I morgo, i morgo, men inkje i dag

Her om dagen ble jeg påminnet hvor flink jeg er til å utsette ting. For to år siden hadde jeg øyekatarr, og tok noen øyedråper mot dette. Kuren ble aldri fullført, fordi jeg var på laiv de to siste dagene, og derfor skitten på fingrene konstant (man måtte være ren på hendene før man begynte å fikle med øyedråpene). Likevel gikk katarren over, men jeg har etter dette opplevd rennende øyne, særlig i skarpt sollys, sterk kulde, eller tørr vind.

Så begynte øynene å renne mer. Det begynte i sommer, og ble verre utover høsten. Men tror du jeg bestilte meg legetime? Hå nei du. I tillegg har jeg begynt å få sterke hodepiner med jevne mellomrom, i panna like over det øyet som renner verst. Jeg har ikke hovnet opp, men man vet aldri hva som ligger og lurer inni hodet der. Et reir med kreft-edderkopper, f.eks.

Og så var det den evige plagen: Visdomstennene. Den ene er trukket, men jeg har igjen tre. Den ene kan igjen trekkes normalt, skulle jeg tro, mens de to siste sitter begravet dypt inne i kjeve og kjøtt. På tvers. Og gir meg tidvise voldsomme smerter.


Alt dette er for så vidt ting som kunne vært løst veldig enkelt om jeg bare hadde bestilt de riktige legetimene og tannlegetimene da jeg burde gjort det. Visdomstennene ble jeg advart om for over to år siden. Men jeg er sein av meg. Alt kan utsettes. Denne mangelen på effektivitet kan bli min død.

Det er jo også slik at jeg sitter på et årsvikariat, og hvis jeg blir borte pga lege- og tannlegebesøk i eininga, tror jeg at jeg kanskje mister muligheten til å få det fornyet til høsten. Jeg vil heller miste noen tenner enn å miste jobben.


Jeg har også hull i en tann, tror jeg. Eller to tenner. Hvem vet? Det er to år siden jeg var hos tannlegen sist. Det kostet meg noen tusen kroner. La gå at jeg har penger nå, men jeg skal jo også spise. Dvs. hvem trenger mat når man ikke har tenner?

Et eks-amen

Så kom klassen min (som jeg er lærer for) opp i engelsk skriftlig. Hvilket betyr en del timers ekstra jobb på meg. Yee. Allerede har jeg denne uken og forrige tjent 1400 kroner ekstra på å ta vikartimer for en annen vikar. Ingen skal komme å fortelle meg at lærervikarer tjener dårlig, for jeg har aldri satt mine bein i så mange penger som det jeg har fått i lønn hittil i år.

Eller... det er jo ikke helt sant. Jeg tjente mye mer på å sitte på ræva i timesvis som eksamensvakt for et par år tilbake. Mindre i timen, men det var pokker tute meg mindre faktisk arbeid også. Og så husker jeg jo den gangen man fikk 35 000 utbetalt i lån ved starten av hvert semester på universitetet. Det var tider, det! Til jul hadde man igjen 3,50 og en eske fyrstikker. En fyrstikk til hvert familiemedlem i julegave!

Greia er den at jeg har levd på så usikre midler både i fjor høst og i år, at det å faktisk få lønn gjør meg litt yr og svimmel. Eller så kan det være de kraftige smertestillende jeg knasker for tiden, etter at jeg trakk en jeksel og fikk fem (!) "kvitsår" (munnsår infisert av trøske) i munnen samtidig. To under tunga, og tre oppe rundt det bunnløse svelget som pleide å være en krank tolvårsjeksel. Har du noen gang prøvd å spise brødskiver med brunost og litt hard skorpe mens Satan bor under tunga di? Trodde ikke det, nei.

Til helgen skal jeg til Røros, Bergstaden, gruvebyen, kaldhølet. Byen med de søte små gatene og den kule kirka. Den artige dialekten. Jeg gleder meg litt, merker jeg. Det eneste jeg ikke liker med Røros er vel at det er så kaldt der, litt uavhengig av årstid. Og så er det litt langt unna Trondheim. Men jeg kommer til å ha godt selskap både på turen og når jeg kommer frem, så jeg bekymrer meg ikke.