Piss og potet

I går kveld dro jeg tidlig fra Blæst og gikk glipp av gratiskonsert med Geoff Berner. Hvorfor? Fordi jeg skulle reise til England tidlig i morges. Halv åtte skulle jeg stå opp og pakke ferdig, før vi skulle bli hentet kl. halv ni og kjørt til flyplassen. Det ble ikke noe tidlig til sengs, skjønte du vel? I stedet satt vi oppe til sent, så en episode av BBC-adapsjonen av Henning Mankells Wallander-saga, spiste pasta, la inn musikk på mp3-spillerne våre, og deretter gikk vi og la oss. Needless to say, jeg følte meg dratt gjennom gjørma da jeg sto opp i morges.

Flyturen var ikke særlig minneverdig - jeg sov lykkelig gjennom mesteparten av den - men så kom det spennende prosjektet å leie bil i England. Kjæresten skulle kjøre på feil side av veien, med automatgir og (i begynnelsen, før vi tok til vettet) uten GPS. I ettertid takker jeg den genistreken som gjorde at han bestemte seg for å betale ekstra og få med en liten boks som pekte oss i rett retning til enhver tid.

Bilturen fra Stansted til Sidcup, Kent, tok litt over to timer. Lang vei? Ikke så mye det, som at Noe(tm) hadde skjedd som lagde køen fra Helvete. Selvsagt måtte jeg på do etter den første timen, noe vi løste ved at jeg hoppet ut av bilen, tisset i veikanten, og tok igjen bilen og heiv meg inn i passasjersetet igjen. Jeg måtte jogge litt, men det gikk fint. Det som ikke var fullt så kult var å tisse uten å ha dopapir eller i det minste en serviett. Underbuksene blir litt vel fuktige, og lukter litt rart når man holder på sånn. Jeg bestemte meg for å la det gå, siden jeg hadde med skift og kunne bytte bukser (og underbukser) ved destinasjonen. Så, tre kvarter senere, måtte jeg tisse igjen. Jeg var drittrøtt, hadde koffeinmangel-hodepine, hadde ikke spist på nesten tre timer, og var tørst som en potteplante i Sahara. Jeg tok hoppe-ut-av-bilen-stuntet igjen. Funket like bra denne gangen. Faktisk var det det eneste som funket bra på hele turen, unntatt GPS'en og det faktum at alle tre i bilen (jeg, kjæresten, og søstersen) slapp unna uten å skamkvæle hverandre. Det viste seg senere at køen skyldtes en bilulykke. Vraket så ut som et trekkspill, men jeg kunne ikke se blod og gørr, så forhåpentligvis var det ingen dødsfall.

Vel fremme i Sidcup fikk vi handlet på supermarkedet (og ergo endelig spist noe mat før blodsukkeret tok seg en tur til jordens indre for å slåss mot dinosaurer) og bestilt bord på restauranten Harvester. Jeg fikk endelig prøvesmakt et Cadbury's Creme Egg (smakte kjip melisglasur inni, dommen: Aldri mer!), og Harvester viste seg å være et kult pub/grill-konsept, kjåkfullt av lokale gærninger, og de serverer triple porsjoner av alt og kaller det en vanlig porsjon. Jeg sølte bakt potet på buksene mine (som fra før av sikkert luktet litt emment etter bil/tisse-stuntet), og de ble kjapt vraket da vi kom oss tilbake til leiligheten. Piss og potet på buksene = tid for klesvask, lizzm.

I morgen er det duket for togtur inn til London, shopping på Forbidden Planet, og generell feelgood. Det eneste aberet er at jeg føler en forkjølelse snike seg innpå meg. Lemsip virker som veien å gå.