Forbannet være...

...bygningsarbeidere. Om morgenen. I blokka vår. Som driller inn i betongen på en sånn måte at en skulle tro en ble vekt av en kjempe-karius-eller-baktus som hadde bestemt seg for å drille inn i knotten din og lage mousse av hjernen din med sin kjempe-drill/stavmikser. Jeg VET at klokka er over ni om morgenen og at det dermed ikke bryter med borettslagspolicy å lage bråk i oppgangen på en hverdag. Jeg VET at vi sannsynligvis gjorde oss skyldige i verre forbrytelser mot ro og fred den gangen vi pusset opp her. Det hjelper bare så lite når man ikke har sovet skikkelig på en uke.

...slikkepotter som knekker når man skal bruke dem til å lage tre forskjellige kaker med tusen forskjellige kremer og alt skal være gjort innen lørdag, men ikke for lang tid i forveien, for da blir kakene kjipe og seige og kremen får snerk. Så må man på Clahs Ohlsson og kjøpe ny. Som om det ikke er nok utgifter i verden.

...ridesentre. Visstnok.

Forsåvidt må det nevnes at jeg ikke egentlig forbanner bygningsarbeidere. De er uvurderlige, ofte. Men når jeg har sovet så lite som jeg jo har, så er det voldsomt lav terskel for mine utbrudd av frust og galle. Jeg er sliten, trøtt, føler meg småsjuk, kvalm, og med økende smerter i nakken og hodet. Veldig høylytt drilling i murvegg som bærer lyd langt og godt, er altså ikke medisin for meg. Snarere tvertom.

Jaja. Jeg får sove når jeg er død, da, åpenbart.