The dritingsest girl in Oslo

Jeg vet ikke hva det er med hovedstaden som får meg til å bli fullstendig mongodritings hver gang jeg går ut og drikker der. Jeg vet ikke helt hvorfor øl plutselig blir sterkere av å drikkes i Oslo, eller hvorfor jeg ser ut til å være uknekkelig i min drikkestamina helt til jeg plutselig folder som et litt patetisk korthus hver gang jeg drikker i Oslo.

Ta gårkvelden, for eksempel. Jeg var på Chateu Neuf på "Oktoberfest". Jeg hadde 20 bonger (= 10 øl). Jeg kan ikke huske at jeg drakk 10 øl, men når sant skal sies kan jeg ikke en gang huske at jeg dusja da jeg kom tilbake på hotellet, enda jeg VET jeg dusja fordi håndkleet er fuktig og det er vann ved sluket. Jeg husker vagt at jeg drakk et øl som smakte julekake, og at det var helt forjævlig. Jeg kommer til å spontanbazookaspy med en gang juletida nærmer seg på grunn av det fryktelige ølet. Jeg husker også vagt at jeg gikk på feil t-bane da jeg skulle tilbake til hotellet, men at det gikk bra fordi den gikk i en runding - det ble bare en litt lengre tur enn jeg hadde tenkt. Sneik gjorde jeg også, for jeg var for full til å skjønne noe av billettautomaten. Da jeg våkna klokka ni i morges var jeg full fremdeles. Jeg har spydd fire ganger. Hver gang jeg drikker noe eller spiser noe, spyr jeg. Jeg spyr faktisk med sånt trykk at jeg tror jeg har sprengt noen blodkar rundt øynene - jeg er i alle fall ganske prikkete der.

Nå er det jo mulig at noe av skylden må legges til at det første ølet jeg drakk het "Satan" og holdt rundt 8%, men jeg velger å tro at det er Oslo. For den som har fulgt med litt, har jeg jo en historie full av dårlige valg og for mye alkohol i Oslo, og dette er altså bare toppen på korthuset, for å si det sånn.

Jeg håper jeg klarer å holde nede de to bitene med eple jeg spiste for en halvtime siden, men det ser ikke lyst ut. Femte bønn over porselensalteret er i emning.