Hulk knuse små mennesker!

Det er litt over midnatt, og jeg begynner å bli grønn og bulete. Ikke fordi jeg er sjøsyk, men fordi jeg tror jeg blir til Hulken. Ghasfgjhgfsghah! Ikke bare har jeg ikke fått penger i dag, men jeg ligger etter to måneder med husleien. To måneder! Kjære det norske sosialvesen: Det hjelper ikke å si at dere "har sykdom her på Nav, det tar bare litt lenger tid" når banken står på døra til klienten med utkastelsespapirene i hånden. Det er én ting å si til en neglebitende og sulten sosialklient at man bare må "ta det med ro, så kommer nok pengene", for klienten kan faktisk ikke ringe banken og si at de må "ta det med ro". Da sier banken: "Føkk off, og pell deg ut av bopelen vår." Banken er nemlig ikke snill. Den gir ikke ved dørene. Den er ikke tapt bak en vogn. Det er mer enn man kan si om sosialvesenet i Norge. Når søkte jeg om penger? 13. juli. Har jeg fått dem enda? Nei. Ikke et rødt øre. Og gudene vet hva jeg skal betale med når banken kommer - mine førstefødte?

Og så er det OL, da. Jævla føkkings kuk-OL. Det første de gjør er å hive ut en syngende jente med hestetenner for en liten barbiedukke/could-have-been-mangastjerne som ikke kan å synge for å berge sitt eget liv. Men gjett hva: I Kina berger du flott så lenge du ikke protesterer på å bli behandlet som menneskelig ekskrement. Vil du ikke la huset ditt rives for å gi plass til OL-anlegg? Synd, for you better turn that frown upside down, ellers har de deg hengende opp ned av helt andre grunner på null tid. Og det er ikke halvparten så behagelig som å bare bli husløs, eventuelt relokalisert til ett eller annet sted milevis unna familie og arbeidsplass. Dessuten er OL irriterende i seg selv. Hvilket annet arrangement blokker ut alt annet severdig fra TV-kanalene (noe som hadde vært sykt mye mer irriterende dersom jeg hadde hatt TV-signaler i leiligheten) og bæsjer på den hellige Barne-TV-tiden, fyller avisene med ræl, og sørger for utrivelig mye fokus på sport i grunnskolen? Jo, jeg kan komme på én ting til. Fotball-VM (eller -EM). Forbannet være disse sportsarrangementer. Hadde man bare gitt andre kulturarrangementer like stor oppmerksomhet - Roskilde-festivalen, f.eks. - men nei. Du ser ikke bilder av burgerbodene på Roskilde fylle forsiden av Dagbladet med overskriften "1.000.000 solgte veggisburgere!" eller sjokkbilder av Foo Fighters med overskriften "Dave Grohl for stygg for Roskilde!" Man diskuterer ikke tettheten av teltene i teltbyen, eller hvor mange svensker som har vunnet dansekonkurransen i technoteltet. Jo, selvsagt er det saker fra Roskilde i avisene, men ikke hver dag, på forsiden, med megasvære bilder og full dekning av alle konsertene holdt av obskure, danske punk-rock-band med navn som "Skullerup Skalle-orkæster", "Min Bolle Er Bruun" eller "Gid, Morfar, Gi Dig!" på bortgjemte scener i skogen, bak de nedbrente campingvognene. OL, derimot, ser ut til å kunne diskuteres til man er så lei av sport at man helst skulle forgiftet vannet til svømmerne, lagt tegnestift i hekkeløpsbanen, og sagd halvveis igjennom stavene i stavspranget. Eventuelt også byttet ut alle diskosene med tørkede kukaker.

Ikke bare blir man lei av sport, men man blir lei av alt det jævla maset. Ting skal bygges i landet der OL skal avholdes, anlegg som blir stående som edderkoppspinnfabrikker etter at verdens mange øyenpar atter er snudd tilbake til sine respektive navler. Og småjenter skal settes på utstilling og dubbes og stemmekorrigeres og gudvethva. Gjerne i et eller annet latterlig kostyme som "symboliserer kulturarven". Jeg vet ikke jeg, men i mitt hode, den dagen jeg får se en åpningsseremoni fra OL i Frankrike, så ser jeg bare for meg en million småunger i stripete gensre, med alpeluer, løsbarter (unnskyld, -mustasjer), sigaretter i munnvikene, med en pariserloff under armen, kjørende rundt på segways i et mønster som, sett ovenfra, vil forme Eiffeltårnet. Hvis dette mot formodning noen gang faktisk skjer, vet jeg ikke om jeg kommer til å bryte ut i spontan, hysterisk krampelatter/-gråt eller om jeg bare kommer til å rolig gripe etter nærmeste revolver og bare skyte meg selv med det samme, siden verden kanskje ikke kan bli noe verre nå. Kanskje.

Men så husker jeg at Siv Jensen er på ordentlig, ikke bare noe som foreldre har funnet på for å skremme barn som ikke vil spise brokkolien sin eller slå av lyset når de er ferdige på do. Jeg føler at så lenge det finnes folk som Siv Jensen, så bør jeg også finnes, som en slags motvekt til den totalt hjernedøde "politikken" hun velger å forfekte ved å smøre seg inn i populisme og billige løfter om enda billigere fyll og enda billigere tenåringstørrpuling på landsmøtene. Jeg bør yte motstand til dette, føler jeg - som den uhørbare stemmen i mørket. Stemmen som - hver gang en FrP-"politiker" påstår at læreryrket burde belønnes med en månedslønn på 7,50 og en halv Snickers, at bananlikør bør bli billigere og at alle spanjoler i Spania bør lære seg norsk før de snakker til nordmennene som har trengt seg inn på boligmarkedet der nede - stemmen som sier "Er du født bak en dass?!" og gir vedkommende en real dabb over bakhodet. Gjerne med øks. Dyppet i hellig vann, så man er sikker på at vedkommende aldri vil reise seg (eller snakke!) igjen. (Tenke gjør de ikke uansett.) Jeg ser for meg å raide stortinget bevæpnet med seksløpere velsignet av Rosemarie Köhn, med sølvkuler som det er risset små kors inn i, og hive hellig vann på Siv Jensen mens man roper "The power of the Lord compels you!" og bare se hodet hennes spinne rundt i superfart mens det bazookaspyr grønn guffe og hun klatrer baklengs opp i gardinene. Til slutt vil hun synke sammen på gulvet mens den onde ånden forlater kroppen hennes (og fyker inn i Trond Giske, som kaster seg i døden på stortingstrappene), og hun blir liggende gispende igjen før hun innser det fryktelige, og roper "NEI! Hva har jeg gjort!? Flyktninger er jo også mennesker! Penger er ikke en ekte verdi! De stakkars spanjolene, belemret med våre gamlinger! Sykehusene har ikke nok midler! Barnehager! Å Gud, vi må bygge barnehager og studentboliger!" Og hun må støttes, gråtende, ut til en ventende el-bil, som tar henne til en økologisk drevet gård på Vestlandet som også er asylmottak og aldershjem, der hun for alltid blir kjent som Snille Siv.

Det må være lov å drømme.

Sannsynligvis ville hun bare blitt skutt på kloss hold med sølvkuler, og man ville sett kroppen hennes, uskadd av skuddet, smelte sakte i kontakt med vanlig vann, sølt ut av muggen på talerstolen. Dere tror det er vann hun drikker på TV-debattene? Ånei. Det er en trylledrikk som skal holde henne ung og pen. Synd at hun er så råtten på innsiden.

Det skytes alt for lite folk i Norge.