Mannedrap

...is on my mind. Sånn er det når man står opp møkkatidlig etter en kort natt med ekstremt dårlig søvn (for varmt med dyne, for kaldt uten, kjæreste som vrir seg), bare for å finne ut at bussen man skulle ta ikke kom før fem minutter senere enn man trodde, og dermed ikke korresponderer med den neste bussen man burde tatt fra sentrum for å komme seg dit man skal i tide. T-fitte-kortet mitt hadde selvsagt ikke fylt seg opp selv om jeg puttet penger på det for over en uke siden, og ikke hadde jeg småpenger på meg heller, så den barmhjertige-men-sure bussjåføren lot meg sitte på til sentrum hvor det finnes minibanker som spytter ut busspenger.

Fett nok. Det meste av dette kan jeg koke ned til min egen udugelighet, i og med at jeg kan klokken, men at den egenskapen tydeligvis går i glemmeboken hver gang jeg skal rekke en buss, og at jeg er for indoktrinert i busskort-modus etter mange år som student, at jeg aldri har småpenger. Dette kan jeg leve med, evt jobbe med for å få det til å bli bedre. Hvis jeg gidder. Så jeg kommer meg til sentrum, og lo and behold, den rette bussen står og venter på meg, og den har faktisk ikke gått ennå. Konge. Da trenger jeg bare å ta ut penger til å kjøpe billett.

Men nei. I et tilfelle av det ekspertene kaller "min type flaks" er minibanken på 7-11 ute av drift. Greit. Løpe videre til neste minibank, 20 meter oppi gaten. Den jævla fittetryneminibanken tar ikke kort fra Fokus. Neivel? Den tar altså ikke kort fra en av landets største føkkings banker. Jeg forbanner luremusminibanken med hele mitt hjerte idet jeg løper videre til neste. På dette tidspunktet har selvsagt bussen gått, men nå handler det om prinsippet, og om å rekke neste buss med hånden full av kronasjer. Det har vært litt for mange billettkontroller i det siste på den strekningen til at jeg tør å dra t-kort-bløffen og late som om jeg ikke visste at kortet ikke funker og dermed (som regel) få lov til å sitte på likevel. Jeg ankommer tredje minibank som også er ute av føkkings drift! Hva faen? Det er nå to minibanker igjen innenfor rimelig radius, og jeg løper til den første, og den spytter ut pengene mine som en lydig liten bikkje, og jeg river seddelen til meg og løper tilbake til bussholdeplassen mens jeg forbanner teknologien og det samfunnet som ikke klarer å bestemme seg for om det skal omfavne den eller ikke.

For det er en annen ting: Hvorfor i heiteste har bussene opplegg til t-idiot-kort, men ikke til annen betaling enn kontant? Hva med å føkkings trekke bankkort? For det første er det verdens mest upraktiske situasjon å havne i når man bipper et t-kort som har gått tomt uten et eneste jævla knyst av et forvarsel, og så står man der med lommer tomme for cash fordi man - i et så jævla opplyst teknosamfunn som det vi lever i i dag - har vokst fra å gå rundt med krøllete femtilapper og svette tiere på seg, når man i stedet kan ha en kjekk liten stålboks med minibankkortet i. Minibankkortet som man ikke kan bruke på bussen fordi... ja, hvorfor det, egentlig? Det finnes overhodet ingen grunn til dette annet enn for å gjøre livet upraktisk, flaut, og irriterende for byens befolkning. Ingen! Grunn! Overhodet! Det gir meg lyst til å finne en ansvarlig jeg kan rive hodet av, for så å benytte halsåpningen som avtrede.

Dersom dette fortsetter blir det GTA: Trondheim. Balltre, maskinpistol, helikopter, og blodig ran av TT-kontoret. Bare vent.

EDIT: Siden jeg skrev dette har selvsagt t-kortet prøvd å rævpule meg igjen. Ved innlogging for å se hvor mye som står på reisekontoen, får jeg beskjed om at passordet mitt er feil. Jasså? Jeg sjekker mailen min for å se om jeg kan ha lagret noe der. Der finner jeg fire mailer som alle er engangskoder fra t-kortet, fra tidligere slike innloggingsforsøk. Fire! Og jeg vet med sikkerhet at jeg alltid bytter til standardpassord på slike innlogginger, så det vil si at jeg har byttet til standardpassordet mitt fire føkkings ganger uten at det har hatt noen betydning som helst, for neste gang jeg skal logge inn, så må jeg få tilsendt en ny helvetes engangskode, for så å bytte tilbake til det samme jævla passordet for femte gang! Hver gang!

Ikke nok med det, men når man bestiller engangspassord på denne måten, pleier det å gå rimelig raskt. Men ikke fra t-kort, nei, du verden! De har jo greid å gjøre meg forbannet hele tiden frem til nå, why change a winning streak? Der kommer det ikke mail når man har bruk for det, og det tas ikke hensyn til at når man nettopp prøvde å logge inn på kontoen sin så kan det hende at det er fordi man trengte å gjøre det akkurat nå. Nå! Ikke om en føkkings uke!

Jeg kommer til å dø ung av sprengte blodkar i hjernen.

Breiflabb overaaaalt

Så har jeg nettopp kommet hjem etter en femdagerstur til Bergen. Hvorfor Bergen? Tja. Laiv. Laiving i Bergen har jeg udelt positiv erfaring med, så det anbefales sterkt, dersom du har slike legninger. Forrige gang jeg var på bergenslaiv var jeg jo for så vidt ikke en gang innom selve byen, så denne gangen var det litt digg å ha mesteparten av mandagen til å fjase rundt på kafé sammen med lokale venner med sjarmerende skarring. Vi overnattet hos en trøndervenninne oppe ved Brann Stadion (der er det forøvrig en nydelig liten park like ovenfor), fikk middag både på søndag og mandag, og pratet trønderlaiv i mange timer. Linsesuppe med chili og sitron er forøvrig good eatin'.

Det deiligste med bergensoppholdet var at været var tidvis mye mer vårlig enn i Trondheim. Det var ikke bedre vær per se, siden det på et tidspunkt virket som om selve syndefloden skulle komme med sine førti dager regn i økonomipakke, dvs komprimert ned til tre timer, men det var mildere og det lå ikke snø noe annet sted enn på fjelltoppene rundt. Jeg fikk endelig se bare veier, og snøklokker og krokus vokste om kapp i grøntområdene. Det varmet et trønderhjerte som har vært pakket i møkkete hålk-is på snart fjerde måneden. Nabolaget til venninna vår var også fullt av søte små hundevalper, og på mandagen gikk vi på en kafé i sentrum som hadde to typer sjokoladekonfektkake og veldig god kaffe. Kaféen heter Erna, og ligger litt ovenfor Torgallmenningen.

Selvsagt er ikke Bergen perfekt, slik det gjerne er med mange ting. Da vi skulle ta buss og spurte om hva holdeplassen vi skulle av på het, fikk vi vite at holdeplassene ikke har navn. In the sweet words of Virgin Mary; "Come again?" Bussene har nummer, men holdeplassene har verken nummer eller navn, og det er derfor ganske vanskelig å vite hvor og når man skal av eller på. Et lite helvete for besøkende med akutt bussbehov, med andre ord. Spør du meg er det kanskje den dårligste avgjørelsen siden mor og far Jensen fant ut at de skulle lage lille Siv. Heldigvis skulle vi ikke reise så mange steder med buss, men det var et stressmoment jeg kan klare meg uten når jeg befinner meg i fremmed by.

Ellers må jeg si at jeg ikke forstår meg på folk som disser bergensdialektene. For meg er det nemlig udelt sjarmerende å høre på skarring, konsekvente -en-endelser, og dårlige forsøk på å snakke trøndersk. Bergenslaivere: I loves ya good.

I'm going straight to the top

Jada, jeg er ferdig med å grine (ikke ett ord fra deg, hører du!). Utrolig hva litt stress og litt Xbox og litt Family Guy kan fikse. Og et lite mantra for fred (takk, Matthijs, du aner ikke hvor mye det faktisk hjalp). Som noen sikkert aner, er mye av tristessen forårsaket av uendelige forum-debatter mot (og med) folk med dårlig holdning. Nuff said.

I forgårs ble jeg oppringt en halvtime før midnatt med spørsmål om jeg kunne ta to timer undervisning på den andre siden av byen morgenen etter. Undervisningsstart: Null åtte null null. Gruæh. Så jeg sa først nei, grunnet mitt elendige humør og midlertidige inkapabilitet til å ta noe som helst opp i noe annet enn absolutt verste mening. Deretter fikk jeg skyldfølelse, ringte tilbake, og sa ja likevel. Deretter fikk jeg ikke sove i noen timer, og så sto jeg opp halv sju for å rekke to busser til arbeidsstedet. Turen kom til å koste meg 30 spenn hver vei, siden T-fitte-kortet mitt ikke klarer å fylle seg opp selv om det hadde vært fysisk mulig å stappe kronestykker inn i selve plastbiten. Jeg hadde fått beskjed om at den vanlige læreren heller ikke hadde lagt igjen noe undervisningsopplegg, så alt måtte improviseres. Gruæh igjen.

Så jeg sitter på bussen, og midtveis får jeg ny beskjed fra skolen om at timene utgår, men at jeg får betalt for dem. Score! Så jeg hopper av bussen, løper over på andre siden av veien, og tar neste buss rett hjem igjen. På samme bussbillett! 30 spenn spart. Det er karma som belønner meg for min smerte, jeg er sikker på det. Eller, smerte og smerte... "Pain is temporary, glory is eternal," hører jeg de sier. Eller noe sånt. Hvem nå "de" er.

Så, in short, jeg er ikke sur lenger. Jeg har fått avreagert, og det går ganske bra. Jeg drikker brus og spiller Lost Odyssey om igjen på Xboxen for å få gamerpoints på gamerprofilen min (jeg får nesten litt vondt av hvor nerdete det er), og ellers har jeg begynt å skrive bok. Det går langsomt fremover. Som en Iberiasnegl. snart er det Firefly-laiv også. Makan til velstand.

Til de som eventuelt leser denne bloggen (og anser dere som venner av meg): Jeg elsker dere (men ikke på den måten, med mindre du er kjæresten min), jeg setter pris på dere, dere er mitt livs lommelykt i en ellers skrekkelig og Chtulhuesque virkelighet, vannet i enden av ørkenen, løkken i enden av tauet(!), og alle andre gromme ting jeg kan komme på men ikke gidder å nevne.

She is back.

Karve og diesel

Kjøpt adventskalender enda? For all del, ikke kjøp "Jessy" julekalender for 2008 (det er bilde av en hest på forsiden). Broren til kjæresten min kjøpte en til ham på tøys, og sjokoladen smaker smør og salt, med en distinkt ettersmak av karve og diesel. Jeg kødder ikke. Jeg kødder faen ikke.

Men det er ikke dette jeg skal rante om i dag. Det er t-kortet. T-kortet er et kort som man kan bruke som betaling på buss og annen offentlig transport i Trondheim og omegn. Ideelt sett. Bortsett fra at det ikke fungerer. Måten det skal fungere på, er at man etablerer seg som bruker av t-kortet, ved å registrere navn osv hos Team Trafikk eller på billettkontoret nede på Trondheim S. Deretter skal man overføre midler til kortet via nettbank eller giro. Vips, så er det bare å bippe kortet når man går på bussen. Enkelt, ikke sant? Joda, hvis det bare hadde fungert.

Jeg har brukt t-kort siden september, og jeg kan med hånden på hjertet si at det eneste kortet faktisk kan brukes til er å spikke en skarp kant på det og bruke det til å hakke høl i halsen på gjøken som oppfant makkverket. Først tok det en måned fra kortet var etablert med reisekonto og til reisekontoen faktisk var brukbar til noe annet enn å fylle ut en nettside med meningsløse tegn. Deretter tok det to uker fra jeg satte penger over fra min bankkonto og til de kom inn på reisekontoen. Deretter tok det enda en uke før kortet var brukbart. For ikke å snakke om at man ikke får noen som helst forvarsel om at kortet holder på å gå tomt, slik at man plutselig en vakker dag står på bussen uten betalingsmidler i det hele tatt, som er kjempegøy hvis man skal rekke noe akkurat den dagen. Kudos til bussjåfører som lar en ta bussen likevel, gratis. Antikudos til de som kjefter en opp og river kortet ut av hendene på en mens en prøver å stamme frem en forklaring.

Det siste t-kortet har gjort for å forsure min hverdag er følgende: Jeg hadde overtrukket reisekontoen med 32,50. Jeg satte deretter inn 500 gærninger på reisekontoen, noe som skulle gi meg en saldo på 467,50. Den gang ei! Den gang føkkings ei! På reisekontoen står nå kroner fire hundre og tjueto femti! Hvor i innerste gamperæva ble det av mine manglende femogførti kroner? Hæ? Svar meg på det, t-fitte-kort!

Nå har den gamle hasj-sjokoladen Jan Bojer Vindheim også sett seg lei på dette. I denne artikkelen i Byavisa for Trondheim listes det opp flere årsaker til å ville skammyrde den jubalongen som fant opp det forbanna kuk-kortet. Det verste er at de paddeslikkende åndsingene i Team Trafikk ikke vil innse at alle t-kort i Norges langstrakte burde klippes opp i veldig små biter og skytes inn i selve solen for å deretter smelte bort i glemselen og aldri tas i bruk igjen. Det samme burde skje med den hønsehjernen som fant på at man skulle bruke dette rotteræv-systemet i stedet for systemer som er utprøvd med hell og lykke i allverdens store byer i allverdens hjørner av planeten (OK, planeter har ikke hjørner, men man skjønner hvor jeg vil).

Faen ta deg, t-kort! Faen ta deg. Hører du? Og som om jeg ikke har det kjipt nok med min arbeidsløyse og hålkeføre og fåglarna vet: i tillegg har jeg i dagesvis vært nødt til å høre på kjerringhyl, smatring fra maskingevær, brøling, og intenst masete actionmusikk - og tidvis banning - takket være Xboxen og min konstant spillende kjæreste. Greit nok at King Kong var en langdryg remake med alt for mange skolopendere og alt for mye hyling, men måtte det lages et Xbox-spill av det også? Er det ikke nok lidelse i verden?

Åpenbart ikke.

You still don't want to leave before the end of the movie

Årets Hexcon-festival er vel overstått. 250 norske, blanke gærninger kostet herligheten, og jeg sitter igjen med tom pengesekk og unders om det var verd det. Hadde jeg vært smart, hadde jeg forhåndsbetalt og spart meg 25 kroner, men ærlig talt; 25 kroner er ganske lite å gnåle over. Selv droppet jeg søndagens program fordi a) det var kjedelig og b) jeg drakk øl kvelden før og kvelden før der igjen. Mmm, øl.

Leiligheten vår var hotell i helga, og jeg var guide til Trondheims busser og småkjipe utesteder. Gjesten (som karakteriserte seg selv som "noen ganger hyggelig, noen ganger dritings") dro for rundt tolv timer siden. Det var litt pussig å plutselig ikke ha noen boende i stua. Jeg hadde nettopp begynt å bli vant til det. Ikke for det, jeg er glad det ikke bor noen der til vanlig, for da hadde jeg jo ikke kunnet sitte oppe sent, mutters alene på den stasjonære PC'en, sånn som nå. Og det er jo noe jeg liker godt. Denne uken var det Ole Peder som okkuperte stuerommet, og om en uke eller så er det faren min som skal gjøre det samme. Jeg får utnytte mine ensomme nattetimer når jeg kan.

På årets Hexcon fikk jeg prøvedurt et scenario jeg har kjørt ut av hjernekisten to ganger før; skrevet for Chaosiums Call of Cthulhu og renskrevet i lesbar og brukbar form ene og alene i fall flere enn fem hadde lyst til å spille det. Det skjedde jo selvsagt ikke, men jeg fikk gjort et forsøk. Det gikk circa som forventet, bortsett fra at ingen ble gale eller døde. Det overrasket meg litt. Dagen etter spilledet jeg Ole Peder og Håkens Itras By-scenario Syndere i Sommersol. Det var et interessant scenario som jeg ikke egentlig skal røpe for mye av. Det kommer muligens til å dukke opp på neste års Arcon, og om skjæbnen så vil skal jeg være der og spillede det da også. Det var (som jeg forutante) slitsomt, men spennende. Det kan ha lagt en liten demper på det hele at gruppen hadde en spiller for lite, at to av spillerne knapt visste hva Itras By gikk ut på, og at en av spillerne samt spilleder var veldig slitne. Jeg fikk også prestasjonsangst av å ha en av spillets forfattere i min gruppe, men akkurat det gikk overraskende bra. Takk skal du ha, Martin.

Det slår meg forøvrig at årets Hexcon tapte litt på å ta i bruk en relativt ny skole med nymotens "öppna landskap" i motsetning til foregående års leie av Rosenborg skole (nå revet og under gjenoppbygging). Öppna landskap er ikke ideelt når man skal leve seg litt inn i spillene, og neonlys og rosa tegninger av ponnier og blomster er ikke egentlig spesielt egnet til å opparbeide seg en skummel stemning i et skrekkrollespill. De stakkars frivillige skal ha ros for sitt pågangsmot og mye genuin kioskfnising, dog.

Til tross for årets labre inntrykk av Hexcon skal jeg fortsatt på neste års Arcon i Oslo. Om ikke annet, så for å møte igjen gærne Oslofolk og drikke øl på Cacadou mellom slagene. Spillkonvensjoner har liksom mye bra, men når man foretrekker "sine egnes" spillmodus, og ikke liker (fremmede) folk på generelt prinsipp, kan de være traumatiserende. Det er også fortsatt like pussig å møte lys levende forumbrukere som man ellers kun kommuniserer med i skrift.

Om to dager skal jeg spillede god, gammeldags D&D 3.5 - det gleder jeg meg til nå. Jeg skal printe ut kart med ruter på, og vi skal rulle initiativ. Det kan hende noen ser på det som gammeldags og lite fantasifullt (vi bruker til og med en bok med publiserte eventyr i, jeg slipper å tenke selv, hurra), men jeg synes det noen ganger kan være akkurat det man trenger. ...and I still don't want to leave before the end of the movie - I still don't want to leave before the end of the show.

Memes og annen tidtrøyte

Gode nyheter først: Kjæresten min har endelig fått en fast stilling (80%). Økonomien er sikret for en liten stund, men jeg er fremdeles avhengig av midler i tillegg, og trenger fortsatt jobb. Jeg har fått rollen min til laiven i september, og den ser flotters ut. Jeg gleder meg som en liten unge.

I går kveld var jeg på byen en tur og brukte nesten 200 kroner på øl for første gang på lenge. Det føltes litt som sløseri, siden jeg knapt har penger, men det føltes også litt godt. Det var kanskje det mest avslappende jeg har gjort på en stund. Jeg kom hjem med litt promille, og et ankelkjede i lommen, som jeg hadde fått av en av de andre som var ute og drakk.

Jeg har ti knottbitt. Ett er på ryggen, der jeg ikke kan nå det. Sju er på samme håndledd, det venstre. Minner etter blåbærtur. Vero har ikke vært på msn siden før helgen, svarer ikke på sms, og jeg lurer litt på om hun er død. Det må undersøkes senere. En bussjåfør kjeftet på meg i går, da jeg ikke fikk t-kortet mitt til å fungere, men jeg fikk reise med bussen gratis, da. Da jeg senere på dagen skulle sjekke hvorfor t-kortet var defekt, sto jeg i kø sammen med en blind mann som hele tiden sto og hvisket til seg selv, akkurat høyt nok til at jeg hørte det, og akkurat lavt nok til at jeg ikke hørte hva han sa. Det friket meg ut litt, og da det endelig ble min tur, ville skrankenissen slippe til han blinde først, men jeg sto på mitt - jeg hadde vært der før ham, og selv om han var blind skulle han ikke få snike i køen. Jeg er for handikapparkering og tilrettelagt undervisning, rullestolsramper, braille på minibankens knapper, lydvarsling på fotgjengeroverganger, listen er lang - men å snike i køen, det synes jeg de bør holde seg for gode for. Ærlig talt.

Jeg er småbakfull og sulten, men for lat til å gidde å lage meg mer mat. For å få tiden til å gå sitter jeg og surfer nettet mens jeg ser på Dexter. Dexter er egentlig ganske kult, men det begynner å trekke ut litt nå... blir mye de samme konfliktene som går igjen. Jeg svarer på teite lister med spørsmål, leser DnD 3.5-artikler, og planlegger ...egentlig ingenting. Jeg er for lat. Her er noen av spørsmålene jeg har sittet og svart på.

1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder?
Gammel nok.

2. Tror du at du har giftet deg til da?
Hvorfor i huleste skulle jeg det?

3. Hvem snakker du mest med på msn?
Vero, vanligvis, med et par stykker som solide runners-up.

4. Husker du hvor du var 11. september 2001?
Jeg var på skolen og øvde på et teaterstykke. Da jeg kom hjem ble jeg overfalt av kollektivmedboerne mine, som skrek over seg om at det hadde skjedd noe dramatisk på nyhetene. Jeg hadde holdt meg unna offentligheten hele dagen, så jeg hadde null peil.

5. Hvem ringte deg sist?
Kjæresten min, men jeg tok ikke telefonen. Jeg var på et utested, og det var for mye bråk, så jeg svarte med en melding.

6. Hvilken CD står i CD-spilleren?
HAHAHAHA!! "CD-spiller". Haha.

7. Har du kjæledyr?
Dessverre ikke.

8. Når var siste gang du drakk kaffe?
I går, etter å ha vært og snakket med veilederen min.

9. Er foreldrene dine gift?
Nope.

10. Når så du din mor sist?
Det er en stund siden.

11. Liker du å reise med fly?
Det er behagelig og går fort, men det forurenser en del, så jeg har et litt ambivalent forhold til det.

12. Hvor mange land har du bodd i?
Ett.

13. Hvor mange byer har du bodd i?
Bare en, sånn ordentlig.

14. Hvor mange søsken har du?
Ett.

15. Kan du plystre?
Jepp.

16. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og litt majones.

17. Hva er din favorittiskrem?
Sjokolade med litt ekstra sjokolade, eller ekte vanilje.

18. Hva ser du frem til?
Å få farget håret mitt igjen. Å få penger. Å dra på laiv.

19. Er det noe du vil fortelle til noen?
Det er det sikkert.

20. Hva gjør du om en time?
Vet ikke.

21. Liker du kaffe?
Å gud, ja.

22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig?
Et par. Det burde vært flere.

23. Er noen forelsket i deg?
Det håper jeg da.

24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene?
Alene, med mindre det er med kjæresten min.

25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen?
Ja, kødder du?

26. Kan du spille poker?
Ja, men jeg er ikke flink.

28. Har du noen gang vært i Canada?
Nei, men nå vil jeg dit.

29. Hva var den siste sangen du hørte på?
En eller annen slager spilt over anlegget på et utested. Husker ikke hvilken.

30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg?
Jeg snakket med en rådgiver en gang som hadde det.

31. Hvor mange land har du besøkt?
Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Spania, Frankrike, Nederland, England, Kroatia... det blir vel... tolv.

32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål?
Engelsk.

33. Har du lyst på piercing eller tatovering?
Jeg vil gjerne ha flere tatoveringer.

34. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Faktisk ikke.

35. Svømmebasseng eller hav?
For svømming, basseng. For alt annet, hav.

36. Hvordan er været hos deg?
Overskyet.

37. Spiser du frokost daglig?
Nehei.

38. Hva er din favoritting å bruke penger på?
Tjafsitjafs.

39. Hva var det siste du kjøpte?
En øl.

40. Hva er ditt favorittprogram på TV?
Jeg ser ikke TV, bare laster ned serier.

41. Kan du rulle med tungen?
Jepp.

42. Kan du dykke uten å holde for nesa?
Jeg hater å dykke.

43. Sover du med bamser?
Nei, med mindre man regner kjæresten min som en bamse. Jeg har fortsatt noen kosedyr fra barndommen, men ikke i senga.

44. Hva er din blodtype?
Sånn rød.

45. Er alt lov i krig og kjærlighet?
Nei/ja.

46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine?
Ubestemmelig.

47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene?
Altså, dette spørsmålet impliserer at man lar vannet stå og renne, men uten å nevne noen grunn til å eventuelt gjøre dette. Det er rimelig teit. Svaret på spørsmålet er selvfølgelig ja, med mindre man har en god grunn til å la det renne. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle være.

48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket?
Åpne, for da stenger de for lysglipen mellom vinduet og gardinen.

49. Er du voksen?
Hva slags spørsmål er det?

50. Har du tatt sol den siste måneden?
Jeg tar ikke sol. Jeg legger meg ikke inn i noe som minner om et digert vaffeljern.

51. Kan du skifte olje på en bil?
Ikke sjans.

52. Har du fått fartsbot?
Da måtte jeg fått det for å gå for fort, for kjøre kan jeg ikke.

53. Er du avhengig av tv-en?
Nope.

54. Liker du appelsinjuice?
Ja.

55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen?
Bare hvis jeg bestemmer meg for det.

56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det?
JA!

57. Hva vil du mer enn noe annet akkurat nå?
Ha mer mat.

58. Kaffe eller energidrikker?
KAFFEEEEEEEEE

59. Hva er din favorittby?
York, England

60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort da?
Tatt krappe svinger, siden alligatorer og krokodiller har problemer med å svinge fort, men kan komme opp i ganske høy hastighet på rette strekninger.

61. Liker du håndskriften din?
Enda et av disse rare spørsmålene.

62. Hvilken sang hører du på?
Ingen akkurat nå.

63. Har du vært så full at du har besvimt?
Kanskje, det husker jeg ikke, for i så fall besvimte jeg.

64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort?
Spurt ham hvorfor, og deretter diskutert hvordan vi skulle delt eiendelene våre, og så begynt å lete etter ny bopel.

65. Når våknet du denne morgenen?
Litt over sju, åtte, halv elleve, tolv.

66. Har du søskenbarn?
Jeg har elleve søskenbarn.

67. Hva liker du med deg selv?
At jeg er den jeg er.

68. Hvem snakket du med sist?
Kjæresten min.

69. Hva er det verste faget på skolen?
Alt av tørr teori.

70. Hvor skal du bo når du blir eldre?
I Smurfeland.

71. Hva drømte du i natt?
Noe om en ridder.

72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp?
1200 kroner. Det var ikke verd det.

73. Hvor ble du født?
Kristiansund.

74. Hvordan var din forrige helg?
Fin.

75. Hva er din favorittsang?
Radiohead - "Exit Music (For A Film)"

76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en?
Nei.

77. Hva er den beste iskremsmaken?
Har ikke dette spørsmålet dukket opp tidligere?

78. Noen gang likt noen du ikke hadde sjanse på?
Ja, jeg er jo ikke akkurat noens drømmedame, så det har skjedd ganske mange ganger.

79. Har du hjemmeside?
Nei.

80. Er det noen i tankene dine akkurat nå?
Nei.

81. Kan du si alfabetet baklengs?
Nei.

82. Kyss eller klem?
Fra hvem?

83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente?
Nei, ikke med mindre det var noe fundamentalt galt med meg uansett.

84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Martin, det var det mine foreldre planla å kalle meg. Aller helst ville jeg hett noe norrønt, hvis jeg hadde vært gutt. Njord eller Tor eller Brage eller noe sånt.

85. Har du vært på scenen?
Hvilken da?

86. Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars ?
Obi-Wan

87. Ville du gjort alt for en person du er glad i?
Spørs hvilken.

88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween?
Delirium fra Sandman-tegneserien.

89. Hvem var den siste som gjorde deg sint?
En bussjåfør.

90. Hvorfor det?
Han var frekk og kjeftete fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke t-kortet mitt (nye elektroniske busskort).

91. Hva er din favorittfrukt?
Mango eller melon.

92. Irriterer vennene dine deg?
Ja, alle irriterer meg, og jeg irriterer dem, sånn er det å være menneske.

94. Blogger du?
Duh.

95. Er du kilen?
Ja.

96. Hvem er/var din favorittlærer?
Jon Smidt

97. Hvilket godteri spiser du på kino?
Det jeg har med meg, om noe.

98. Syns du gutten skal betale på første date?
Jeg synes den som inviterer på date skal ha ansvar for å betale, men at den andre skal tilby seg å betale halvparten.

99. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din?
Ja.

100. Hva skal du gjøre etter denne testen?
Stikke på butikken og kjøpe hårfarge.

Et rikt indre liv

Mange ganger når jeg har lest om, eller hørt om, svært handikappede mennesker, har det alltid kulminert i en diskusjon om hvorvidt det er bedre å leve eller å dø når man uansett ikke kan leve som tilnærmet normale mennesker. "Det er ikke noe liv," er ofte argumentet for at det er best å dø, mens argumentet til livets fordel ofte er det elusive "Kanskje de har et rikt indre liv?" Dette har jeg fundert på mange ganger: Hva kvalifiserer til "et rikt indre liv"? Kan et menneske som aldri har opplevd noe vi vil kalle normale sanseinntrykk, som kanskje er både blindt og døvt, forestille seg livet annerledes enn det er? En venn av meg som er blind forklarte at han ikke husket hvordan det var å se, for han hadde mistet synet i en alder av to år. I stedet brukte han andre inntrykk til å guide seg og kose seg i hverdagen. Nå hadde han riktignok alle andre funksjoner i orden. Jeg vil si å være frarøvet én sans ikke nødvendigvis er så ille. Jeg hadde nok overlevd. Men mister man to, tre? Hva da? Riktignok hadde Helen Keller et (antatt) verdig og rikt liv, flott for henne, men jeg klarer ikke å forestille meg det uansett hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne.


Det slår meg at uttrykket "et rikt indre liv" også kan applikere til vanlige mennesker, altså friske mennesker uten handikapp. Jeg anser meg selv for å ha et rikt indre liv, for eksempel, uten å implisere at jeg er spesielt handikappet (litt kronisk senebetennelse er da ingenting). Noen ganger har jeg et så rikt indre liv at jeg ikke får sove om natten fordi hjernen min krever å underholde meg (litt som en alt for ivrig hund som hopper opp og ned og bjeffer og vil ut på tur), hvilket gjør meg groggy og trøtt når jeg skal opp på jobb dagen etter, og når jeg blir trøtt blir jeg fryktelig kreativ, og så er det på'n igjen. Misforstå meg rett, jeg er veldig, veldig glad for at jeg har en så livlig fantasi - det hjelper meg til å føle medfølelse med andre, for å sette meg i andres situasjoner og forutse tenkte scenarioer, bygge sosiale teorier, osv osv - men det tærer på sosiale antenner (oppmerksomhet) og søvnbehov.


Et av mine kreative "outlets" er rollespill. Jepp, den typen med bøker og rare terninger (for de få stakkarene som leser denne bloggen og ikke kjenner meg fra før). Det fine med rollespill er at jeg kan bruke kreativiteten min i spillet, og dermed "bruke opp" litt av den så hjernen min kan jobbe med andre ting ellers: Jobb, forberedelse, skrive søknader, rydde og vaske, etc. Baksiden med rollespill er at det også pirrer og engasjerer fantasien sånn at hvis jeg opplever noe (som ikke er virkelig) kan jeg finne på å få et like stort adrenalin-/endorfinrush av det som av noe jeg opplever "på ordentlig". Jeg lurer på om dette kan klassifiseres som "et rikt indre liv"?

På den mer praktiske kanten: NTNU er svindlere som ikke overholder egne regler angående sensurfrister. Tre uker meg midt i ryggen. Dessuten har bussjåførene i Trondheim funnet ut at det er en topp idé å streike akkurat nå, hvilket vil si at jeg ikke vet om jeg kommer meg på jobb i morgen. Når det er sagt, har jeg full sympati med bussjåførene. Å outsource busstjenesten i Trondheim til private selskaper (som er stridens eple) er kanskje den dårligste avgjørelsen man kan ta i denne sammenhengen annet enn å bytte ut bussene med rickshawer eller begynne å ta mer enn tredve kroner per billett. En gladnyhet på tampen er at det sannsynligvis blir en ny ekteskapslov! Gratulerer, folkens! Et kjempeflott fremskritt for likestilling av kjønn og legninger i kjærlighetsspørsmål. Sånt blir jeg glad av.

Jeg, ei Rørosku?

Jeg er nettopp kommet hjem fra en helg i Røros. Bergstaden. Byen med de små, nærmest utrafikkerte gatene, bebodde laftehus, duften av hest midt i sentrum, jernmalm liggende langs stier og veier i nærheten av gruven, og en kirke som er blitt et symbol, med en liten utsiktspost oppe i bakken bak kirka med benker der man virkelig har oversikten over byen, kirkegården, og snødekte fjell langt borte. Det dufter annerledes i Røros enn andre steder, og det er kanskje ikke så rart når man tenker på at man f.eks. må reise i timesvis med buss eller tog fra (til sammenligning illeluktende) Trondheim for å komme dit. En reise gjennom lyng, over elver, forbi sykt høye furutrær og røde små stuer satt opp langt inni glemselen, vekk fra folk.

Så pent det enn er på Røros har stedet et nokså merkelig uteliv. Lørdag tok vi en pub-til-pub-runde på de tre utestedene som fantes. "Ramkjellern" var utgangspunktet; en romslig kjeller med ulakkerte trebenker og langbord i beste bondestil i et lokale med hvite vegger påmalt motivier fra Karolinernes marsj over fjellet og grensen til Sverige. Ikke et spesielt muntert sted, tatt i betraktning kunnskapen om at hver bidige Karoliner sultet eller frøys ihjel i løpet av marsjen, at ølet luktet vagt av utedass og kostet like mye som å bygge en, samt at jeg og mine to venner var de eneste gjestene. Da det endelig rant inn med gjester var vi litt forbløffet over å se at majoriteten av disse var barn og eldre. Turen gikk kjapt videre til "Schankebua", hvor stemningen var mer preget av en klassisk bygdefest enn noe annet. (På tross av dette hadde de faktisk isbøtte til den musserende hvitvinen følget mitt spleiset på. Gisp!) Noen av kvinnene i forsamlingen hadde gjort sitt beste for å stase seg opp med smykker og brunkrem, men det hjalp igrunn lite når man tenker på at de beste mannfolka tuslet rundt med toppluer og klin like flanellskjorter og så ut til å mene at brøling og knusing av glass var den beste måten å sjarmere det motsatte kjønn på. Klassisk!

Det siste utestedet, "Nuppe", fikk vi igrunn ikke testet fordi det kostet 50 kroner i cover charge å komme inn dit. Et eller annet bygdeband var i full sving med å voldta "Honky Tonk Woman" der inne, og det var kanskje like greit at vi dro, selv om vi i utgangspunktet hadde vært nysgjerrige på den utstoppede moskusen vi hadde hørt befant seg i lokalet.

Ellers benyttet vi store deler av helgen til å spille rollespill. En av mine favorittgeskjeftigelser, om jeg så skal si. Spillene denne helgen ble nye World of Darkness og det, etter min mening, beste spillet som finnes; Unknown Armies. Spillepisodene ble kun avbrutt av måltider, pubrunden, og av turen ut på lørdag ettermiddag for å delta på "Røroskuas Dag". Røroskua er ei ganske lita ku, droplete, og den kan visstnok overleve på fôr som fjell og utmark kan tilby, og ikke bare dyrket fôr og gress. De to kyrne som var der på lørdag hadde en liten innhegning, og lå for det meste bare rundt i sin egen bæsj og glodde på folket. Man solgte livslange medlemskap i "Røroskuas venner" for en hundrings stykket, og like i nærheten ble biter av kjøtt fra Røroskyr stekt og delt ut som smaksprøver. Jeg vet ikke med deg, men jeg hadde følt meg rimelig utilpass hvis jeg lå i min egen bæsj i en plankeinngjerding og kjente lukten av stekt kjøtt fra min egen art bare få meter unna. Røroskua, derimot, tok det hele med stoisk ro. Mulig den bare var for teit.

For å runde av en ellers flott tur fant vi på togturen hjem ut at vi hadde havnet i stillevognen og ikke kunne jabbe skit hele veien hjem. I stedet fikk vi oppleve en utrolig vodkaduftende og usammenhengende gubbe stå i et kvarter og prate med noen barnehageunger før han endelig skulle av toget. Folk er rare.