Ting som ikke bør spises

Jeg kunne laget en liste nå, men jeg skal la være. For det første fordi noen andre allerede sikkert har gjort det allerede, og for det andre fordi Steve fra bloggen The Sneeze gjør det så mye bedre enn jeg ville gjort, med spalten Steve, Don't Eat It!

En liten advarsel før du begynner å lese Steve, Don't Eat It! - det er ganske fryktelige saker denne Steve velger å dytte inn i sin egen brødsaks. Jeg brakk meg flere ganger da jeg leste spalten, men lo oftere enn jeg brakk meg, forsåvidt, så jeg antar det er verd det.

Selv er jeg en sånn tradisjonalist som ikke liker "nye og spennende" matsorter. På mange andre måter er jeg radikal, til tider revolusjonær (bare spør foreleserne mine i pedagogikk på høyskolen, og for ikke å snakke om praksislærerne jeg har hatt oppigjennom årene mine på lærerutdanningen), men når det gjelder mat er jeg rimelig satt. Allergier gjør selvsagt sitt til dette, men som regel kan jeg ikke skylde på dem. Nei, det er nok jeg som er tverr. En kompis av meg kaller meg en "ikkeliker", men jeg er nok en del bedre enn de fleste "ikkelikerne" i vår bekjentskapskrets. For eksempel kompisen vår som dro til Paris og på en restaurant bestilte biffen sin godt stekt. Kelneren så ut som om han nettopp hadde funnet en spesielt ekkel buse på stolen der denne kompisen satt, og jeg er rimelig sikker på at det ikke akkurat var det beste kjøttet han fikk servert heller. Man ber bare ikke om en grå skosålebiff i Paris. Da vet man at kokken spytter i sausen. Og apropos spytt, er ikke honning egentlig bare biespytt og blomsterstøv? Kaviar er fiskeegg. Vanlige egg er, vel, hønsemens. Eller hønseabort, alt ettersom. Og har du noen gang tenkt på nøyaktig hvor melk kommer fra? I could go on.

Jeg vet at jeg kommer til å få meg selv til å virke som en total stølling nå, men jeg foretrekker kaffen min svart. Fløte og sukker er for gamle damer, latte er for folk som ikke takler en god kopp kaffe uten å måtte spe den ut med melk og "smak" (er ikke "kaffe" en "smak"?), og espresso er for folk som tror de er kule når de drikker sterke saker i små doser. Vin drikker jeg ikke på grunn av allergi, men rødvin smaker uansett sjøvann. Og apropos sjøvann, hvem i huleste spiser rå fisk? Alle sushielskerne, selvsagt. Du får ikke meg til å spise rå fisk, altså. Beklager. Ikke røykt heller, selv om jeg har gjort det og overlevd. Det smaker jo hoggorm! Fetaost har jeg nettopp vent meg til å like i stekt form, f.eks. på pizza, men oliven kan du få ha for meg. Grøss! Sjampinjong har jeg også et anstrengt forhold til, men det kommer - tro det eller ei - av konsistensen. Som å tygge viskelær. Det knirker i tennnene! Jeg spiser det dog hvis noen lager mat til meg og det tifeldigvis er sjampinjong i maten. Ikke noe problem, jeg bare lar være om jeg kan.

Det jeg får mest pepper for å ikke like, er ananas. That's right. Jeg hater ananas. Fersk eller boks, det spiller ingen trille - ananas er djevelens verk, og i motsetning til hva folk flest tror, var ananasen sentral ved oppstart av andre verdenskrig. Jeg er sikker på det! Ananasen har fingrene sine i dirty business verden over. Man kan aldri føle seg trygg for ananas. Den skjuler seg på pizzaen og hopper frem som en dusj av søtlig kliss når du biter ned i et stykke med salt ost og pepperoni. Salt being the operative word. Frukt på pizza? OK, paprika er teknisk sett også en frukt, men man skjønner hva jeg mener.

Grunnen til at jeg kom inn på dette, er fordi jeg og kjæresten holder på å lage kalkunmiddag til en bråte med venner. Man vil ikke tro hvor mange oppskrifter på nettet som anbefaler å putte rosiner inni kalkunen! Rosiner! Min nemesis, ananasens fryktelige medarbeidere. Den neste som omtaler det beste med en situasjon som "rosinen i pølsen", får med meg å gjøre. Jeg sverger.