Seriehøst

11. september begynte min seriehøst. Det vil si, den startet på en måte litt tidligere, med sesong to av True Blood og fortsettelsen av sesong tre av Eureka, men da var det jo strengt tatt ikke høst enda.

Nå er det høst. Bladene på trærne blir gule og røde. Det er hustrig, det regner, og mens jeg tar igjen det tapte av Burn Notice, venter jeg på nye torrents for serier jeg har vært foruten en hel, lang sommer. Dette er seriene som skal hjelpe meg gjennom en enda lengre, mye hustrigere vinter:

Supernatural (torrent ute på fredager fra 11. september)
Den etter hvert så episke serien om to brødres kamp mot (og tidvise allianse med) mørkets krefter i nåtidas USA. Roadmovie/skrekkfilm-preg, sexy hovedpersoner, og til tider gode gjesteskuespillere i tøffe roller: Jeffrey Dean Morgan som guttenes far, Christopher Heyerdahl som en mektig demon, Jim Beaver som en tøff gammel "onkel". Sesong 5.

Bones (torrent ute på fredager fra 18. september)
Forensics-serien med den aller mest minneverdige hovedpersonen, sosialt tilbakestående Dr. Temperance Brennan, i tospann med en gung-ho FBI-agent spilt av eks-Angel-stjerna David Boreanaz. Kjemien mellom skuespillerne er fabelaktig, og serien har en høy gørr-faktor mht levninger etter mordofre som blir spadd opp og prosessert i hytt og gevær. Bedre enn CSI. Sesong 5.

Fringe (torrent ute på fredager fra 18. september)
Blanding av X-Files og... tja. Mer X-Files? Ikke egentlig en så voldsomt god serie, men verd å få meg seg av og til for den utrolig morsomme karakteren Dr. Walter Bishop, spilt av John Noble (kjent som Denethor i Ringenes Herre). Hovedpersonen virker delvis hysterisk og delvis sprøere enn havrekjeks, og plottet med Bishop og hans sønn David blir alt for lite utforsket i sesong 1. Serien kan sies å gi inntrykk av å være det jeg syntes X-Files var da jeg var fjorten, men egentlig er den nærmere hva X-Files er når jeg ser det på nytt i en alder av nesten 30. Sesong 2.

House (torrent ute på tirsdager fra 22. september)
Alles favorittdrittsekk kommer tilbake snart. Den geniale, handikappede, narkomane legen som slenger dritt og kommer unna med det. En moderne medisins Sherlock Holmes. Gleder meg som en unge til å se hva de kommer til å gjøre ut av plot twisten i siste episode av forrige sesong. Sesong 6.

How I Met Your Mother (torrent ute på tirsdager fra 22. september)
Vår tids Friends, bare bedre. Foreløpig. Jeg frykter at serien kommer til å ramle inn i et forutsigbart mønster og at skribentene kommer til å kreke ut av seg minst fire sesonger mer enn serien har potensiale til, men jeg håper selvsagt jeg tar feil. For nå funker det, og det funker bra. Gjengangere fra tidligere serier gjør jobben sin godt (Neil Patrick Harris, Alyson Hannigan). Sesong 5.

Heroes (torrent ute på tirsdager fra 22. september)
Helteserien som har svingt opp og ned i kvalitet så ofte at jeg føler at jeg er på tivoli. Jeg har ikke sett ferdig sesong tre ennå, så jeg håper den tar seg opp og baner vei for en ny og bedre sesong nå. Sesong 4.

Criminal Minds (torrent ute på torsdager fra 24. september)
FBI-serie med fokus på psykologi og profilering av kriminelle. God nok, men litt lite karakterfokus etter min smak. Serien tapte seg da Mandy Patinkin sluttet, men går fremdeles tidvis rett hjem hos meg. Det bugner av gode gjestestjerner i alle typer roller fra seriemorder til irritert lokal politisjef. Sesong 5.

The Mentalist (torrent ute på fredager fra 25. september)
Sjarmerende eks-conman Patrick Jane assisterer det føderale California-etterforskningsbyrået med å finne og avsløre kriminelle, mens de i bakgrunnen jakter på seriemorderen Red John. Det spørs hvor mange episoder denne serien overlever, dessverre. De to episodene som er lagt opp til ser ut til å være showdown-episoder ifht Red John, og ingen tredje episode er annonsert, noe som får meg til å tro at serien er ønsket nedlagt. Sesong 2.

Dollhouse (torrent ute på lørdager fra 26. september)
Joss Whedons siste genistrek. Jeg hadde i forkant hørt mye negativt om Dollhouse, at serien ikke var "det samme" som Buffy og Firefly. Nei så faen er det ikke det samme! Det er ikke meningen heller. Whedon er ikke den som hangler i samme spor når han har en ny idé. Dollhouse stiller ubehagelige spørsmål og setter fokus på veldig gråmelerte moralske problemstillinger. Det er etter min mening noe av det beste vi har på TV om dagen, og jeg håper at den får fortsette til den i det minste har fått en skikkelig avslutning. Sesong 2.

Family Guy (torrent ute på mandager fra 28. september)
Også en serie med svært variabel kvalitet, men jeg har likt den bedre og bedre fra og med sesong tre. Tidvis irriterende persongalleri, men deadpan-humoren slår til oftere enn jeg lar meg irritere over småting. Bedre, eller i det minste mer utfordrende, enn The Simpsons. Sesong 8.

The Simpsons (torrent ute på mandager fra 28. september)
Snakker om sola. Gode gamle udødelige Simpsons-familien. Sesong 21 (!).

Lie To Me (torrent ute på tirsdager fra 29. september)
Fantastiske, gamle Tim Roth går til TV som grumsete menneskelig løgndetektor, og trenger jeg å si det? He fights crime. Ikke fryktelig originalt, og vitenskapen bak det er tvilsom at best, men persongalleriet er godt, og skuespillerne enda bedre. Synd det ikke er flere episoder i sesongen. Sesong 2.

Stargate: Universe (torrent ute på lørdager fra 3. oktober)
Sci-fis nye Stargate-serie bør fanden pule meg være verd kanselleringen av forgjengeren Stargate: Atlantis, en av mine personlige favoritter.Traileren ser dog bra ut, jeg har tro på den karakteren som ser ut til å være hovedpersonen. Også er Robert Carlyle med, i hvert fall enn så lenge. Jeg har et åpent sinn. Sesong 1.

Av serier jeg liker, men som ikke har fått noen ny dato for nye episoder, nevner jeg kort:

• Burn Notice: Underholdende serie om en eks-spion som får sparken (blir "burned") og må rydde opp i privatlivet sitt mens han forsøker å finne ut hva som skjedde. Har Bruce Campbell! To og en halv sesong.
• My Name Is Earl: Redneck og eks-småkriminelle-kjipis Earl Hickey og den tilbakestående broren Randy gjør opp for forbrytelsene sine fordi de forsøker å oppnå bedre karma etter å ha hørt noen snakke om det på TV. Utrolig morsom, med drøssevis av fantastiske cameos. Avsluttet etter fire sesonger med en cliffhanger no less, og lite håp om fortsettelse. Grem.
• Chuck: Serien om IT-hjelpen som får en hemmelig datamaskin lastet ned i hodet sitt og må hjelpe CIA eller dø. Veldig morsom, småromantisk, godt laget. Har gode skuespillere, bl.a. Adam Baldwin fra Firefly. To sesonger, fortsetter ikke før godt uti neste år.

Eitt dråk, fleire dreker

I mitt tidligere innlegg om helter innser jeg at jeg har glemt en. Det vil si, jeg har sikkert glemt flere enn en, men jeg kom på en til som skulle stått på den listen. Grunnen til det er en tilfeldig post på Hyperionforumet, som dirigerte meg videre til denne siden.

Joss Whedon, hvor har du vært i hele mitt liv? Opptatt med å lage Buffy, Angel, og Firefly/Serenity, I bet, men etter det? Hvor ble det av dine tapte genistreker, født som små, rævsparkende, blonde kvinner med høye hæler og hjerte av gull?

Joss Whedon har, som mann, slått flere slag for kvinner og kvinners rettigheter enn noen kvinne jeg kan komme på i farten. OK, så er ikke det så imponerende av meg, men likevel. Hvilke fantastiske kvinnelige karakterer Whedon har greid å koke opp i løpet av sin TV-karriere: Buffy Summers, Willow Rosenberg, River Tam, Winnifred Burkle, Faith, Zoe Washburn, Darla, Drusilla, Kaylee Frye, YoSafBridge... Whedon har gitt meg troen på at kvinner kan fungere som (sterke!) hovedpersoner, og stille mannfolkene i skyggen. Problemet er bare at dette stort sett kun applikerer til Whedons egne produksjoner, og ikke til TV-serier som sådan. Selv om karakteren Temperance Brennan i TV-serien Bones er sterk og enestående, og ikke skapt av Whedon (men av en kvinne: Kathy Reichs), er det en lei tendens i TV-serier til at hovedpersoner er menn, og en av mange bipersoner kanskje er en kvinne. Kanskje. Og da er hun en fellesplott-drivende person som ikke nødvendigvis har så mange egne plott i serien. Kor e alle heltar hen? Tja. Kor e alle kvinner hen, bør kanskje heller være spørsmålet.

Hvor er den kvinnelige karakteren som ikke trenger å reddes?

Menn er som regel saviours mens kvinner er savees. Selv superhelten River Tam i Firefly må jo faktisk reddes jevnlig av den litt frøkenaktige broren. Det er vel bare i Buffy at, vel, Buffy er den som redder karene i serien fra almost certain doom på en daglig basis. Hun sparker ræv, men kan fortsatt lure på om hun valgte de rette skoene til den svarte håndvesken. Jeg merker at jeg er litt forelsket i konseptet Buffy. Hun kler seg ikke i puppeforstørrende badedrakt med tangarævsplitt og stiletthæler mens hun sjonglerer kniver med underlivet, sånn som en rekke superheltinner har en tendens til å gjøre. Hun er ikke tøff i trynet, inyourface trassig og full av selvskryt - hun er som kvinner flest; usikker, opptatt av hvordan andre oppfatter henne, og hun prøver å tilpasse sin spesielle situasjon til et tilnærmet vanlig liv. AIDS-syke mennesker har kjent seg igjen i hennes situasjon, hvor de har sammenlignet hennes visshet om at hun vil dø ung, med sin egen. De har måttet tilpasse seg til tanken på at det er noe med dem som kommer til å gi dem en tidlig død. Det er ikke vampyrer, men de ser vampyrene i Buffy som symboler på noe annet. Det er mulig det er en long shot, men jeg liker tanken på at underholdende over kanten-elementer kan ha en dypere betydning.

And now for something completely different: a man with a tape recorder up his brother's nose.

Jeg har bursdag. Hurra.

Tittelen på innlegget refererer til en sær dialekt fra Romsdal. Eitt dråk, fleire dreker betyr en jente, flere jenter. Dette lærte jeg av en matematikklærer på HiST som nektet å tro at det var en kjønnsforskjell på matematikkevnene til skoleelever. Fin fyr, lignet litt på Gordon Freeman fra Half-Life-spillene. Tror ikke han ville ha vært like hendig med et brekkjern, dog.