Intet nytt fra Vestfronten

...hvor nå det er.

En del av dere har sikkert fått med seg at jeg har vært uten bredbånd de siste 14 dagene. Åpenbart er det slik at "oppgradering av linja" betyr "kutt tilgangen til linja" på nextgentelsk. Anyway. Det er først når slikt skjer at man innser hvor avhengig man er av kommunikasjon i våre dager. Telefonen, den mobile telefonen, strekker rett og slett ikke til. For man kan ikke alltid ringe. Det hender man må skrive. Brev i posten tar for lang tid. Sms kan være ugunstig mht tid og sted. Og så videre.

Som lærer har jeg oppdaget at konstant internett-tilgang er en ulv i fåreklær. Elevene er vant til å ha tilgang til nett på skolen - både Facebook og Nettby og Blinkeby og Horebook og Iddiotby - og til tross for at de har stående forbud mot å nette på ting som ikke har med skolearbeidet å gjøre, så gjør de det selvsagt likevel. Hallo, de er jo mellom seksten og tyve år gamle. "Ansvar for egen læring" er en utopi i den alderen. De fleste kan vel ikke stave "ansvar" om de fikk hjelp en gang. Jeg skylder selvsagt på de kommunale grunnskolene (selv jobber jeg i fylkeskommunen). Poenget er i alle fall at når man har muligheten til å komme hvor man vil med et par kjappe klikk, vil man ikke lenger ha tålmodigheten til å lese en bok, langt mindre forstå den. Og det er ikke ens egen feil en gang (bortsett fra at man i ytterste instans kunne latt være å bli avhengig av internett, men hvem forventer det av en tenåring? Ærlig talt)!

Nå er jeg usammenhengende. Det er nok fordi nettet har kommet tilbake og jeg er distrahert av noe helt annet. Selv bloggene blir dårligere av internett.