Evaluering av 2009

Dette er en oppsummering av året som var. Det mangler sikkert en del, men det driter jeg i. Soff gottinår, nyta mi!


1. Hva gjorde du i 2009 som du aldri hadde gjort før?
Jeg landet en ekte jobb. Jeg ble dumpa. Jeg så Stone Henge.


2. Holdt du noen av nyttårsløftene dine, og skal du ha noen nye dette året?
Jeg har aldri noen nyttårsforsetter av den enkle grunn at jeg ikke ser behovet for å øyeblikksfeste avgjørelser om å endre seg. Hvis jeg skal slutte å spise sjokolade, f.eks., så er sannsynligheten for at jeg vil greie det uaffektert av i hvilket øyeblikk jeg først tenkte tanken. "Nyttår" eller "andre torsdag i mars", det er liksom likegyldig.

3. Var det noen fødsler i din nære krets?
Det kommer an på definisjonen av "nær krets".

4. Var det noen dødsfall i din nære krets?
Ikke noen jeg var personlig nær.

5. Hvilke land besøkte du i 2009?
England.

6. Hva ønsker du deg i 2010 som du ikke fikk i 2009?
En uforstyrret lykkelig eksistens.

7. Hvilken dato i 2009 vil du huske lenge, og hvorfor?
25. mai fordi jeg fikk hjertet mitt knust, og 25. juli fordi to av mine beste venner giftet seg da.


8. Hvilket mål var det beste målet du oppnådde i 2009?
Jeg fikk et årsvikariat, og fikk det kun en og en halv time etter at jeg hadde gått fra intervjuet og fått beskjed om at de skulle "ringe om et par dager".


9. Hva var din største tabbe?
Å være så tilgivende som jeg alltid er. Jeg burde ha lært.


10. Led du av noen sykdom eller skader i 2009?
Kroniske smerter som er på vei tilbake pga trening og muskelterapi, og knust hjerte, selvsagt.


11. Hva var den beste tingen du kjøpte?
Jeg kjøpte masse t-skjorter og bøker, og en Watchmen-kopp.

12. Hvem oppførte seg prisverdig?
Vennene mine og familien min da kjæresten min dumpa meg.
Meg selv i den vanskelige situasjonen uten kjæreste, uten jobb, uten bolig, i hele sommer.
Kjæresten min da han ville ha meg tilbake og virkelig gjorde en viss innsats.


13. Hvem oppførte seg på et vis som deprimerte deg eller gjorde deg sint?
Jeg vil ikke nevne navn, men enkelte personer har virkelig såret og skuffet meg i år.


14. Hva ble mesteparten av pengene dine brukt til?
Kule ting.


15. Hva ble du veldig, veldig entusiastisk over og begeistret for?
Å bli sammen med kjæresten min igjen. Det høres sappy ut, men det var virkelig stort og viktig for meg.


16. Hvilke sanger kommer til å minne deg om 2009?
Ganske mange. Aller mest King Rat av Modest Mouse, kanskje.


17. Sammenlignet med denne tiden sist år, er du:
a. lykkeligere eller ulykkeligere? - Lykkeligere, uten tvil.
b. tynnere eller tjukkere? Tynnere!
c. rikere eller fattigere?Rikere!

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Trening.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Beskyttet og hjulpet folk som verken fortjener det eller har vett til å vise noen takknemlighet.


20. Hvordan tilbragte du julen?
Sammen med mamma, søsteren min, og kjæresten hennes, hjemme hos mamma.


21. Hvem snakket du mest med på telefonen?
Kjæresten.

22. Forelsket du deg i 2009?
12 år på etterskudd?


23. Hvor mange one-night stands?
Ingen.

24. Hva var ditt yndlings-TV-program?
Det er flere. Gode eksempler er True Blood, Bones, Lie To Me, The Mentalist, og Burn Notice.


25. Er det noen du hater nå som du ikke hatet på denne tiden sist år?
Ja, dessverre.

26. Hva var den beste boken du leste?
Kenzie/Gennaro-serien til Dennis Lehane.

27. Hva var din største musikalske oppdagelse?
The Notwist og Bon Iver.


28. Hva ønsket du deg som du fikk?
Kjæresten min tilbake.

29. Hva ønsket du deg som du ikke fikk?
Aksept fra enkelte over ønsket mitt på punkt 28, ovenfor.


30. Hva var favorittfilmen din i 2009?
Watchmen.


31. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg gikk på kino og så Harry Potter, og deretter drakk jeg meg full og fikk en burger i presang.


32. Hvilken ting kunne gjort året ditt bedre?
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde vært så tilgivende overfor folk. Jeg burde kanskje si rett ut hva jeg mener litt oftere.


33. Beskriv ditt motekonsept for året 2008?
Stort sett vittige t-skjorter.


34. Hva fikk deg til å beholde fornuften?
Fornuften?

35. Hvilken kjendis ble du mest sjarmert av?
Robert Downey jr. og Jeffrey Dean Morgan.


36. Hvilke politiske tema opptok deg mest?
I år gadd jeg ikke følge med. Jeg stemte utaktisk og det førte til null og niks.


37. Hvem savnet du?
Morfar, fremdeles. Det er nå ca seks år siden han døde. Jeg savnet også søsteren min, som bor i Kent (i Storbritannia), og foreldrene mine, som jeg ser alt for sjelden. Jeg savnet også noen av vennene mine som har flyttet, og de vennene som mer eller mindre har sluttet å være venner.


38. Hvem var den beste nye personen du ble kjent med?
Sannsynligvis noen på jobb.


39. Fortell om en livserfaring du gjorde deg i 2009:
"Overlev."

40. Siter en sangtekst for å oppsummere året 2009:

Death Cab For Cutie: "Marching Bands Of Manhattan"

If I could open my arms
And span the length of the isle of Manhattan,
I'd bring it to where you are
Making a lake of the East River and Hudson
If I could open my mouth
Wide enough for a marching band to march out
They would make your name sing
And bend through alleys and bounce off all the buildings.

I wish we could open our eyes
To see in all directions at the same time
Oh what a beautiful view
If you were never aware of what was around you
And it is true what you said
That I live like a hermit in my own head
But when the sun shines again
I'll pull the curtains and blinds to let the light in.

Sorrow drips into your heart through a pinhole
Just like a faucet that leaks and there is comfort in the sound
But while you debate half empty or half full
It slowly rises, your love is gonna drown

Nostalgørr

I dag var siste arbeidsdag på jobb før juleferien kicker inn. Dvs. det er oppmøteplikt også i morgen, men da er det mest obligatorisk grøtspising med frasen "God jul, ser dere over nyttår!" trygt plassert på tungespissen, klar til bruk. Dagen gikk med til å bl.a. se en film sammen med en engelskklasse bestående av 17-åringer, og under filmen ble jeg tidvis bekymret for at alle sexreferansene skulle bli for mye, men slo det fra meg med tanken på at hadde det vært en voldsfilm hadde jeg nok bidratt til en mye usunnere pedagogikk. Egentlig skulle vi hatt en julefilm på 90 minutter eller mindre, men jeg må ærlig innrømme at der har jeg nok sviktet som planlegger. Alternativene mine besto av Futurama eller noe av Monty Python, hvilket ble nedstemt av dagens rødkinnede ungdom. Over nyttår tror jeg likevel jeg skal vise "Life of Brian" som en del av innføringen i britisk kultur. Tvang kan også være gøy.

Til tross for at jeg nå har jobbet siden 1. august, tar jeg meg fortsatt i å rusle rundt i gangene på skolen mens jeg plutelig tar meg i å tenke "Jøss! Jeg er på jobb!" Alle som har gått arbeidsledige og/eller delvis uføre i mer enn ett år vet hva jeg snakker om, skulle jeg mene. Jeg er ennå ikke blirr en racer på oppmøte i felleslunsjene, og jeg tror ikke jeg er kjempepopulær verken hos medarbeidere eller elever, men det er vel igrunnen heller ikke poenget. Jeg tjener penger, det er poenget. Her om dagen fikk jeg øye på den tidligere Nav-konsulenten min på dagligvarebutikken, og motsto bare såvidt trangen til å løpe bort til henne og rope "In your FACE!" og så le hysterisk og løpe vekk igjen. Life is good.

Og livet er faktisk ganske bra. Det er selvsagt noen små, mørke skyer, men det må jo regne av og til også, ikke sant? Livet går fremover. Dette tenker jeg på mens jeg spiser en eske "Hockeypulver" (eksistert i butikkene siden hockeyseveisens dager) og en pakke "Double Dip" (noe jeg tror fantes allerede i min mors yngre dager, men sikker kan jeg ikke være). "Double Dip" var langt fra så digg som jeg husker det var da jeg var åtte. Bruspulver har liksom ikke samme sjarm lenger nå, over tyve år senere. "Hockeypulver" er derimot fremdeles dritgodt. Nostalgien er ikke helt komplett, med andre ord. Noe var nok bedre før, men ikke alt. Langt fra alt. Hå nei.

Av og til, på jobb, tar jeg meg i å si ting som "Da jeg var på din alder" og "Den gang jeg gikk på skolen", og følge opp med noe som var helt annerledes enn det er i dag. Det var ikke alltid bedre, men det var ofte helt OK. Vi hadde ikke egne laptoper med internett på, på skolen. Noe jeg mener kanskje var like greit. Unge folk i dag (inkludert kjæresten min på over tredve) kan knapt å skrive navnet sitt så man skjønner hva som står. La gå at det er fancy med et fett navnetrekk, til kontrakter og lignende, men alvorlig talt. I Afrika er det et privilegium å lære å skrive med blyant. I Norge, 2009, er det et ork, en byrde, håpløst gammeldags, og kjedelig, og ikke minst unødvendig. I følge mine 16-til-18-årige elever. Dog, skulle man målt alle ting på deres kjedsomhetsskala, hadde man ikke hatt mye morsomt å velge mellom. De som mener det er unødvendig å lære seg skikkelig håndskrift har åpenbart aldri skrevet en handleliste i sitt liv.


Dette tenker jeg på. Mens jeg er ferdig med de siste julegavene. Eller nesten. Må ut og kjøpe noe til kjæresten min fra mammaen min. La gå at det er tolv minus ute; gavene skal frem. Men de trenger kanskje ikke å komme frem akkurat i dag.