk med på å lokalisere Le Grand Café, og bestille treretters middag. Le Grand Café kan mildt sagt anbefales. Døgnåpen, GOD service, bra mat, og skjønne lokaler. Art Deco hele veien, kelnere i dress og tversover som snakker engelsk, og man blir gitt god tid på å bestemme seg for retter og desserter. Treretters-ordningen vi bestilte var faktisk heller ikke særlig dyr.

Da vi skulle bestille biff som hovedrett, fikk vi også brukt det franske uttrykket "à point" som betyr "ved punktet" og anerkjennes som den beste måten å steke en biff på. Ikke for blodig, ikke for stekt, men altså "ved punktet". Kelneren ble så glad da vi brukte det uttrykket at han smilte hjertelig. Melonsuppe til forrett var forøvrig fantastisk; ikke så tjukk at den mettet for mye, frisk og kjølende, og ikke så søt slik at den kjentes som en dessert. Jeg ble litt skuffet over at deres crème brûlée var laget med bourbon, og valgte en mangomousse til dessert som ble litt for søt og klebrig. Hadde det vært mer av den hadde jeg sannsynligvis latt den være, men det var en liten porsjon, og da rakk det ikke å bli kvalmt. Jeg ble litt overrasket over at biffen med peppersaus ble servert med pommes frites, men det hadde jo tidligere vist seg at absolutt alt i Paris blir servert med pommes frites, nær sagt til og med iskremen, men det er kanskje en liten overdrivelse. Uansett har jeg fått nok av pommes frites for de neste månedene. Det kuleste på Le Grand Café var da jeg sa til kjæresten at jeg lurte på om vi kanskje skulle bestille mer vann, da en kelner passerte bordet vårt og offhandedly satte fra seg en vannkaraffel uten å se på oss og uten at han på forhånd og bare sekunder tidligere hadde kunnet forstå hva vi snakket om. Magisk!

Drosjeturen hjem var forsåvidt ikke fullt så magisk, siden sjåføren ikke snakket engelsk og tok feil av adressen til hotellet (på hotellets visittkort) slik at turen kostet oss 10 euro ekstra. I tillegg holdt jeg på å tisse meg ut etter at vi hadde begynt å kjøre fra den gale adressen, slik at da vi endelig kom til hotellet kunne jeg knapt gå uten å være redd for å springe lekk i bokstavelig forstand. Dette konkluderte aftenen. Mer i neste post.

Det er for mange misforståelser i verden.