Det skytes for få folk i Norge

Du hørte meg.

Jeg har begynt mitt nye, strukturerte liv. Det begynte ved at jeg sto opp åtte i morges, leste litt på forum og kikket på nyheter på nettet, og tok en dusj. Så leste jeg en kommentar på denne bloggen om denne artikkelen. Det hender jeg sier "don't get me started". Men nå er jeg altså nettopp "started".

Begrepet "folk" er ofte brukt i betydningen "den grå massen, det anonyme fellesskapet". For meg har betydningen av begrepet snarere glidd over i det mindre nøytrale "idioter jeg ikke kjenner". Idioter har jeg erfaring med. De finnes overalt. Jeg kjenner en del idioter, og det positive jeg har å si om dem er at jeg i det minste vet hvem de er og hvor de står. Det er idiotene jeg ikke kjenner som gir meg rykninger i øyemuskulaturen - truslene jeg ikke har oversikt over. At jeg ikke vet med sikkerhet at den som spyr verbalt søppel utover offentligheten egentlig er en mammadalt med hudproblemer som bare kanaliserer sin egen frustrasjon. Jeg er aller mest redd for det jeg innerst inne vet - at de som skriker høyest er de stylede pampene, fremtidens pengemakt, de som velger pappas forretningskontakter fremfor å følge med i timene med samfunnskunnskap på skolen. Ytringsfriheten blir brukt som unnskyldning for hva som helst, ytret av hvem som helst, og nåde deg om du ønsker at noen av dem skal holde kjeft og bli voksne.

(Og ærlig talt, vil vi strengt tatt at de skal bli voksne? Står ikke den eldre garde bak mye av gnålingen? Then again, hva vil vi gjøre den dagen vi blir pensjonister og ikke har noe bedre å gjøre med livene våre, eller det som er igjen av dem? Jeg ville i alle fall prøvd å lage litt baluba. Nåvel.)

Det er vel bare ytringsfriheten som styrker min rett til å si at jeg av og til har lyst til å skaffe meg en AG og krype opp i et klokketårn for å meie ned forbipasserende fullstendig udiskriminert. Dette raseriet mot menneskeheten forårsakes ikke av flertallet, men av den lille, begrensede gruppen med merkelappen "idioter jeg ikke kjenner". Men kjære deg, sier du kanskje. Du kan da ikke dømme hele menneskeheten på grunnlag av et lite mindretall? Neivel, kan jeg ikke det? Alle føkkings andre gjør jo det, virker det som. Det er bare å hive seg med. Vil du værra med, så heng på. Hvorfor ikke bare gi opp og bli til en av dem? Det er så mye greiere å bare breke med flokken, bare gi seg over til massenes kollektive vilje... men hvilken vilje er det?

Min teori er at massene ikke har noen vilje. De er redde. De er sauene som har hørt om ulven, og som breker i flokk mot en annen sau fordi den har litt ulvefarget ull. Det er ikke noe de er ute etter å oppnå, det er bare en masse ting de er ute etter å unngå. Med andre ord er det ingen produktivitet, det kommer ingenting utav det, annet enn mer frykt, mer motvilje, mer sinne. Massene er bortskjemte barn som, når de ikke får viljen sin, skriker og skriker til de blir blå i ansiktet og mødrene må ta dem med av trikken på en mye tidligere stasjon for å ikke forarge både passasjerer og sjåfør mer enn nødvendig. Massene er grauten som forbanner sukkeret og kanelen som gjør den spiselig.

"Det stinker nordmenn," var kommentaren som ABCs journalist valgte å åpne artikkelen sin med. Sagt av innvandrerjenter. Men fy, sier du. Sånt sier man ikke. Uten tanke for at nordmenn har sagt det samme om innvandrere i årtier allerede. Årsak og virkning, kjære landsmenn. Kjære rasefeller. Åå, et ladet ord! Jeg legger ikke skjul på at jeg er hvit som skolekritt, men jeg nekter å motta noen som helst skyld for noe som andre skolekritthvite mennesker har gjort mot f.eks. noen som er sjokoladebrune. På samme måte som innvandreren som driver pizzakiosk på Sykkylven sikkert ikke synes det er noe tøft å bli sammenlignet med Osama Bin Laden.

Og til alle pappskaller som skylder på palestinere og/eller jøder for opptøyene i Oslo: De opptøyene klarte nordmenn fint å starte på egen hånd. Gaza-konflikten var bare en unnskyldning. Når sinte, unge mennesker blir sinte nok kan vold utløses av hva som helst. For høye priser på bussbilletter? Opptøyer. Drittvær? Hærverk. Prison Break har byttet sendetid? Mordbrann. De egentlige grunnene må man vel grave litt i samfunnet for å finne frem til, men jeg kan love deg at Gaza nok har ganske lite med det hele å gjøre til syvende og sist. Det var noen som i en kommentar til den tidligere nevnte artikkelen mente at det var innvandrernes feil at Siv Jensen ikke kunne delta i demonstrasjonstog av frykt for å bli angrepet. Av innvandrere? Tro du meg, jeg kunne hatt god lyst til å hive egg på hatten hennes selv, jeg. Skolekritthvite kan også bli rasende på bablende idioter som prøver å drive sandkassepolitikk ("bæsjen til faren min er hardere enn bæsjen til faren din"); faktisk vil jeg påstå at det er nær sagt en folkeplikt for Norges folk i fellesskap å kaste egg på Siv Jensen til hun får allergisk sjokk og må hjem og hvile seg på sofaen. Der gjør hun i det minste ingen skade. Med mindre hekseauraen hennes får alle planter innenfor en ti meters radius til å visne, da.

Det skytes for få folk i Norge. Men hvem er det man skal skyte? "Alle" er jo en naturlig impuls. Men det er slett ikke alle som fortjener det. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at de aller færreste fortjener det. Og de som faktisk blir skutt i Norge er sjelden blant disse. Jeg skulle ønske politikere av og til ville ta et blad fra forfatteren Tor Åge Bringsværd, som mener at alle politiske vedtak burde avgjøres av det endelige spørsmålet: "Men er det koselig?" Nå virker det kanskje ironisk at jeg snakker om å fremme det koselige, rett etter å ha ytret et ønske om å plaffe ned folk med AG. Sannheten er dog, dessverre, at verden ikke er så koselig som en ofte skulle ønske. Men jeg satser på at det hjelper at jeg tross alt ikke kommer til å skyte noen. Hvor skulle jeg fått geværet fra?

Peace out.

Hulk knuse små mennesker!

Det er litt over midnatt, og jeg begynner å bli grønn og bulete. Ikke fordi jeg er sjøsyk, men fordi jeg tror jeg blir til Hulken. Ghasfgjhgfsghah! Ikke bare har jeg ikke fått penger i dag, men jeg ligger etter to måneder med husleien. To måneder! Kjære det norske sosialvesen: Det hjelper ikke å si at dere "har sykdom her på Nav, det tar bare litt lenger tid" når banken står på døra til klienten med utkastelsespapirene i hånden. Det er én ting å si til en neglebitende og sulten sosialklient at man bare må "ta det med ro, så kommer nok pengene", for klienten kan faktisk ikke ringe banken og si at de må "ta det med ro". Da sier banken: "Føkk off, og pell deg ut av bopelen vår." Banken er nemlig ikke snill. Den gir ikke ved dørene. Den er ikke tapt bak en vogn. Det er mer enn man kan si om sosialvesenet i Norge. Når søkte jeg om penger? 13. juli. Har jeg fått dem enda? Nei. Ikke et rødt øre. Og gudene vet hva jeg skal betale med når banken kommer - mine førstefødte?

Og så er det OL, da. Jævla føkkings kuk-OL. Det første de gjør er å hive ut en syngende jente med hestetenner for en liten barbiedukke/could-have-been-mangastjerne som ikke kan å synge for å berge sitt eget liv. Men gjett hva: I Kina berger du flott så lenge du ikke protesterer på å bli behandlet som menneskelig ekskrement. Vil du ikke la huset ditt rives for å gi plass til OL-anlegg? Synd, for you better turn that frown upside down, ellers har de deg hengende opp ned av helt andre grunner på null tid. Og det er ikke halvparten så behagelig som å bare bli husløs, eventuelt relokalisert til ett eller annet sted milevis unna familie og arbeidsplass. Dessuten er OL irriterende i seg selv. Hvilket annet arrangement blokker ut alt annet severdig fra TV-kanalene (noe som hadde vært sykt mye mer irriterende dersom jeg hadde hatt TV-signaler i leiligheten) og bæsjer på den hellige Barne-TV-tiden, fyller avisene med ræl, og sørger for utrivelig mye fokus på sport i grunnskolen? Jo, jeg kan komme på én ting til. Fotball-VM (eller -EM). Forbannet være disse sportsarrangementer. Hadde man bare gitt andre kulturarrangementer like stor oppmerksomhet - Roskilde-festivalen, f.eks. - men nei. Du ser ikke bilder av burgerbodene på Roskilde fylle forsiden av Dagbladet med overskriften "1.000.000 solgte veggisburgere!" eller sjokkbilder av Foo Fighters med overskriften "Dave Grohl for stygg for Roskilde!" Man diskuterer ikke tettheten av teltene i teltbyen, eller hvor mange svensker som har vunnet dansekonkurransen i technoteltet. Jo, selvsagt er det saker fra Roskilde i avisene, men ikke hver dag, på forsiden, med megasvære bilder og full dekning av alle konsertene holdt av obskure, danske punk-rock-band med navn som "Skullerup Skalle-orkæster", "Min Bolle Er Bruun" eller "Gid, Morfar, Gi Dig!" på bortgjemte scener i skogen, bak de nedbrente campingvognene. OL, derimot, ser ut til å kunne diskuteres til man er så lei av sport at man helst skulle forgiftet vannet til svømmerne, lagt tegnestift i hekkeløpsbanen, og sagd halvveis igjennom stavene i stavspranget. Eventuelt også byttet ut alle diskosene med tørkede kukaker.

Ikke bare blir man lei av sport, men man blir lei av alt det jævla maset. Ting skal bygges i landet der OL skal avholdes, anlegg som blir stående som edderkoppspinnfabrikker etter at verdens mange øyenpar atter er snudd tilbake til sine respektive navler. Og småjenter skal settes på utstilling og dubbes og stemmekorrigeres og gudvethva. Gjerne i et eller annet latterlig kostyme som "symboliserer kulturarven". Jeg vet ikke jeg, men i mitt hode, den dagen jeg får se en åpningsseremoni fra OL i Frankrike, så ser jeg bare for meg en million småunger i stripete gensre, med alpeluer, løsbarter (unnskyld, -mustasjer), sigaretter i munnvikene, med en pariserloff under armen, kjørende rundt på segways i et mønster som, sett ovenfra, vil forme Eiffeltårnet. Hvis dette mot formodning noen gang faktisk skjer, vet jeg ikke om jeg kommer til å bryte ut i spontan, hysterisk krampelatter/-gråt eller om jeg bare kommer til å rolig gripe etter nærmeste revolver og bare skyte meg selv med det samme, siden verden kanskje ikke kan bli noe verre nå. Kanskje.

Men så husker jeg at Siv Jensen er på ordentlig, ikke bare noe som foreldre har funnet på for å skremme barn som ikke vil spise brokkolien sin eller slå av lyset når de er ferdige på do. Jeg føler at så lenge det finnes folk som Siv Jensen, så bør jeg også finnes, som en slags motvekt til den totalt hjernedøde "politikken" hun velger å forfekte ved å smøre seg inn i populisme og billige løfter om enda billigere fyll og enda billigere tenåringstørrpuling på landsmøtene. Jeg bør yte motstand til dette, føler jeg - som den uhørbare stemmen i mørket. Stemmen som - hver gang en FrP-"politiker" påstår at læreryrket burde belønnes med en månedslønn på 7,50 og en halv Snickers, at bananlikør bør bli billigere og at alle spanjoler i Spania bør lære seg norsk før de snakker til nordmennene som har trengt seg inn på boligmarkedet der nede - stemmen som sier "Er du født bak en dass?!" og gir vedkommende en real dabb over bakhodet. Gjerne med øks. Dyppet i hellig vann, så man er sikker på at vedkommende aldri vil reise seg (eller snakke!) igjen. (Tenke gjør de ikke uansett.) Jeg ser for meg å raide stortinget bevæpnet med seksløpere velsignet av Rosemarie Köhn, med sølvkuler som det er risset små kors inn i, og hive hellig vann på Siv Jensen mens man roper "The power of the Lord compels you!" og bare se hodet hennes spinne rundt i superfart mens det bazookaspyr grønn guffe og hun klatrer baklengs opp i gardinene. Til slutt vil hun synke sammen på gulvet mens den onde ånden forlater kroppen hennes (og fyker inn i Trond Giske, som kaster seg i døden på stortingstrappene), og hun blir liggende gispende igjen før hun innser det fryktelige, og roper "NEI! Hva har jeg gjort!? Flyktninger er jo også mennesker! Penger er ikke en ekte verdi! De stakkars spanjolene, belemret med våre gamlinger! Sykehusene har ikke nok midler! Barnehager! Å Gud, vi må bygge barnehager og studentboliger!" Og hun må støttes, gråtende, ut til en ventende el-bil, som tar henne til en økologisk drevet gård på Vestlandet som også er asylmottak og aldershjem, der hun for alltid blir kjent som Snille Siv.

Det må være lov å drømme.

Sannsynligvis ville hun bare blitt skutt på kloss hold med sølvkuler, og man ville sett kroppen hennes, uskadd av skuddet, smelte sakte i kontakt med vanlig vann, sølt ut av muggen på talerstolen. Dere tror det er vann hun drikker på TV-debattene? Ånei. Det er en trylledrikk som skal holde henne ung og pen. Synd at hun er så råtten på innsiden.

Det skytes alt for lite folk i Norge.