Er det bare meg, eller er det faktisk sånn at alle som har en iPhone er uoverordentlig klysete over det faktum? Det er ikke meningen å tråkke på noens tær; flere av mine veldig gode venner har en iPhone, og jeg er nå glad i dem uansett... men det er noe jeg har lagt merke til hver gang noen har snakket om å skaffe seg iPhone (eller at de har en): Hvor utrolig mye kulere den er enn alle andre ting i verden, inkludert kattunger, Star Wars, og haier med laserkanoner festet på hodet. Never mind at de veier mer enn mora di og må lades hvert kvarter, at man ikke kan ha på seg votter når man bruker dem (hvilket gjør dem ubrukelige i litt kaldt vær), og at hvis skjermen er føkkt, så er hele greia føkkt. Jeg hører også at man f.eks. ikke kan sende mms med dem, skjønt det er jo mindre viktig.
Problemet mitt ligger ikke i selve dingsen, egentlig. Den er sikkert fin og praktisk eller whatever. Jeg har sett kule apps, som terningkaster og GPS med temperaturmåler. Det er jo fett. Men det er altså noe med innstillingen til folk som kjøper den - noe bittelitt nedlatende, noe bittelitt oppblåst. Det er kanskje bare innbilning, på samme måte som jeg bare innbiller meg at butikkmannen ser ekstra mye på meg hver gang jeg kjøper dopapir. Jeg klarer bare ikke helt å shake følelsen. Det er som om de har en klubb som bare er til for andre som eier en "snidePhone", og alle andre er ikke helt opp til par. Som en annen kleskode: "Har du ikke en iPhone? Da kommer du ikke inn HER," lizzm.
Jaja. Det er vel bare meg. Jeg stikker gjerne iPhone-mistankene mine i samme tønne som "Jeg liker ikke kaffe latte" og "Spisse sko er kjempestygt". Det er nok mulig at jeg bare er helt hysterisk ujålete. Beklager, jålekopper, you're on your own.
Viser innlegg med etiketten jålete. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jålete. Vis alle innlegg
Abonner på:
Innlegg (Atom)