Stripeserienes vekst og fall

Nå høres tittelen fryktelig pretensiøs ut, men det får være.

Jeg har kjøpt, og kjøper fortsatt, en del stripeserier (også betegnet som "tegneserier") i eget blad. M, Pondus, Nemi, og Rocky har vært standard de siste par årene, og før det også Tommy & Tigern, Ernie, og Larsons Gale Verden. Det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Bill Watterson hadde evig rett - dersom man ikke gir seg med å tegne mens man er på topp, forfaller produktet kraftig helt til det ikke er annet enn ræl igjen. Både han og Gary Larson ga seg på nittitallet, noe jeg tror var lurt.

Norske stripeserier fikk en enorm vekst med power-duoen Pondus og Nemi for rundt ti år tilbake, og det er ut fra disse man har fått egne blader for Kollektivet, Eon, og M. For å være helt ærlig så synes jeg ikke noe særlig om verken Kollektivet eller Eon. Kollektivet er dårlig tegnet og har et innhold som blir for stereotypeparodisk for min smak, og Eon er bare en dårligere utgave av Berkeley Breatheds serie Opus (Bloom County på originalspråket), som gikk i Tommy & Tigern-bladet i sin tid. Ærlig talt. Hvem er det som ikke ser at kaninen Gonzales er en annen utgave av Bill the Cat? Jeez. Jeg respekterer forøvrig Torbjørn Lien som person, men serien hans er ikke så veldig morsom. Lars Lauvik respekterer jeg som tegner, for han er skikkelig flink, men serien hans er heller ikke så veldig morsom. Sukk.

Snakker om skuffelser: Karine Haaland var også en av de jeg forgudet i sin tid, da hun hadde noen striper uten tittel og uten sammenheng på trykk i Larsons Gale Verden. I det siste, dog, med det mer faste persongalleriet i seriene Piray og Snorre - Verdens Sinteste Mann, har hun falt så på ræv humoristisk sett at jeg ikke kan regne meg som fan av henne lenger. Det er veldig trist, for jeg kan fortsatt se glimt av det gamle fliret i nyseriene hennes, men alas - det er ikke nok til at jeg får igjen kicket.


Ellers... Frode Øverli har greid å lage en serie hvor persongalleriet faktisk utvikler seg. Spesielt bipersonene Påsan og Frida (tidl. "Sneipen"), Jokke, Camilla, Turid-Laila, Else og Günther, samt de slitsomme bussjåførene, homsenaboene, de stygge damene, og gotherne. Serien er til tider så nær fordomskanten at det gjør litt vondt, men den overlever stort sett. Nesten ingen striper er direkte kjedelige. Til sammenligning: Lise Myhre har klart bragden å la Nemi-serien skli nedover til det nærmest grusomt gørre, helt til hun sluttet å være gravid og begynte å ta ting på alvor igjen... eller på mindre alvor, kanskje. De fine, poetiske skildringene hun av og til viser i søndagssidene sine er fine avbrekk til en serie som ellers er veldig rølpete. Den balanserer seg ut på den måten, synes jeg. Men faktisk... i forhold til Frode Øverli så må jeg innrømme at jeg foretrekker Rutetid. Koser meg med den.


Men M var jo serien jeg håpet skulle revolusjonere stripene og sette nerdene på kartet igjen. Den gjorde jo det, en kort stund, men jeg lurer på om ikke den bihulebetennelsen eller hva pokker det var Mads Eriksen dro på seg for noen år siden kanskje kan ha vært den største ulykken som kunne befalle tegneserienorge. Bladet har også noen utrolig crappy biserier, som "Major Thomas", som bare er dårlig rettskriving med litt klønete skribling til, mens jeg setter stor pris på "Nilsen og Viktor", i alle fall stripene (de lengre seriene som bare handler om å drepe folk uten klær, og uten motivasjon, er litt tråkigere). Nå er M-bladet bare en skygge av seg selv, med repriser på andre året eller noe, og mesteparten av plassen til serier går til ett eller annet ræl som redaksjonen har plukket opp over internett. Eller småsnutter av Sergio Aragonés eller Lewis Trondheim, som faktisk ER verd papiret seriene trykkes på og vel så det. Det går opp og ned her i verden.



Vinneren for meg de siste årene har vært Rocky, som aldri har vært dårlig, og aldri mislyktes med å få meg til å le. Det måtte en svenske til, liksom. Det eneste kjipe med Rocky er måten bladet utgis på i Norge, for det har vært jævlig variabelt. Først var det et tegneserieblad på vanlig vis, så ble det et magasin med artikler og greier - noe jeg selv satte stor pris på, det var mye spennende å lese - og nå har det ramlet tilbake på den gamle formelen igjen, med kun Rocky i bladet, pluss en eller annen kjip artikkel av noen som jobber i redaksjonen og tror de kan skrive, eller repriser på gode artikler de har trykket før. Selve tegneserien er heldigvis uberørt av dette, sånn at jeg med relativt god samvittighet kan fortsette å kjøpe bladet selv om det bare kommer ut hvert skuddår dersom julaften også kommer på en mandag.