Square one

Fandens ubrukelige fittemongobåndopptaker! Jeg hadde nesten to timer opptak fra Arcon 24 som skulle brukes i forberedelsen til masteroppgaven jeg har tenkt å skrive, men på ett eller annet mystisk vis så fungerte testen av opptakeren i forkant perfekt, mens de faktiske opptakene låter som mamma-gorgen med halsbetennelse og er dermed ubrukelige. Fitta på Dovre.

Jeg er altså tilbake til square one. For de som synes veldig synd på meg og tilfeldigvis spiller rollespill, ta gjerne en titt på spørreundersøkelsen jeg har lagt ut nederst her. Du kan gjøre det selv om du ikke synes synd på meg også, men du skal få slippe dersom du ikke spiller rollespill, for da er du ikke fullt så nyttig for meg i dette henseende (men kanskje som person? Hvem vet).

I går natt spilte rollespillgruppen min "ferdig" en slags kampanjeavslutning på Star Wars-kampanjen vi har hatt gående i et par år nå. Komplett med "redde verden"-plott og "redeem the Dark Side users"-plott, og slåssing på plattformer uten rekkverk over en innsjø av glødende magma. Noen vil kanskje glede seg over å høre at vi vant dagen, reddet galaksen, og berget våre Darke venner. SL flyttet til Oslo i dag tidlig, og min andre rollespillkampanje i dette liv kommer på denne måten til en faktisk mer eller mindre logisk avslutning uten å bare dø hen som Firefly-serien under sparekniven til jævla Fox Networks. Jeg må med hånden på hjertet innrømme at jeg kommer til å savne å spille Star Wars. Det har mye med medspillere og motspillere å gjøre, og samværet med venner selvsagt, og en del med plottene å gjøre. Vi kranglet mye om regler, og spillmekanikken kunne vært bedre sammensatt av hundre fulle aper i et rom fullt av iPod'er, men gøy var det. Tusen takk, folkens. It's been emotional.

Da gidder jeg ikke å skrive så mye mer i dag. Jeg la meg halv sju i morges, etter et rollespillmaraton på 17 timer, og sov under fem timer etter det før jeg våknet opp og kroppen min nektet å sove mer. Det eneste jeg da hadde spist på de siste ti timer av mitt liv var et knekkebrød med hvitost, courtesy av Vero, fordi jeg på ett eller annet mystisk vis ble dritkvalm og spyferdig midt under spillet i går natt og ikke fikk i meg mer føde uten å brekke meg. Dette gjør at jeg i dag ikke føler meg helt frisk, selv om jeg har spist en bakt potet og drukket litt saft uten å bazookaspy av den grunn.

Herunder følger spørreundersøkelsen min, føl dere fri til å svare dersom dere har muligheten. Teksten er mer eller mindre sakset rett fra slik jeg postet den andre steder, så det er mulig den ser litt rar ut. Drit og dra. Forresten: Har du ikke lest Watchmen enda? Gjør det. Gjør det nå.

Jeg flesker til med et spørreskjema som jeg legger ut komplett her i denne posten. Skjemaet inneholder ti spørsmål som man kan svare ganske mye på hvis man vil eller kan, det er underspørsmål og forklaringer og fåglarna vet. I tillegg er det et par spørmål om oppfølging etterpå. Oppgaven min skal som kjent handle om en eventuell forbindelse mellom dramafaget og rollespill, og om rollespillet som kultur-estetisk aktivitet. Høres høytflyvende ut? Det kan du banne på at det er.

Poenget er: Jeg ønsker gjerne at så mange som overhodet mulig svarer på disse spørsmålene og sender svarene på epost: grumejl (kanelbolle) hotmail (muselort) com

De som gidder å svare vil selvsagt være anonyme med mindre de gir meg tillatelse til å sitere med navn. Jeg forbeholder meg retten til å sitere anonymt uten å spørre om lov. Innholdet i besvarelsene, og dermed også eventuelle sitater, vil bli brukt i en akademisk avhandling eller i fagartikler, ikke til noe annet. Besvarelser jeg mottar vil bli slettet etter at oppgaven er ferdig, for å bevare anonymiteten til deltagerne. Alle navn nevnt i besvarelsene vil i utgangspunktet bli anonymisert.

Innledende spørsmål:

1. Hvor gammel var du da du begynte med rollespill, og hva var det som fikk deg til å begynne med det?

2. Hvilke spill har du spilt (du trenger ikke å huske alle, men kan gjerne nevne noen du husker spesielt godt)? Kan du si noe om hva du synes var bra eller dårlig med spillingene i disse spillene (system kontra setting, for eksempel, eller medspillere, spilleder, plott eller andre ting)?

3. Hvordan går du frem når du lager en rolle til et rollespill? Hva begynner du med, hva er mindre viktig? Hvordan forholder du deg til andre spillere i rolleskapingsprosessen (metatenkning eller ikke)?

4. Hva er det viktigste med spillopplevelsen for deg, og hvorfor tror du det er slik?

5. Foretrekker du korte spill (en til to kvelder) eller lange spill (kampanjer)? Begrunnelse?

6. Hvilke spill og/eller kampanjer spiller du for tiden? Fortell gjerne anekdoter eller gi sammendrag av ting du husker spesielt godt fra spill/kampanjer du har deltatt i.

7. Du har forhåpentligvis fortalt noe om hvorfor du begynte med rollespill på spørsmål 1. Hvorfor fortsatte du med det? Har du utviklet deg som spiller eller spilleder, personlig eller spillmessig? Ser du for deg at du kommer til å slutte å spille en gang, og i så fall hvorfor?

8. Hvordan forholder du og dine medspillere dere til fiksjonskontrakten* i rollespill? Går du/dere veldig inn i rollene og ikler dere disse, eller er det hele tiden en metabevissthet til stede omkring f.eks. kamptaktikker, eller omkring sosiale forhold (både mellom spillere og roller)? Spiller dere i førsteperson (snakker i rolle, etc.) eller tredjeperson (min rolle sier "..." og min rolle gjør)?

9. Har du prøvd levende rollespill (laiv)? Hvordan syntes du det var i forhold til "vanlig" rollespill (fordeler/ulemper)? Hvorfor har du eventuelt IKKE prøvd det?

10. Hvilke verdier ser du i rollespill? (Som aktivitet, eller på andre måter. Ordet "verdier" er litt oppe til tolkning.)

* En fiksjonskontrakt er definert som enigheten mellom to lekende om at leken er den gjeldende "virkelighet", eller enigheten mellom et publikum og skuespillere om at det som foregår på scenen aksepteres som "virkelig".

Avklaringer:

a) Kan jeg få stille deg oppfølgingsspørsmål basert på svarene dine på disse ti spørsmålene? Det er ikke sikkert jeg gjør det, men det er greit å få lov.

b) Ønsker du å bli sitert med navn dersom jeg skulle finne på å sitere deg i teksten min?

De som gidder å svare på dette får gullstjerner i hjerteboka mi, og bidrar kanskje, forhåpentligvis, til en akademisk fagtekst om den eventuelle forbindelsen mellom dramafaget og rollespillaktiviteten. På forhånd tusen takk!

Vi små en alen lange

Så er 17. mai overstått, heldigvis også i år uten antydning til korps, kø, snørrunger, trengsel, übernasjonalromantikk, osv. Ni av oss dro fra kaotiske Trondheim til et lånt feriehus på fredelige Frosta over 17. mai-helgen, drakk øl, spiste kake, og skjøt ballonger med luftgevær, og det var utrolig mye bedre enn alternativet.

Nå skal det jo presiseres at ingen av de involverte har barn, så det var ingen komplikasjoner der eventuelle barn ville ha gnålt høl i huet på samtlige om å få mer is, mer pølse, mer gudvethva. Unger som bazookaspyr krone-is-spy på 17. mai har jeg overhodet ingen ønsker om å oppleve, og forhåpentligvis slipper jeg å ta stilling til det på mange år enda. I stedet opplevde jeg et rått drikkepress på Fernet Branca (som jeg ikke ga etter for, siden det lukter malingfjerner av skiten), og jeg lærte meg å spille Amerikaner - igjen. Jeg tror muligens jeg har lært det spillet tretten-fjorten ganger nå uten å huske det fra gang til gang.

Før jeg dro hadde jeg tenkt å poste artikkelen jeg skrev om dramaturgi og karakterutvikling i rollespill og TV-serier, men så kom jeg på at dersom sensor sjekker nettet for om jeg har kopiert teksten fra noe sted så er det jo litt kjipt om han/hun finner den selvsamme teksten ordrett gjengitt på en anonym blogg (selv om bloggen og artikkelen er skrevet av samme person). Ergo venter jeg til etter sensuren har falt. Det er vel bare et par uker igjen til det.

Jen, hvis blogg dere finner i margen et sted, skal gifte seg om ett og et halvt år. Da skal jeg være brudepike. Jeg driver fortsatt og vurderer om jeg skal skaffe meg en kjole eller få sydd en kjole eller rett og slett kjøpe en dress.
Det er vel mest kosher med kjoler på brudepiker, men samtidig så har jeg aldri likt verken kjoler eller skjørt. Folk sier det kler meg å gå i dem, men gudene vet at jeg ser ut som et lubbent lemen uansett hva jeg har på meg. Det hadde dog vært snasent å ha en kjole så jeg kan se litt feminin ut for en gangs skyld - jeg følte at det ble most noen ugler da venninnen min Vero forsnakket seg og kalte meg mann i helgen. Hun skal også være brudepike, så jeg kommer til å ha masse tid på meg til å ta igjen. Mohaha.

Vero har også i sin blogg (se link på siden her) utfordret meg til en greie:

"Plukk opp nærmeste bok.
Slå opp på side 123.
Finn den femte setningen.
Post de neste tre setningene.
Tag fem andre, og gi heder og ære til den som tagga deg."

You might make someone remember a wedding ceremony, but you couldn't implant a whole courtship and marriage. In any event, the memory is temporary. It fades within 2-5 hours and certainly vanishes after a night's sleep.

Jeg har egentlig ingen å tagge som Vero ikke allerede har tagget (tagd?), så jeg tagger alle som vil hurra!

Ellers er jeg lam på venstre side av ansiktet etter nok en tur til tannlegen. Det er vanskelig å drikke vann, og det gjør litt vondt å le. Det kjipeste ved å være til tannlegen er ikke lenger svelginga av litervis med vann som genereres av boret. Det er heller ikke bomullen som blir dyttet inn i hamsterkinnene dine. Det er ikke å ligge opp ned. Det er et stykke papir av metall, som sandpapir nesten, som tvinges inn og rasper mellom tennene sånn at tannlegen skal kunne tvinge inn ei løkke av stålbånd som skrus fast inni der fåglarna vet hvorfor! Dæven døtte sykkelstøtte!

Men tennene blir fine, da. Unntatt den jeg skal trekke fordi det er billig og lettvint. Den skal ut. Auf wiedersehen, gamle gnager, det var hyggelig å ha deg til å kna tyggegummi, sette fast bringerbærsteiner og valmuefrø i, pusse med superliten tannbørste, og... nei, vent. Alt det der suger jo lut. Mulig det bare kommer til å bli flott å bli kvitt den skittanna, altså. Jepp.