Andryrkalfabet

Jeg er utdannet lærer, men jeg tror jeg er analfabet overfor andre yrker og deres funksjon. Andryrkalfabet. Eller noe. Jeg oppdaget min tilstand da jeg for ørtende gang spurte sykepleierstudenten hvorfor hun ikke var på praksis i dag, selv om hun hadde fortalt meg i går at hun hadde kveldsskift. Og da jeg hørte "kveldsskift" antok jeg automatisk at hun skulle sitte på jobb hele natta, men det heter visst nattskift. Det burde jeg jo vite, men hva annet kan man forvente av noen som ikke visste hva faren sin jobbet med under hele oppveksten? Jeg aner fortsatt ikke hva han faktisk, konkret, gjorde i årene mellom da jeg var ti og da jeg fylte atten. Det tok meg to år å skjønne jobbtidene til kjæresten min, og da jeg først hadde lært dem, byttet han arbeidstid. Figures.

Ellers må jeg dele her det jeg har delt med de fleste av mine venner nylig - jeg har (som noen vet) hatt kroniske smerter i armene, skuldrene, og hendene i... tja. Nesten tolv år. Jeg har aldri fått noen diagnose. Jeg har vært inn og ut av dørene til spesialister og sykehus og spesialklinikker, operert albueleddet, alt til ingen nytte. Så fikk jeg komme til Fysikalsk Medisin på Tiller, og en perleport åpnet seg og det strømmet lys ut. Jaja, ikke bokstavelig talt, da. Men det viser seg da at jeg har leddnære muskelsmerter (aner ikke helt hva det betyr), og det kan trenes vekk på seks til ti måneder.

Halleluja, or other appropriate exclamations.

Ellers har jeg sett Død Snø. Uten å røpe for mye kan jeg si at jeg blir veldig glad av oppsynet på de zombiene. Sjangerkonvensjonene oppfylles også. Det var et par av hva jeg vil kalle "logiske brudd" (som ikke har noe å gjøre med at det faktisk finnes zombier). Jeg tror Peter Jackson ville likt denne filmen. Jeg tror han ville likt den veldig godt.