Jeg vet ikke hva det er med hovedstaden som får meg til å bli fullstendig mongodritings hver gang jeg går ut og drikker der. Jeg vet ikke helt hvorfor øl plutselig blir sterkere av å drikkes i Oslo, eller hvorfor jeg ser ut til å være uknekkelig i min drikkestamina helt til jeg plutselig folder som et litt patetisk korthus hver gang jeg drikker i Oslo.
Ta gårkvelden, for eksempel. Jeg var på Chateu Neuf på "Oktoberfest". Jeg hadde 20 bonger (= 10 øl). Jeg kan ikke huske at jeg drakk 10 øl, men når sant skal sies kan jeg ikke en gang huske at jeg dusja da jeg kom tilbake på hotellet, enda jeg VET jeg dusja fordi håndkleet er fuktig og det er vann ved sluket. Jeg husker vagt at jeg drakk et øl som smakte julekake, og at det var helt forjævlig. Jeg kommer til å spontanbazookaspy med en gang juletida nærmer seg på grunn av det fryktelige ølet. Jeg husker også vagt at jeg gikk på feil t-bane da jeg skulle tilbake til hotellet, men at det gikk bra fordi den gikk i en runding - det ble bare en litt lengre tur enn jeg hadde tenkt. Sneik gjorde jeg også, for jeg var for full til å skjønne noe av billettautomaten. Da jeg våkna klokka ni i morges var jeg full fremdeles. Jeg har spydd fire ganger. Hver gang jeg drikker noe eller spiser noe, spyr jeg. Jeg spyr faktisk med sånt trykk at jeg tror jeg har sprengt noen blodkar rundt øynene - jeg er i alle fall ganske prikkete der.
Nå er det jo mulig at noe av skylden må legges til at det første ølet jeg drakk het "Satan" og holdt rundt 8%, men jeg velger å tro at det er Oslo. For den som har fulgt med litt, har jeg jo en historie full av dårlige valg og for mye alkohol i Oslo, og dette er altså bare toppen på korthuset, for å si det sånn.
Jeg håper jeg klarer å holde nede de to bitene med eple jeg spiste for en halvtime siden, men det ser ikke lyst ut. Femte bønn over porselensalteret er i emning.
Viser innlegg med etiketten øl. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten øl. Vis alle innlegg
lørdag 10. oktober 2009
torsdag 26. mars 2009
Vess æ fekk være sola di
Det er sol ute. Egentlig, i en fornuftig og hyggelig verden, er det fint. I går ble jeg invitert på utepils, som etterhvert ble innepils; en idé fremkalt av det fine været og til tross for minusgradene som fremdeles (og igjen) knuger Trondheim og suger livslysten ut av f.eks. meg. Jeg ble sittende sammen med tre venner, som etter hvert økte til fire pluss kjæresten min, og vi var vel strengt tatt ganske giddy alle tre, beruset på en mikstur av øl og vårsol.
Kanskje ikke det optimale med tanke på at jeg skal i terapitrening igjen i dag, og har vondt over hele føkkings kroppen. Men jaja. Det var da verd det. Jeg våknet til og med ti minutter før vekkerklokken i dag, som er en interessant observasjon forøvrig. Jeg vil vanligvis aldri stå opp før jeg må. I går sov jeg for lenge, og var susete i hodet mesteparten av dagen.
I serien "Hva en arbeidsløs fyller dagene med" kan jeg nå opplyse om at jeg er godt inne i sesong 2 av TV-serien Life med Damien Lewis i hovedrollen. Charlie Crewes er en politietterforsker som nettopp har sluppet ut av fengsel etter tolv år for et drap han ikke begikk. Han har fått et forlik på 50 millioner dollar, blitt zen-buddhist, og ansatt en av sine medfanger (en underslagsdømt forretningsmann ved navn Ted) til å styre økonomien sin. Som del av forliket har han også fått igjen jobben sin i LAPD, og partneren hans er en eks-alkoholisert eks-dopmisbruker som er blitt partneren hans for "straff" og for å varsle dersom han gjør noe tullete. Episodene har ganske dumme plot, men det overhengende plottet ("hvem drepte ofrene som Charlie Crewes ble dømt for") er veldig bra. TV-nerdz, se opp for opptredener av kjente fjes som Adam Arkin (Chicago Hope, noen som husker den?), Brent Sexton og Robin Weigert (Deadwood), og Christina Hendricks (Firefly).
Kanskje ikke det optimale med tanke på at jeg skal i terapitrening igjen i dag, og har vondt over hele føkkings kroppen. Men jaja. Det var da verd det. Jeg våknet til og med ti minutter før vekkerklokken i dag, som er en interessant observasjon forøvrig. Jeg vil vanligvis aldri stå opp før jeg må. I går sov jeg for lenge, og var susete i hodet mesteparten av dagen.
I serien "Hva en arbeidsløs fyller dagene med" kan jeg nå opplyse om at jeg er godt inne i sesong 2 av TV-serien Life med Damien Lewis i hovedrollen. Charlie Crewes er en politietterforsker som nettopp har sluppet ut av fengsel etter tolv år for et drap han ikke begikk. Han har fått et forlik på 50 millioner dollar, blitt zen-buddhist, og ansatt en av sine medfanger (en underslagsdømt forretningsmann ved navn Ted) til å styre økonomien sin. Som del av forliket har han også fått igjen jobben sin i LAPD, og partneren hans er en eks-alkoholisert eks-dopmisbruker som er blitt partneren hans for "straff" og for å varsle dersom han gjør noe tullete. Episodene har ganske dumme plot, men det overhengende plottet ("hvem drepte ofrene som Charlie Crewes ble dømt for") er veldig bra. TV-nerdz, se opp for opptredener av kjente fjes som Adam Arkin (Chicago Hope, noen som husker den?), Brent Sexton og Robin Weigert (Deadwood), og Christina Hendricks (Firefly).
mandag 16. februar 2009
Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
Tog til og fra Oslo... jeg kan tenke meg bedre måter å tilbringe 14 timer til sammen på. Særlig når den ene reisen innebærer å sitte med ryggen mot kjøreretningen, i et sete hvor stollommen foran meg er halvveis revet av og dermed ubrukelig, sammen med en dame som spiser matpakke som lukter sterkt av sitron(!) og klager over at hun må sitte baklengs.
Ja, du må sitte baklengs. Toget er fullt. Jeg driter i om det plager deg, jeg vil høre på musikk og lese spillbøker i fred. Ti still.
Det har vært en hyggelig tur ellers, da. Koselige folk i koselige omstendigheter på Holmestrand, samt en tur innom Grünerløkka og jyplingkollektivet der på torsdag, som endte i øl og en fantastisk deilig sovesofa som jeg hadde fått låne (nesten utelukkende) fordi jeg tok med en bøtte med frossen Innherredssodd i gave til beboerne (sodden var selvsagt tint som faen da jeg endelig var kommet frem etter sju timer i et tog der det trakk minusgradertrekk langs gulvet, men vinduskarmene kokte armen min). Og ostesmørbrød til frokost på fredag.
Toget til Holmestrand på fredag var selvsagt forsinket med minst en time, og min plan om å heltemodig hjelpe til med å rigge til og lage mat og sånt, døde litt. I stedet spiste jeg litt grandiosa for første gang på årevis, tror jeg, drakk ugudelige mengder kaffe, og prøvde å psyche meg til det jeg skulle gjøre senere på kvelden. Helgen skled deretter ut i stadig dårligere vitser, så jeg føler at jeg var i riktig miljø. Jeg merker dog at jeg er sosialt sliten nå, at jeg har gitt mye av meg selv i helgen, og at jeg derfor i ettertid knuger grådig på det lille som er igjen. Jeg har selvsagt også savnet vennene mine her i byen, og kjæresten min, og internett. Men nå skal jeg på trening for å få mindre vondt i armene.
Ja, du må sitte baklengs. Toget er fullt. Jeg driter i om det plager deg, jeg vil høre på musikk og lese spillbøker i fred. Ti still.
Det har vært en hyggelig tur ellers, da. Koselige folk i koselige omstendigheter på Holmestrand, samt en tur innom Grünerløkka og jyplingkollektivet der på torsdag, som endte i øl og en fantastisk deilig sovesofa som jeg hadde fått låne (nesten utelukkende) fordi jeg tok med en bøtte med frossen Innherredssodd i gave til beboerne (sodden var selvsagt tint som faen da jeg endelig var kommet frem etter sju timer i et tog der det trakk minusgradertrekk langs gulvet, men vinduskarmene kokte armen min). Og ostesmørbrød til frokost på fredag.
Toget til Holmestrand på fredag var selvsagt forsinket med minst en time, og min plan om å heltemodig hjelpe til med å rigge til og lage mat og sånt, døde litt. I stedet spiste jeg litt grandiosa for første gang på årevis, tror jeg, drakk ugudelige mengder kaffe, og prøvde å psyche meg til det jeg skulle gjøre senere på kvelden. Helgen skled deretter ut i stadig dårligere vitser, så jeg føler at jeg var i riktig miljø. Jeg merker dog at jeg er sosialt sliten nå, at jeg har gitt mye av meg selv i helgen, og at jeg derfor i ettertid knuger grådig på det lille som er igjen. Jeg har selvsagt også savnet vennene mine her i byen, og kjæresten min, og internett. Men nå skal jeg på trening for å få mindre vondt i armene.
tirsdag 9. desember 2008
Suit up
På lørdag feiret både kjæresten min og en venninne bursdag samtidig. Vi drakk øl sammen, ganske mange, på Trondheims eminente utested Nabo'n (Den Gode Nabo). Etter en del tull med bordreservasjonene fikk noen av oss flyttet oss fra bordet like ved utgangsdøren (der vi ble sittende midt i minusgrader-trekken), og fikk byttet med en gjeng dresskledde smørkjaker med fiffedialekt.
Jeg vet ikke hva det er - mulig det har noe med min raddis-oppvekst å gjøre - men jeg tåler ikke fiff. Vanskelig å være sånn når min egen farmor er litt fiffete, jeg vet - men likevel. Snobb får meg til å miste appetitten på... tja. Livet, egentlig. Og det var en hel gjeng av dem på Nabo'n på lørdag. Likt for dem alle var fettsleik, dresser som, om de ikke var dyre, så så de i alle fall dyre ut - og spisse sko med hullmønster i læret. Mansjettknapper, slips, the works. Jeg fikk litt brekninger. Det er noe med stilen, så vel som væremåten som denne stilen impliserer, som får trusene mine til å knytte seg, for å bruke et vel oversatt engelsk uttrykk. Noe med å kle seg for like mye penger som man kan bruke til å bygge en barneklinikk i Kenya, liksom.
Fullstendig krupp fikk jeg dog ikke før jeg stilte meg i kø for å kjøpe en pils, og det kun var én dress-reke foran meg i køen, og han presterte å bruke en halvtime. Først for å forklare hva han ville ha. Deretter for å presisere nøyaktig hvordan akkurat han ville ha det, som avvek fra normen. Deretter, når det viste seg at Nabo'n ikke hadde det han ba om, ba han om noe annet som krevde minst like lang forklaring. Jeg ga opp og gikk tilbake til bordet mitt lenge før han var ferdig, mens jeg knyttet de små nevene mine og undertrykte trangen til å kvele åndsingen. Hendene mine var vel uansett for små til å rekke rundt hvalrosshalsen hans, men mordlyst kan være vanskelig å holde tilbake noen ganger.
Ja, og så fant jeg et såkalt meme på en annen blogg, og bestemte meg for å gjennomføre det. Her er resultatet:
Fem navn som brukes på deg:
1. Gru, på norske nettfora
2. SmallChange, på deviantArt
3. Hobbitfingra
4. Papaya
5. Buz (tidvis Buz #1)
Tre ting du har på deg akkurat nå:
1. Svart kordfløyelsbukse
2. Svart topp
3. Svart hettejakke
To ting du ønsker deg akkurat nå:
1. Et glass vann
2. En klem
Tre personer som kommer til å gjøre dette memet:
1. Vero
2. ?
3. ?
(Jeg vet ikke om noen fler som både holder en blogg og som gidder å gjøre sånt.)
To ting du gjorde i går:
1. Besøkte en venninne
2. Gikk til fots fra Byåsen til Møllenberg
To ting du har spist i dag:
1. Tunfisksalat
2. Baconcrisp
To personer du sist snakket med på telefonen:
1. Søsteren min
2. En kompis av kjæresten min
To ting du skal gjøre i morgen:
1. Besøke søsteren min etter at hun har tatt mandlene (au au au)
2. Kjøpe en julegave
To lengste bilturer:
1. Taxituren (i sommer) hjem til hotellet fra Paris sentrum, sjåføren kjørte feil og jeg måtte på do hele veien
2. Taxituren (i fjor sommer) fra flyplassen i Barcelona og inn til selve byen, sjåføren var gal og kjørte som om han skulle vinne et løp, mens han røykte ut vinduet og pratet ustanselig i mobilen (ikke handsfree)
To av dine yndlingsdrikker:
1. Pepsi Max
2. Øl
Jeg vet ikke hva det er - mulig det har noe med min raddis-oppvekst å gjøre - men jeg tåler ikke fiff. Vanskelig å være sånn når min egen farmor er litt fiffete, jeg vet - men likevel. Snobb får meg til å miste appetitten på... tja. Livet, egentlig. Og det var en hel gjeng av dem på Nabo'n på lørdag. Likt for dem alle var fettsleik, dresser som, om de ikke var dyre, så så de i alle fall dyre ut - og spisse sko med hullmønster i læret. Mansjettknapper, slips, the works. Jeg fikk litt brekninger. Det er noe med stilen, så vel som væremåten som denne stilen impliserer, som får trusene mine til å knytte seg, for å bruke et vel oversatt engelsk uttrykk. Noe med å kle seg for like mye penger som man kan bruke til å bygge en barneklinikk i Kenya, liksom.
Fullstendig krupp fikk jeg dog ikke før jeg stilte meg i kø for å kjøpe en pils, og det kun var én dress-reke foran meg i køen, og han presterte å bruke en halvtime. Først for å forklare hva han ville ha. Deretter for å presisere nøyaktig hvordan akkurat han ville ha det, som avvek fra normen. Deretter, når det viste seg at Nabo'n ikke hadde det han ba om, ba han om noe annet som krevde minst like lang forklaring. Jeg ga opp og gikk tilbake til bordet mitt lenge før han var ferdig, mens jeg knyttet de små nevene mine og undertrykte trangen til å kvele åndsingen. Hendene mine var vel uansett for små til å rekke rundt hvalrosshalsen hans, men mordlyst kan være vanskelig å holde tilbake noen ganger.
Ja, og så fant jeg et såkalt meme på en annen blogg, og bestemte meg for å gjennomføre det. Her er resultatet:
Fem navn som brukes på deg:
1. Gru, på norske nettfora
2. SmallChange, på deviantArt
3. Hobbitfingra
4. Papaya
5. Buz (tidvis Buz #1)
Tre ting du har på deg akkurat nå:
1. Svart kordfløyelsbukse
2. Svart topp
3. Svart hettejakke
To ting du ønsker deg akkurat nå:
1. Et glass vann
2. En klem
Tre personer som kommer til å gjøre dette memet:
1. Vero
2. ?
3. ?
(Jeg vet ikke om noen fler som både holder en blogg og som gidder å gjøre sånt.)
To ting du gjorde i går:
1. Besøkte en venninne
2. Gikk til fots fra Byåsen til Møllenberg
To ting du har spist i dag:
1. Tunfisksalat
2. Baconcrisp
To personer du sist snakket med på telefonen:
1. Søsteren min
2. En kompis av kjæresten min
To ting du skal gjøre i morgen:
1. Besøke søsteren min etter at hun har tatt mandlene (au au au)
2. Kjøpe en julegave
To lengste bilturer:
1. Taxituren (i sommer) hjem til hotellet fra Paris sentrum, sjåføren kjørte feil og jeg måtte på do hele veien
2. Taxituren (i fjor sommer) fra flyplassen i Barcelona og inn til selve byen, sjåføren var gal og kjørte som om han skulle vinne et løp, mens han røykte ut vinduet og pratet ustanselig i mobilen (ikke handsfree)
To av dine yndlingsdrikker:
1. Pepsi Max
2. Øl
mandag 10. november 2008
You still don't want to leave before the end of the movie
Årets Hexcon-festival er vel overstått. 250 norske, blanke gærninger kostet herligheten, og jeg sitter igjen med tom pengesekk og unders om det var verd det. Hadde jeg vært smart, hadde jeg forhåndsbetalt og spart meg 25 kroner, men ærlig talt; 25 kroner er ganske lite å gnåle over. Selv droppet jeg søndagens program fordi a) det var kjedelig og b) jeg drakk øl kvelden før og kvelden før der igjen. Mmm, øl.
Leiligheten vår var hotell i helga, og jeg var guide til Trondheims busser og småkjipe utesteder. Gjesten (som karakteriserte seg selv som "noen ganger hyggelig, noen ganger dritings") dro for rundt tolv timer siden. Det var litt pussig å plutselig ikke ha noen boende i stua. Jeg hadde nettopp begynt å bli vant til det. Ikke for det, jeg er glad det ikke bor noen der til vanlig, for da hadde jeg jo ikke kunnet sitte oppe sent, mutters alene på den stasjonære PC'en, sånn som nå. Og det er jo noe jeg liker godt. Denne uken var det Ole Peder som okkuperte stuerommet, og om en uke eller så er det faren min som skal gjøre det samme. Jeg får utnytte mine ensomme nattetimer når jeg kan.
På årets Hexcon fikk jeg prøvedurt et scenario jeg har kjørt ut av hjernekisten to ganger før; skrevet for Chaosiums Call of Cthulhu og renskrevet i lesbar og brukbar form ene og alene i fall flere enn fem hadde lyst til å spille det. Det skjedde jo selvsagt ikke, men jeg fikk gjort et forsøk. Det gikk circa som forventet, bortsett fra at ingen ble gale eller døde. Det overrasket meg litt. Dagen etter spilledet jeg Ole Peder og Håkens Itras By-scenario Syndere i Sommersol. Det var et interessant scenario som jeg ikke egentlig skal røpe for mye av. Det kommer muligens til å dukke opp på neste års Arcon, og om skjæbnen så vil skal jeg være der og spillede det da også. Det var (som jeg forutante) slitsomt, men spennende. Det kan ha lagt en liten demper på det hele at gruppen hadde en spiller for lite, at to av spillerne knapt visste hva Itras By gikk ut på, og at en av spillerne samt spilleder var veldig slitne. Jeg fikk også prestasjonsangst av å ha en av spillets forfattere i min gruppe, men akkurat det gikk overraskende bra. Takk skal du ha, Martin.
Det slår meg forøvrig at årets Hexcon tapte litt på å ta i bruk en relativt ny skole med nymotens "öppna landskap" i motsetning til foregående års leie av Rosenborg skole (nå revet og under gjenoppbygging). Öppna landskap er ikke ideelt når man skal leve seg litt inn i spillene, og neonlys og rosa tegninger av ponnier og blomster er ikke egentlig spesielt egnet til å opparbeide seg en skummel stemning i et skrekkrollespill. De stakkars frivillige skal ha ros for sitt pågangsmot og mye genuin kioskfnising, dog.
Til tross for årets labre inntrykk av Hexcon skal jeg fortsatt på neste års Arcon i Oslo. Om ikke annet, så for å møte igjen gærne Oslofolk og drikke øl på Cacadou mellom slagene. Spillkonvensjoner har liksom mye bra, men når man foretrekker "sine egnes" spillmodus, og ikke liker (fremmede) folk på generelt prinsipp, kan de være traumatiserende. Det er også fortsatt like pussig å møte lys levende forumbrukere som man ellers kun kommuniserer med i skrift.
Om to dager skal jeg spillede god, gammeldags D&D 3.5 - det gleder jeg meg til nå. Jeg skal printe ut kart med ruter på, og vi skal rulle initiativ. Det kan hende noen ser på det som gammeldags og lite fantasifullt (vi bruker til og med en bok med publiserte eventyr i, jeg slipper å tenke selv, hurra), men jeg synes det noen ganger kan være akkurat det man trenger. ...and I still don't want to leave before the end of the movie - I still don't want to leave before the end of the show.
Leiligheten vår var hotell i helga, og jeg var guide til Trondheims busser og småkjipe utesteder. Gjesten (som karakteriserte seg selv som "noen ganger hyggelig, noen ganger dritings") dro for rundt tolv timer siden. Det var litt pussig å plutselig ikke ha noen boende i stua. Jeg hadde nettopp begynt å bli vant til det. Ikke for det, jeg er glad det ikke bor noen der til vanlig, for da hadde jeg jo ikke kunnet sitte oppe sent, mutters alene på den stasjonære PC'en, sånn som nå. Og det er jo noe jeg liker godt. Denne uken var det Ole Peder som okkuperte stuerommet, og om en uke eller så er det faren min som skal gjøre det samme. Jeg får utnytte mine ensomme nattetimer når jeg kan.
På årets Hexcon fikk jeg prøvedurt et scenario jeg har kjørt ut av hjernekisten to ganger før; skrevet for Chaosiums Call of Cthulhu og renskrevet i lesbar og brukbar form ene og alene i fall flere enn fem hadde lyst til å spille det. Det skjedde jo selvsagt ikke, men jeg fikk gjort et forsøk. Det gikk circa som forventet, bortsett fra at ingen ble gale eller døde. Det overrasket meg litt. Dagen etter spilledet jeg Ole Peder og Håkens Itras By-scenario Syndere i Sommersol. Det var et interessant scenario som jeg ikke egentlig skal røpe for mye av. Det kommer muligens til å dukke opp på neste års Arcon, og om skjæbnen så vil skal jeg være der og spillede det da også. Det var (som jeg forutante) slitsomt, men spennende. Det kan ha lagt en liten demper på det hele at gruppen hadde en spiller for lite, at to av spillerne knapt visste hva Itras By gikk ut på, og at en av spillerne samt spilleder var veldig slitne. Jeg fikk også prestasjonsangst av å ha en av spillets forfattere i min gruppe, men akkurat det gikk overraskende bra. Takk skal du ha, Martin.
Det slår meg forøvrig at årets Hexcon tapte litt på å ta i bruk en relativt ny skole med nymotens "öppna landskap" i motsetning til foregående års leie av Rosenborg skole (nå revet og under gjenoppbygging). Öppna landskap er ikke ideelt når man skal leve seg litt inn i spillene, og neonlys og rosa tegninger av ponnier og blomster er ikke egentlig spesielt egnet til å opparbeide seg en skummel stemning i et skrekkrollespill. De stakkars frivillige skal ha ros for sitt pågangsmot og mye genuin kioskfnising, dog.
Til tross for årets labre inntrykk av Hexcon skal jeg fortsatt på neste års Arcon i Oslo. Om ikke annet, så for å møte igjen gærne Oslofolk og drikke øl på Cacadou mellom slagene. Spillkonvensjoner har liksom mye bra, men når man foretrekker "sine egnes" spillmodus, og ikke liker (fremmede) folk på generelt prinsipp, kan de være traumatiserende. Det er også fortsatt like pussig å møte lys levende forumbrukere som man ellers kun kommuniserer med i skrift.
Om to dager skal jeg spillede god, gammeldags D&D 3.5 - det gleder jeg meg til nå. Jeg skal printe ut kart med ruter på, og vi skal rulle initiativ. Det kan hende noen ser på det som gammeldags og lite fantasifullt (vi bruker til og med en bok med publiserte eventyr i, jeg slipper å tenke selv, hurra), men jeg synes det noen ganger kan være akkurat det man trenger. ...and I still don't want to leave before the end of the movie - I still don't want to leave before the end of the show.
lørdag 1. november 2008
"Curiosity killed the cat, you know." - "I know."
10 poeng til den som gjetter hvilken film tittelen på innlegget er et sitat fra.
Jeg har nettopp kommet hjem fra en halloween-fest der 90% av gjestene var under min alder med godt og vel fem år. Det var en tanke spesielt. Å føle seg gammel, liksom. Jeg har ikke egentlig noe problem med det per se, jeg bare... er sånn. Gammel, altså. Dvs. ifølge en del andre folk er jeg jo ung.
Alder er sært. Som lærer er jeg for ung - foreldre vil ikke ta meg seriøst dersom jeg forteller dem at ungene deres trenger strengere oppdragelse eller mindre sukker i kosten. Som alt annet er jeg for gammel. Som kvinne, f.eks. Alle har en utløpsdato, og den kommer tidligere for kvinner enn menn. Det er litt urettferdig. Menn: 50, kvinner: 30. Om de i det hele tatt rekker å bli 30 før mannfolk tenker "whateevør". Ikke for det, menns seksuelle høydepunkt er i tenårene, kvinners seksuelle høydepunkt er nærmere førtiårsalderen. Det er litt betryggende, men også litt skremmende, å tenke på.
Min første halloween på noen år uten lillesøsteren min. Trasig. Hun befinner seg i Kent, England, på lysdesignstudiet ved Rose Bruford-skolen. En av de første hendelsene hun ble vitne til var at en av romvenninnene hennes (fra Wales) prøvde å ta sitt eget liv ved å hoppe ut fra vinduet på rommet sitt. Vedkommende overlevde med hjernerystelse, knust håndledd og brukket kravebein. Det er trist, men samtidig så tenker man at når noen faktisk overlever med så få skader, så prøvde de ikke hardt nok. "Rop om hjelp." Jepp.
Ellers: Godt å se igjen gamle, om enn unge, venner i Oslo. Oslo, dette sluket som suger til seg vennene mine på løpende bånd og så ser jeg dem sjelden igjen. Jævla Oslo. Men så har jeg i det minste en unnskyldning til å reise litt, da. Tja. Savner Trondheim.
Jeg har nettopp kommet hjem fra en halloween-fest der 90% av gjestene var under min alder med godt og vel fem år. Det var en tanke spesielt. Å føle seg gammel, liksom. Jeg har ikke egentlig noe problem med det per se, jeg bare... er sånn. Gammel, altså. Dvs. ifølge en del andre folk er jeg jo ung.
Alder er sært. Som lærer er jeg for ung - foreldre vil ikke ta meg seriøst dersom jeg forteller dem at ungene deres trenger strengere oppdragelse eller mindre sukker i kosten. Som alt annet er jeg for gammel. Som kvinne, f.eks. Alle har en utløpsdato, og den kommer tidligere for kvinner enn menn. Det er litt urettferdig. Menn: 50, kvinner: 30. Om de i det hele tatt rekker å bli 30 før mannfolk tenker "whateevør". Ikke for det, menns seksuelle høydepunkt er i tenårene, kvinners seksuelle høydepunkt er nærmere førtiårsalderen. Det er litt betryggende, men også litt skremmende, å tenke på.
Min første halloween på noen år uten lillesøsteren min. Trasig. Hun befinner seg i Kent, England, på lysdesignstudiet ved Rose Bruford-skolen. En av de første hendelsene hun ble vitne til var at en av romvenninnene hennes (fra Wales) prøvde å ta sitt eget liv ved å hoppe ut fra vinduet på rommet sitt. Vedkommende overlevde med hjernerystelse, knust håndledd og brukket kravebein. Det er trist, men samtidig så tenker man at når noen faktisk overlever med så få skader, så prøvde de ikke hardt nok. "Rop om hjelp." Jepp.
Ellers: Godt å se igjen gamle, om enn unge, venner i Oslo. Oslo, dette sluket som suger til seg vennene mine på løpende bånd og så ser jeg dem sjelden igjen. Jævla Oslo. Men så har jeg i det minste en unnskyldning til å reise litt, da. Tja. Savner Trondheim.
fredag 31. oktober 2008
The most hungover girl in Oslo?
Jeg sitter for øyeblikket og ser på "Nanny-hjelpen" på TvNorge. En overvektig kvinne med fett hår forteller kameraet at barnepikene ikke aner hva de snakker om når de prøver å fortelle henne hvordan hun skal unngå magesår og en alt for tidlig død av å drive og rydde opp etter de tolv ungene sine. Jepp, tolv. De er fosterunger, og mange av dem i rullestol eller med andre handikapp. Jeg aner ikke hvorfor jeg ser på slike programmer - det eneste de gjør for meg er å minne meg på hvorfor jeg ikke vil ha unger.
Til tross for at jeg drakk så mange øl i går at jeg ikke en gang husker at jeg gikk hjem, er jeg i forbløffende god form. Det betyr ikke at jeg føler meg fullstendig "hundre kroner". Det betyr bare at jeg heller vil se på lamme TV-programmer enn å faktisk gjøre det jeg bør gjøre; skrive scenario til Hexcon og lage en artikkel til Imagonem. Noe av det må nok gjøres på togturen hjem i morgen.
Det beste med å drikke øl i går var å kunne prate med folk jeg ikke ser hver dag, i en rimelig snydens tilstand. Jeg drikker ikke øl så ofte lenger nå, siden jeg er så blakk, så det var også en avveksling slik sett. Jeg må få legge til at Cacadou er et flott sted å drikke øl på. Brunt inventar, "Ørn Bjørn & Jørn" av Tore Strand Olsen over baren, tegninger av Flu Hartberg som dekor på dass, billig pils, innrammet tegneseriekunst på veggene. Jeg skal definitivt tilbake dit neste gang jeg er i hovedstaden.
Til tross for at jeg drakk så mange øl i går at jeg ikke en gang husker at jeg gikk hjem, er jeg i forbløffende god form. Det betyr ikke at jeg føler meg fullstendig "hundre kroner". Det betyr bare at jeg heller vil se på lamme TV-programmer enn å faktisk gjøre det jeg bør gjøre; skrive scenario til Hexcon og lage en artikkel til Imagonem. Noe av det må nok gjøres på togturen hjem i morgen.
Det beste med å drikke øl i går var å kunne prate med folk jeg ikke ser hver dag, i en rimelig snydens tilstand. Jeg drikker ikke øl så ofte lenger nå, siden jeg er så blakk, så det var også en avveksling slik sett. Jeg må få legge til at Cacadou er et flott sted å drikke øl på. Brunt inventar, "Ørn Bjørn & Jørn" av Tore Strand Olsen over baren, tegninger av Flu Hartberg som dekor på dass, billig pils, innrammet tegneseriekunst på veggene. Jeg skal definitivt tilbake dit neste gang jeg er i hovedstaden.
Chunky monkey
Jeg er per øyeblikket meget full. Jeg spiser Ben & Jerry's Chunky Monkey-iskrem. Jeg er litt kvalm, men også litt glad. I dag har jeg kjøpt en lue og et par tegneserier. Jeg føler meg litt oppstemt, men også litt usikker, siden jeg har vært (og er) veldig full. Tjaja. Møtt Elin, Even og OP, samt Magnus. Og Ingvill. Koselig.
søndag 24. august 2008
Lever i en drøm...
...en temmelig vill en.
Pstereofestivalen i Trondheim har vært en moderat suksess. Etter mine standarder. Nå skulle de gjerne hatt flere dasser, og flere band med vokalister som ikke høres ut som de har satt familiejuvelene i en stikkontakt, men jevnt over var det helt greit. Jeg overvar ikke alle konsertene, men fikk med meg litt her og der, samt hele konsertene til Lillebjørn Nilsen, Bob Hund, Clutch, og Dumdum Boys.
Lillebjørn spilte på fredagen, og brukte mesteparten av sine førtifem minutter på å stemme gitaren og tulle med tekstene. Han spilte ikke med band, men med to andre gitarister, og smalt til med slager etter slager, og en del litt rørete prating. Jeg satte stor pris på konserten. Den føltes organisk og ekte, og jeg likte at Lillebjørn snakket en del om Bob Seeger, som han har oversatt sangene til i mange herrens år før verden fikk oppleve Bruce Springsteens hyllest til Seeger på albumet "The Seeger Sessions". For meg, som hørte på Lillebjørn Nilsen den gangen det eneste vi hadde å spille musikk på i familien var en gammel og knitrende LP-spiller, følte at dette var litt som å komme hjem. Det var sparsomt med publikum, men de som var der tror jeg delte "hjemkomsten". Hippiefølelsen. Selv om alle skulle hatt lusekofte og snadde for at det skulle vært perfekt. Det slår meg at Lillebjørn Nilsen er en del av norsk kulturarv, og det er godt å tenke på at jeg faktisk fikk oppleve mannen i lys levende live.
Bob Hund spilte senere på fredagskvelden, og lirte av seg et voldsomt trøkk. Vokalisten stablet høyttalere og knuste plaststoler, og var løs i snakketøyet mellom låtene; bare så synd at ingen i Trondheim (eller resten av verden for den saks skyld) skjønner skånsk. Jeg ble skuffet over at de ikke spilte "Tralala Lilla Molntuss", men man kan ikke få alt man vil her i verden heller.
På lørdagen gadd jeg ikke dra på festivalen før Clutch spilte i ni-tiden. Clutch er machobluesbandet med trøkk ut alle kroppsåpninger. Det var en flott konsert, selv om jeg ikke her heller fikk oppleve favorittlåten ("Elephant Rider"). Det eneste jeg har å utsette på konserten var den fem minutter lange trommesolorunken midt i nest siste låt. Her har man førtifem minutter spilletid og så kaster man bort tiden til publikummet med å dælje løs (dog på dyktigste vis) på trommene som om man var fetteren til Animal i Muppet Show. Ærlig talt. Da ble jeg faktisk etter hvert mer underholdt av at det var et hull i bakken like foran der jeg sto, slik at jeg flere ganger observerte folk (med og uten plastglass med øl i begge hender) snuble og tryne i hullet.
Mellom de to lørdagskonsertene jeg ville ha med meg var det et tidshull på i overkant av en halvtime. Denne tiden skulle jeg bruke på å gå på toalettet. Det var faktisk så vidt jeg rakk det. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan folk greier å bruke så lang tid på do. Jeg tror ikke jeg ville greid å bruke så lang tid med mindre jeg skulle a) født et barn, b) bæsjet, c) lest en skjønnlitterær roman, eller d) satt et skudd. Av disse har jeg kun erfaring med b) og c), men dere skjønner tegningen. Jeg greier ikke å bruke så lang tid selv om jeg drøyer, trekker trusene saaaakte på meg, knepper buksene langsomt og møysommelig... og selv da vil jeg ha tid til overs hvis jeg skal sammenligne meg med folk flest. Hva er det de driver med der inne? Bæsjer de, alle sammen? Hele tiden? Det er et mysterium.
Dumdum Boys toppet lørdagskransekaken med sin slagerspekkede sluttkonsert. Selve settet og showet var kjempebra, mens det fantes andre ting jeg kunne irritere meg over: Folk. Fulle folk med øl i wobbly plastglass, som danser rundt innenfor intimsonen min og truer med å gi den (og meg) en dusj av litt surt og utvannet øl. Selv drakk jeg ikke på festivalen, mye fordi jeg har en festblære som er mindre enn festblæren til en veldig liten humle, og jeg gidder rett og slett ikke å stå i dasskø når det finnes god musikk å nyte. Men det var disse andre tusenvis av menneskene, da. Fulle. Sjanglete. Dansende.
På Dumdum-konserten sto jeg oppe i bakken mot Nidarosdomen og hadde full utsikt til hele scenen og kunne se bandet ganske godt. Siden jeg er kun noen centimeter for høy til å klassifiseres som egnet til å stilles ut på sirkus, ser jeg alltid dårlig på konserter. Det vil si, jeg ser ganske mange rygger og bakhoder. Så også nå. Jeg hadde flott utsikt mesteparten av tiden, men ble nødt til å flytte på meg hvert femte minutt grunnet en par-tre tullinger som absolutt skulle drive og sjangle frem og tilbake like foran meg hele tiden. Jeg skulle likt å si at jeg er vant til det, men jeg blir ikke vant til det. Aldri. Det er noe av det som suger absolutt mest med å være kortvokst. Jeg kan leve med å ikke rekke opp i kjøkkenskapet uten krakk. Jeg kan leve med å måtte legge opp alle buksene mine. Men jeg blir lei meg hver gang jeg betaler hundrevis av kroner for en konsert der jeg ikke en gang får se bandet.
Og til deg som sto like i nærheten av meg på Dumdum-konserten; ja, deg ja, du mann i tredveårene med beige jakke, kortklipt lyst hår og to ustødige ølbeger i begge hendene, du som ødela bandets fremføring av "Tynn, Tynn Tråd" for meg med snøvlet ditt om hvordan du hadde vært på konsert i Fredrikstad og hvordan settlisten måtte være den samme på denne konserten, og hvordan Dumdum Boys hadde falt inn i en rutine, bla bla bla... jeg skal si deg én ting: Føkk åff! Hvis jeg vil høre misfornøyd gnåling om bandet jeg har betalt for å se, mens jeg ser dem, ja, da ber jeg om det. Hvis jeg vil høre deg skryte om hvilke andre konserter du har vært på i det siste, ja, da ber jeg om det også. Nå kan jeg ikke huske å ha bedt deg om en dritt, men jeg forventer faktisk av voksne mennesker at når de er på konsert så skal de greie å holde seg på beina, ikke søle øl på folk, og holde godt kjeft med mindre de skal synge med. Ikke bump inn i meg, ikke dans foran meg så jeg ikke ser noe, og hvis du absolutt skal åpne den ubrukelige kjeften din så kan du i det minste si noe hyggelig.
I morgen er det tidlig opp og besøke mormor. Mulig jeg bør legge meg snart.
Pstereofestivalen i Trondheim har vært en moderat suksess. Etter mine standarder. Nå skulle de gjerne hatt flere dasser, og flere band med vokalister som ikke høres ut som de har satt familiejuvelene i en stikkontakt, men jevnt over var det helt greit. Jeg overvar ikke alle konsertene, men fikk med meg litt her og der, samt hele konsertene til Lillebjørn Nilsen, Bob Hund, Clutch, og Dumdum Boys.
Lillebjørn spilte på fredagen, og brukte mesteparten av sine førtifem minutter på å stemme gitaren og tulle med tekstene. Han spilte ikke med band, men med to andre gitarister, og smalt til med slager etter slager, og en del litt rørete prating. Jeg satte stor pris på konserten. Den føltes organisk og ekte, og jeg likte at Lillebjørn snakket en del om Bob Seeger, som han har oversatt sangene til i mange herrens år før verden fikk oppleve Bruce Springsteens hyllest til Seeger på albumet "The Seeger Sessions". For meg, som hørte på Lillebjørn Nilsen den gangen det eneste vi hadde å spille musikk på i familien var en gammel og knitrende LP-spiller, følte at dette var litt som å komme hjem. Det var sparsomt med publikum, men de som var der tror jeg delte "hjemkomsten". Hippiefølelsen. Selv om alle skulle hatt lusekofte og snadde for at det skulle vært perfekt. Det slår meg at Lillebjørn Nilsen er en del av norsk kulturarv, og det er godt å tenke på at jeg faktisk fikk oppleve mannen i lys levende live.
Bob Hund spilte senere på fredagskvelden, og lirte av seg et voldsomt trøkk. Vokalisten stablet høyttalere og knuste plaststoler, og var løs i snakketøyet mellom låtene; bare så synd at ingen i Trondheim (eller resten av verden for den saks skyld) skjønner skånsk. Jeg ble skuffet over at de ikke spilte "Tralala Lilla Molntuss", men man kan ikke få alt man vil her i verden heller.
På lørdagen gadd jeg ikke dra på festivalen før Clutch spilte i ni-tiden. Clutch er machobluesbandet med trøkk ut alle kroppsåpninger. Det var en flott konsert, selv om jeg ikke her heller fikk oppleve favorittlåten ("Elephant Rider"). Det eneste jeg har å utsette på konserten var den fem minutter lange trommesolorunken midt i nest siste låt. Her har man førtifem minutter spilletid og så kaster man bort tiden til publikummet med å dælje løs (dog på dyktigste vis) på trommene som om man var fetteren til Animal i Muppet Show. Ærlig talt. Da ble jeg faktisk etter hvert mer underholdt av at det var et hull i bakken like foran der jeg sto, slik at jeg flere ganger observerte folk (med og uten plastglass med øl i begge hender) snuble og tryne i hullet.
Mellom de to lørdagskonsertene jeg ville ha med meg var det et tidshull på i overkant av en halvtime. Denne tiden skulle jeg bruke på å gå på toalettet. Det var faktisk så vidt jeg rakk det. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan folk greier å bruke så lang tid på do. Jeg tror ikke jeg ville greid å bruke så lang tid med mindre jeg skulle a) født et barn, b) bæsjet, c) lest en skjønnlitterær roman, eller d) satt et skudd. Av disse har jeg kun erfaring med b) og c), men dere skjønner tegningen. Jeg greier ikke å bruke så lang tid selv om jeg drøyer, trekker trusene saaaakte på meg, knepper buksene langsomt og møysommelig... og selv da vil jeg ha tid til overs hvis jeg skal sammenligne meg med folk flest. Hva er det de driver med der inne? Bæsjer de, alle sammen? Hele tiden? Det er et mysterium.
Dumdum Boys toppet lørdagskransekaken med sin slagerspekkede sluttkonsert. Selve settet og showet var kjempebra, mens det fantes andre ting jeg kunne irritere meg over: Folk. Fulle folk med øl i wobbly plastglass, som danser rundt innenfor intimsonen min og truer med å gi den (og meg) en dusj av litt surt og utvannet øl. Selv drakk jeg ikke på festivalen, mye fordi jeg har en festblære som er mindre enn festblæren til en veldig liten humle, og jeg gidder rett og slett ikke å stå i dasskø når det finnes god musikk å nyte. Men det var disse andre tusenvis av menneskene, da. Fulle. Sjanglete. Dansende.
På Dumdum-konserten sto jeg oppe i bakken mot Nidarosdomen og hadde full utsikt til hele scenen og kunne se bandet ganske godt. Siden jeg er kun noen centimeter for høy til å klassifiseres som egnet til å stilles ut på sirkus, ser jeg alltid dårlig på konserter. Det vil si, jeg ser ganske mange rygger og bakhoder. Så også nå. Jeg hadde flott utsikt mesteparten av tiden, men ble nødt til å flytte på meg hvert femte minutt grunnet en par-tre tullinger som absolutt skulle drive og sjangle frem og tilbake like foran meg hele tiden. Jeg skulle likt å si at jeg er vant til det, men jeg blir ikke vant til det. Aldri. Det er noe av det som suger absolutt mest med å være kortvokst. Jeg kan leve med å ikke rekke opp i kjøkkenskapet uten krakk. Jeg kan leve med å måtte legge opp alle buksene mine. Men jeg blir lei meg hver gang jeg betaler hundrevis av kroner for en konsert der jeg ikke en gang får se bandet.
Og til deg som sto like i nærheten av meg på Dumdum-konserten; ja, deg ja, du mann i tredveårene med beige jakke, kortklipt lyst hår og to ustødige ølbeger i begge hendene, du som ødela bandets fremføring av "Tynn, Tynn Tråd" for meg med snøvlet ditt om hvordan du hadde vært på konsert i Fredrikstad og hvordan settlisten måtte være den samme på denne konserten, og hvordan Dumdum Boys hadde falt inn i en rutine, bla bla bla... jeg skal si deg én ting: Føkk åff! Hvis jeg vil høre misfornøyd gnåling om bandet jeg har betalt for å se, mens jeg ser dem, ja, da ber jeg om det. Hvis jeg vil høre deg skryte om hvilke andre konserter du har vært på i det siste, ja, da ber jeg om det også. Nå kan jeg ikke huske å ha bedt deg om en dritt, men jeg forventer faktisk av voksne mennesker at når de er på konsert så skal de greie å holde seg på beina, ikke søle øl på folk, og holde godt kjeft med mindre de skal synge med. Ikke bump inn i meg, ikke dans foran meg så jeg ikke ser noe, og hvis du absolutt skal åpne den ubrukelige kjeften din så kan du i det minste si noe hyggelig.
I morgen er det tidlig opp og besøke mormor. Mulig jeg bør legge meg snart.
torsdag 21. august 2008
Rain Dogs
Jeg er litt full/beruset og har vært på utestedet Storås (puben i Trondheim, ikke stedet Storås) for å se Rain Dogs, dvs den norske delen av Rain Dogs, det dansk/norske Tom Waits-coverbandet. Flotte, flotte låter fremført på en flott, flott måte. Kudos, gutter! Selv om jeg ikke greide å få dere med på nachspiel hos min single venninne. I stedet ble jeg avbrutt av Mads Eriksen. Nå ja.
Grunnen til at jeg er noget pussa er at jeg fikk husleiepengene i går. To husleier på en gang, og siden den ene allerede var betalt fikk jeg en til overs. Den kunne jeg kjøpe øl for. Noe av den, i hvert fall.
Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive om i kveld/natt. Annet enn at jeg ble veldig nostalgisk under konserten, siden de to gutta fra bandet som var der begge var medelever fra mitt kull på Gauldal Folkehøgskole i 1999/2000. Jeg lurer litt på hva som gikk galt med akkurat meg, siden jeg ikke er den som springer rundt og spiller i band/gir ut bok/gir ut plate/lager film/osv. Ikke at jeg tror alle andre på Gauldal det året er kjendiser i dag, men noen er faktisk det. Og ikke at jeg egentlig vil være kjendis heller, men det hadde vært greit å - jeg vet ikke helt - kanskje ha utrettet noe. Ha noe å vise til. Annet enn å greie å skrive rett mesteparten av tiden selv om jeg er full.
Jeg er faktisk ganske smart. Men enten er jeg for smart, eller så er jeg ikke smart nok. Jeg har i hvert fall ikke oppnådd så mye.
I helgen skal jeg i alle fall på Pstereo-festivalen og se Clutch, DumDum Boys, Lillebjørn Nilsen og litt annet. Det blir sikkert kult. Jeg tror jeg skal skrive mer når jeg evt. blir edru igjen. God natt.
Grunnen til at jeg er noget pussa er at jeg fikk husleiepengene i går. To husleier på en gang, og siden den ene allerede var betalt fikk jeg en til overs. Den kunne jeg kjøpe øl for. Noe av den, i hvert fall.
Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive om i kveld/natt. Annet enn at jeg ble veldig nostalgisk under konserten, siden de to gutta fra bandet som var der begge var medelever fra mitt kull på Gauldal Folkehøgskole i 1999/2000. Jeg lurer litt på hva som gikk galt med akkurat meg, siden jeg ikke er den som springer rundt og spiller i band/gir ut bok/gir ut plate/lager film/osv. Ikke at jeg tror alle andre på Gauldal det året er kjendiser i dag, men noen er faktisk det. Og ikke at jeg egentlig vil være kjendis heller, men det hadde vært greit å - jeg vet ikke helt - kanskje ha utrettet noe. Ha noe å vise til. Annet enn å greie å skrive rett mesteparten av tiden selv om jeg er full.
Jeg er faktisk ganske smart. Men enten er jeg for smart, eller så er jeg ikke smart nok. Jeg har i hvert fall ikke oppnådd så mye.
I helgen skal jeg i alle fall på Pstereo-festivalen og se Clutch, DumDum Boys, Lillebjørn Nilsen og litt annet. Det blir sikkert kult. Jeg tror jeg skal skrive mer når jeg evt. blir edru igjen. God natt.
torsdag 14. august 2008
Memes og annen tidtrøyte
Gode nyheter først: Kjæresten min har endelig fått en fast stilling (80%). Økonomien er sikret for en liten stund, men jeg er fremdeles avhengig av midler i tillegg, og trenger fortsatt jobb. Jeg har fått rollen min til laiven i september, og den ser flotters ut. Jeg gleder meg som en liten unge.
I går kveld var jeg på byen en tur og brukte nesten 200 kroner på øl for første gang på lenge. Det føltes litt som sløseri, siden jeg knapt har penger, men det føltes også litt godt. Det var kanskje det mest avslappende jeg har gjort på en stund. Jeg kom hjem med litt promille, og et ankelkjede i lommen, som jeg hadde fått av en av de andre som var ute og drakk.
Jeg har ti knottbitt. Ett er på ryggen, der jeg ikke kan nå det. Sju er på samme håndledd, det venstre. Minner etter blåbærtur. Vero har ikke vært på msn siden før helgen, svarer ikke på sms, og jeg lurer litt på om hun er død. Det må undersøkes senere. En bussjåfør kjeftet på meg i går, da jeg ikke fikk t-kortet mitt til å fungere, men jeg fikk reise med bussen gratis, da. Da jeg senere på dagen skulle sjekke hvorfor t-kortet var defekt, sto jeg i kø sammen med en blind mann som hele tiden sto og hvisket til seg selv, akkurat høyt nok til at jeg hørte det, og akkurat lavt nok til at jeg ikke hørte hva han sa. Det friket meg ut litt, og da det endelig ble min tur, ville skrankenissen slippe til han blinde først, men jeg sto på mitt - jeg hadde vært der før ham, og selv om han var blind skulle han ikke få snike i køen. Jeg er for handikapparkering og tilrettelagt undervisning, rullestolsramper, braille på minibankens knapper, lydvarsling på fotgjengeroverganger, listen er lang - men å snike i køen, det synes jeg de bør holde seg for gode for. Ærlig talt.
Jeg er småbakfull og sulten, men for lat til å gidde å lage meg mer mat. For å få tiden til å gå sitter jeg og surfer nettet mens jeg ser på Dexter. Dexter er egentlig ganske kult, men det begynner å trekke ut litt nå... blir mye de samme konfliktene som går igjen. Jeg svarer på teite lister med spørsmål, leser DnD 3.5-artikler, og planlegger ...egentlig ingenting. Jeg er for lat. Her er noen av spørsmålene jeg har sittet og svart på.
1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder?
Gammel nok.
2. Tror du at du har giftet deg til da?
Hvorfor i huleste skulle jeg det?
3. Hvem snakker du mest med på msn?
Vero, vanligvis, med et par stykker som solide runners-up.
4. Husker du hvor du var 11. september 2001?
Jeg var på skolen og øvde på et teaterstykke. Da jeg kom hjem ble jeg overfalt av kollektivmedboerne mine, som skrek over seg om at det hadde skjedd noe dramatisk på nyhetene. Jeg hadde holdt meg unna offentligheten hele dagen, så jeg hadde null peil.
5. Hvem ringte deg sist?
Kjæresten min, men jeg tok ikke telefonen. Jeg var på et utested, og det var for mye bråk, så jeg svarte med en melding.
6. Hvilken CD står i CD-spilleren?
HAHAHAHA!! "CD-spiller". Haha.
7. Har du kjæledyr?
Dessverre ikke.
8. Når var siste gang du drakk kaffe?
I går, etter å ha vært og snakket med veilederen min.
9. Er foreldrene dine gift?
Nope.
10. Når så du din mor sist?
Det er en stund siden.
11. Liker du å reise med fly?
Det er behagelig og går fort, men det forurenser en del, så jeg har et litt ambivalent forhold til det.
12. Hvor mange land har du bodd i?
Ett.
13. Hvor mange byer har du bodd i?
Bare en, sånn ordentlig.
14. Hvor mange søsken har du?
Ett.
15. Kan du plystre?
Jepp.
16. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og litt majones.
17. Hva er din favorittiskrem?
Sjokolade med litt ekstra sjokolade, eller ekte vanilje.
18. Hva ser du frem til?
Å få farget håret mitt igjen. Å få penger. Å dra på laiv.
19. Er det noe du vil fortelle til noen?
Det er det sikkert.
20. Hva gjør du om en time?
Vet ikke.
21. Liker du kaffe?
Å gud, ja.
22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig?
Et par. Det burde vært flere.
23. Er noen forelsket i deg?
Det håper jeg da.
24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene?
Alene, med mindre det er med kjæresten min.
25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen?
Ja, kødder du?
26. Kan du spille poker?
Ja, men jeg er ikke flink.
28. Har du noen gang vært i Canada?
Nei, men nå vil jeg dit.
29. Hva var den siste sangen du hørte på?
En eller annen slager spilt over anlegget på et utested. Husker ikke hvilken.
30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg?
Jeg snakket med en rådgiver en gang som hadde det.
31. Hvor mange land har du besøkt?
Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Spania, Frankrike, Nederland, England, Kroatia... det blir vel... tolv.
32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål?
Engelsk.
33. Har du lyst på piercing eller tatovering?
Jeg vil gjerne ha flere tatoveringer.
34. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Faktisk ikke.
35. Svømmebasseng eller hav?
For svømming, basseng. For alt annet, hav.
36. Hvordan er været hos deg?
Overskyet.
37. Spiser du frokost daglig?
Nehei.
38. Hva er din favoritting å bruke penger på?
Tjafsitjafs.
39. Hva var det siste du kjøpte?
En øl.
40. Hva er ditt favorittprogram på TV?
Jeg ser ikke TV, bare laster ned serier.
41. Kan du rulle med tungen?
Jepp.
42. Kan du dykke uten å holde for nesa?
Jeg hater å dykke.
43. Sover du med bamser?
Nei, med mindre man regner kjæresten min som en bamse. Jeg har fortsatt noen kosedyr fra barndommen, men ikke i senga.
44. Hva er din blodtype?
Sånn rød.
45. Er alt lov i krig og kjærlighet?
Nei/ja.
46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine?
Ubestemmelig.
47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene?
Altså, dette spørsmålet impliserer at man lar vannet stå og renne, men uten å nevne noen grunn til å eventuelt gjøre dette. Det er rimelig teit. Svaret på spørsmålet er selvfølgelig ja, med mindre man har en god grunn til å la det renne. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle være.
48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket?
Åpne, for da stenger de for lysglipen mellom vinduet og gardinen.
49. Er du voksen?
Hva slags spørsmål er det?
50. Har du tatt sol den siste måneden?
Jeg tar ikke sol. Jeg legger meg ikke inn i noe som minner om et digert vaffeljern.
51. Kan du skifte olje på en bil?
Ikke sjans.
52. Har du fått fartsbot?
Da måtte jeg fått det for å gå for fort, for kjøre kan jeg ikke.
53. Er du avhengig av tv-en?
Nope.
54. Liker du appelsinjuice?
Ja.
55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen?
Bare hvis jeg bestemmer meg for det.
56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det?
JA!
57. Hva vil du mer enn noe annet akkurat nå?
Ha mer mat.
58. Kaffe eller energidrikker?
KAFFEEEEEEEEE
59. Hva er din favorittby?
York, England
60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort da?
Tatt krappe svinger, siden alligatorer og krokodiller har problemer med å svinge fort, men kan komme opp i ganske høy hastighet på rette strekninger.
61. Liker du håndskriften din?
Enda et av disse rare spørsmålene.
62. Hvilken sang hører du på?
Ingen akkurat nå.
63. Har du vært så full at du har besvimt?
Kanskje, det husker jeg ikke, for i så fall besvimte jeg.
64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort?
Spurt ham hvorfor, og deretter diskutert hvordan vi skulle delt eiendelene våre, og så begynt å lete etter ny bopel.
65. Når våknet du denne morgenen?
Litt over sju, åtte, halv elleve, tolv.
66. Har du søskenbarn?
Jeg har elleve søskenbarn.
67. Hva liker du med deg selv?
At jeg er den jeg er.
68. Hvem snakket du med sist?
Kjæresten min.
69. Hva er det verste faget på skolen?
Alt av tørr teori.
70. Hvor skal du bo når du blir eldre?
I Smurfeland.
71. Hva drømte du i natt?
Noe om en ridder.
72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp?
1200 kroner. Det var ikke verd det.
73. Hvor ble du født?
Kristiansund.
74. Hvordan var din forrige helg?
Fin.
75. Hva er din favorittsang?
Radiohead - "Exit Music (For A Film)"
76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en?
Nei.
77. Hva er den beste iskremsmaken?
Har ikke dette spørsmålet dukket opp tidligere?
78. Noen gang likt noen du ikke hadde sjanse på?
Ja, jeg er jo ikke akkurat noens drømmedame, så det har skjedd ganske mange ganger.
79. Har du hjemmeside?
Nei.
80. Er det noen i tankene dine akkurat nå?
Nei.
81. Kan du si alfabetet baklengs?
Nei.
82. Kyss eller klem?
Fra hvem?
83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente?
Nei, ikke med mindre det var noe fundamentalt galt med meg uansett.
84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Martin, det var det mine foreldre planla å kalle meg. Aller helst ville jeg hett noe norrønt, hvis jeg hadde vært gutt. Njord eller Tor eller Brage eller noe sånt.
85. Har du vært på scenen?
Hvilken da?
86. Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars ?
Obi-Wan
87. Ville du gjort alt for en person du er glad i?
Spørs hvilken.
88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween?
Delirium fra Sandman-tegneserien.
89. Hvem var den siste som gjorde deg sint?
En bussjåfør.
90. Hvorfor det?
Han var frekk og kjeftete fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke t-kortet mitt (nye elektroniske busskort).
91. Hva er din favorittfrukt?
Mango eller melon.
92. Irriterer vennene dine deg?
Ja, alle irriterer meg, og jeg irriterer dem, sånn er det å være menneske.
94. Blogger du?
Duh.
95. Er du kilen?
Ja.
96. Hvem er/var din favorittlærer?
Jon Smidt
97. Hvilket godteri spiser du på kino?
Det jeg har med meg, om noe.
98. Syns du gutten skal betale på første date?
Jeg synes den som inviterer på date skal ha ansvar for å betale, men at den andre skal tilby seg å betale halvparten.
99. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din?
Ja.
100. Hva skal du gjøre etter denne testen?
Stikke på butikken og kjøpe hårfarge.
I går kveld var jeg på byen en tur og brukte nesten 200 kroner på øl for første gang på lenge. Det føltes litt som sløseri, siden jeg knapt har penger, men det føltes også litt godt. Det var kanskje det mest avslappende jeg har gjort på en stund. Jeg kom hjem med litt promille, og et ankelkjede i lommen, som jeg hadde fått av en av de andre som var ute og drakk.
Jeg har ti knottbitt. Ett er på ryggen, der jeg ikke kan nå det. Sju er på samme håndledd, det venstre. Minner etter blåbærtur. Vero har ikke vært på msn siden før helgen, svarer ikke på sms, og jeg lurer litt på om hun er død. Det må undersøkes senere. En bussjåfør kjeftet på meg i går, da jeg ikke fikk t-kortet mitt til å fungere, men jeg fikk reise med bussen gratis, da. Da jeg senere på dagen skulle sjekke hvorfor t-kortet var defekt, sto jeg i kø sammen med en blind mann som hele tiden sto og hvisket til seg selv, akkurat høyt nok til at jeg hørte det, og akkurat lavt nok til at jeg ikke hørte hva han sa. Det friket meg ut litt, og da det endelig ble min tur, ville skrankenissen slippe til han blinde først, men jeg sto på mitt - jeg hadde vært der før ham, og selv om han var blind skulle han ikke få snike i køen. Jeg er for handikapparkering og tilrettelagt undervisning, rullestolsramper, braille på minibankens knapper, lydvarsling på fotgjengeroverganger, listen er lang - men å snike i køen, det synes jeg de bør holde seg for gode for. Ærlig talt.
Jeg er småbakfull og sulten, men for lat til å gidde å lage meg mer mat. For å få tiden til å gå sitter jeg og surfer nettet mens jeg ser på Dexter. Dexter er egentlig ganske kult, men det begynner å trekke ut litt nå... blir mye de samme konfliktene som går igjen. Jeg svarer på teite lister med spørsmål, leser DnD 3.5-artikler, og planlegger ...egentlig ingenting. Jeg er for lat. Her er noen av spørsmålene jeg har sittet og svart på.
1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder?
Gammel nok.
2. Tror du at du har giftet deg til da?
Hvorfor i huleste skulle jeg det?
3. Hvem snakker du mest med på msn?
Vero, vanligvis, med et par stykker som solide runners-up.
4. Husker du hvor du var 11. september 2001?
Jeg var på skolen og øvde på et teaterstykke. Da jeg kom hjem ble jeg overfalt av kollektivmedboerne mine, som skrek over seg om at det hadde skjedd noe dramatisk på nyhetene. Jeg hadde holdt meg unna offentligheten hele dagen, så jeg hadde null peil.
5. Hvem ringte deg sist?
Kjæresten min, men jeg tok ikke telefonen. Jeg var på et utested, og det var for mye bråk, så jeg svarte med en melding.
6. Hvilken CD står i CD-spilleren?
HAHAHAHA!! "CD-spiller". Haha.
7. Har du kjæledyr?
Dessverre ikke.
8. Når var siste gang du drakk kaffe?
I går, etter å ha vært og snakket med veilederen min.
9. Er foreldrene dine gift?
Nope.
10. Når så du din mor sist?
Det er en stund siden.
11. Liker du å reise med fly?
Det er behagelig og går fort, men det forurenser en del, så jeg har et litt ambivalent forhold til det.
12. Hvor mange land har du bodd i?
Ett.
13. Hvor mange byer har du bodd i?
Bare en, sånn ordentlig.
14. Hvor mange søsken har du?
Ett.
15. Kan du plystre?
Jepp.
16. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og litt majones.
17. Hva er din favorittiskrem?
Sjokolade med litt ekstra sjokolade, eller ekte vanilje.
18. Hva ser du frem til?
Å få farget håret mitt igjen. Å få penger. Å dra på laiv.
19. Er det noe du vil fortelle til noen?
Det er det sikkert.
20. Hva gjør du om en time?
Vet ikke.
21. Liker du kaffe?
Å gud, ja.
22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig?
Et par. Det burde vært flere.
23. Er noen forelsket i deg?
Det håper jeg da.
24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene?
Alene, med mindre det er med kjæresten min.
25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen?
Ja, kødder du?
26. Kan du spille poker?
Ja, men jeg er ikke flink.
28. Har du noen gang vært i Canada?
Nei, men nå vil jeg dit.
29. Hva var den siste sangen du hørte på?
En eller annen slager spilt over anlegget på et utested. Husker ikke hvilken.
30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg?
Jeg snakket med en rådgiver en gang som hadde det.
31. Hvor mange land har du besøkt?
Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Spania, Frankrike, Nederland, England, Kroatia... det blir vel... tolv.
32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål?
Engelsk.
33. Har du lyst på piercing eller tatovering?
Jeg vil gjerne ha flere tatoveringer.
34. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Faktisk ikke.
35. Svømmebasseng eller hav?
For svømming, basseng. For alt annet, hav.
36. Hvordan er været hos deg?
Overskyet.
37. Spiser du frokost daglig?
Nehei.
38. Hva er din favoritting å bruke penger på?
Tjafsitjafs.
39. Hva var det siste du kjøpte?
En øl.
40. Hva er ditt favorittprogram på TV?
Jeg ser ikke TV, bare laster ned serier.
41. Kan du rulle med tungen?
Jepp.
42. Kan du dykke uten å holde for nesa?
Jeg hater å dykke.
43. Sover du med bamser?
Nei, med mindre man regner kjæresten min som en bamse. Jeg har fortsatt noen kosedyr fra barndommen, men ikke i senga.
44. Hva er din blodtype?
Sånn rød.
45. Er alt lov i krig og kjærlighet?
Nei/ja.
46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine?
Ubestemmelig.
47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene?
Altså, dette spørsmålet impliserer at man lar vannet stå og renne, men uten å nevne noen grunn til å eventuelt gjøre dette. Det er rimelig teit. Svaret på spørsmålet er selvfølgelig ja, med mindre man har en god grunn til å la det renne. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle være.
48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket?
Åpne, for da stenger de for lysglipen mellom vinduet og gardinen.
49. Er du voksen?
Hva slags spørsmål er det?
50. Har du tatt sol den siste måneden?
Jeg tar ikke sol. Jeg legger meg ikke inn i noe som minner om et digert vaffeljern.
51. Kan du skifte olje på en bil?
Ikke sjans.
52. Har du fått fartsbot?
Da måtte jeg fått det for å gå for fort, for kjøre kan jeg ikke.
53. Er du avhengig av tv-en?
Nope.
54. Liker du appelsinjuice?
Ja.
55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen?
Bare hvis jeg bestemmer meg for det.
56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det?
JA!
57. Hva vil du mer enn noe annet akkurat nå?
Ha mer mat.
58. Kaffe eller energidrikker?
KAFFEEEEEEEEE
59. Hva er din favorittby?
York, England
60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort da?
Tatt krappe svinger, siden alligatorer og krokodiller har problemer med å svinge fort, men kan komme opp i ganske høy hastighet på rette strekninger.
61. Liker du håndskriften din?
Enda et av disse rare spørsmålene.
62. Hvilken sang hører du på?
Ingen akkurat nå.
63. Har du vært så full at du har besvimt?
Kanskje, det husker jeg ikke, for i så fall besvimte jeg.
64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort?
Spurt ham hvorfor, og deretter diskutert hvordan vi skulle delt eiendelene våre, og så begynt å lete etter ny bopel.
65. Når våknet du denne morgenen?
Litt over sju, åtte, halv elleve, tolv.
66. Har du søskenbarn?
Jeg har elleve søskenbarn.
67. Hva liker du med deg selv?
At jeg er den jeg er.
68. Hvem snakket du med sist?
Kjæresten min.
69. Hva er det verste faget på skolen?
Alt av tørr teori.
70. Hvor skal du bo når du blir eldre?
I Smurfeland.
71. Hva drømte du i natt?
Noe om en ridder.
72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp?
1200 kroner. Det var ikke verd det.
73. Hvor ble du født?
Kristiansund.
74. Hvordan var din forrige helg?
Fin.
75. Hva er din favorittsang?
Radiohead - "Exit Music (For A Film)"
76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en?
Nei.
77. Hva er den beste iskremsmaken?
Har ikke dette spørsmålet dukket opp tidligere?
78. Noen gang likt noen du ikke hadde sjanse på?
Ja, jeg er jo ikke akkurat noens drømmedame, så det har skjedd ganske mange ganger.
79. Har du hjemmeside?
Nei.
80. Er det noen i tankene dine akkurat nå?
Nei.
81. Kan du si alfabetet baklengs?
Nei.
82. Kyss eller klem?
Fra hvem?
83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente?
Nei, ikke med mindre det var noe fundamentalt galt med meg uansett.
84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Martin, det var det mine foreldre planla å kalle meg. Aller helst ville jeg hett noe norrønt, hvis jeg hadde vært gutt. Njord eller Tor eller Brage eller noe sånt.
85. Har du vært på scenen?
Hvilken da?
86. Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars ?
Obi-Wan
87. Ville du gjort alt for en person du er glad i?
Spørs hvilken.
88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween?
Delirium fra Sandman-tegneserien.
89. Hvem var den siste som gjorde deg sint?
En bussjåfør.
90. Hvorfor det?
Han var frekk og kjeftete fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke t-kortet mitt (nye elektroniske busskort).
91. Hva er din favorittfrukt?
Mango eller melon.
92. Irriterer vennene dine deg?
Ja, alle irriterer meg, og jeg irriterer dem, sånn er det å være menneske.
94. Blogger du?
Duh.
95. Er du kilen?
Ja.
96. Hvem er/var din favorittlærer?
Jon Smidt
97. Hvilket godteri spiser du på kino?
Det jeg har med meg, om noe.
98. Syns du gutten skal betale på første date?
Jeg synes den som inviterer på date skal ha ansvar for å betale, men at den andre skal tilby seg å betale halvparten.
99. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din?
Ja.
100. Hva skal du gjøre etter denne testen?
Stikke på butikken og kjøpe hårfarge.
søndag 10. august 2008
Full, sekkert
Jeg har vært deltager i et utdrikningslag for en kar jeg overholdet aldri har møtt før. Før jeg noen sinne har vekslet et ord med ham har jeg sett ham i Supermann-underbukse og lite annet. Spennende. Jeg og fire andre jenter hadde et vorspiel hjemme hos en kamerat, med planlagt oppdukking av utdrikningslag med påfølgende stripping. Vi fem greide å lage et helvetes leven forsåvidt, noe som bare var flott, siden vi var så få. Deretter gikk noen av oss på byen. Derfor er jeg noget full i skrivende stund. La deg ikke lure av rettskrivningen. Jeg bruker meget lang tid på å rette opp feil akkurat nå.
Nå skal jeg se Futurama og spise kyllingsandwicher. Jepp, jeg gidder å lage meg fancy foodstuffs selv om jeg er full. I'm just that good.
Nå skal jeg se Futurama og spise kyllingsandwicher. Jepp, jeg gidder å lage meg fancy foodstuffs selv om jeg er full. I'm just that good.
søndag 13. juli 2008
Idioti
På vei hjem fra fest i dag (natt) kom vi over en kar som lå oppå(!) de stablede stolene til Dromedars utendørsservering på Bakklandet og sov. Klokken var jo tross alt halv fire-fire, så så snodig var det dog ikke; Trondheim er jo en studentby tross alt, og fulle studenter kan sove hvor det skal være. Kjæresten tok like godt et bilde av ham med mobilen, men det ble ikke noe bra, og vi dreit i det og gikk videre. Samtidig hadde jeg nylig opplevd at noen jeg brydde meg om hadde blitt så full at han/hun sannsynligvis ville blitt kvalt i eget spy, hadde vedkommende funnet det for godt å kaste opp. Derfor hintet jeg kraftig til kjæresten om at vi kanskje skulle gå tilbake og vekke fyren og høre om det sto til liv. Han lå tross alt på ryggen med nakken bakover, og hadde han faktisk kastet opp hadde han sannsynligvis, nesten uten tvil, blitt kvalt. Som sagt så gjort. Da vi gikk tilbake så vi to andre som hadde gått bort til fyren, to jenter i hotpants og skinnjakker, og jeg sa håpefullt til kjæresten: "Hei, kanskje de der sjekker hvordan det står til med ham?" Den gang ei. De tok også bilde av ham, og begynte å bevege seg nærmere og ta flere bilder. Vi kom bortover, og jeg sa til dem: "Kanskje vi skal sjekke at han er våken, eller ved sine fulle fem, det er jo ikke bra at han blir liggende sånn?" Hvorpå de svarte: "Neisjda." Til dette ble jeg noe provosert, og svarte med saksopplysningen: "Vel, han kan jo kveles om han spyr!" De svarte til dette: "Han spyr da ikke."
"Han spyr da ikke"?!?
La meg bare spørre om følgende: Hvordan faen vet dere det?!
Hvordan faen vet dere blonde bær om han kommer til å kaste opp i fylla eller ikke, hæ? Har dere full oversikt over helsetilstanden til denne fremmede fyren, dere som tilfeldigvis er på vei ut fra 7-11 med kreppet hår og mongosmå håndvesker med plass til ikkeno unntatt en kondom og pappas visakort? Folk som ikke har filla snøring på menneskelig fysiologi, ikke nok til å vite sånt en gang - herre min hjulhatt! Jeg skjønner ikke hvordan folk tør å sovne i fylla i Trondheim by uten å ha organdonorkort på seg, for du kan takke faen på at ingen gidder å bry seg om du dauer eller ikke. Det eneste de er interessert i er å ta bilder med totusenkronersmobilene sine og vise til venner og si "sjekk han her som sov i sentrum, da, lol!" uten tanke på at det kan være nettopp denne karen det står om i Adresseavisen helgen etter, som gikk i vei fordi ambulansepersonalet ble varslet for sent. Never mind at det faktisk er idioti å sovne på gata i sentrum - drikker du såpass mye kan det være greit å alliere seg med noen som kan få deg hjem, ellers er du ganske teit i utgangspunktet - men at folk som er edru nok til å tenke seg om to ganger ikke en gang tar ansvar nok til å sjekke om døddrukne folk er i livsfare eller ikke... unnskyld meg. Da er det noe galt et sted.
Det minner meg faktisk om noe som skjedde for noen år tilbake. Jeg og to kompiser var på vei fra sentrum og vestover etter en kveld på byen. På veien gikk vi gjennom et smug, og der satt det en kar og sov på en benk. Mind you, dette var klokken to om natten, i februar, og det var rundt tyve minusgrader på stokken. Vel vitende om at hvis denne karen satt der mye lenger ville han fryse jamt ihjel, satte vi oss fore å vekke ham og kanskje få ham innomhus. Da han ble vekt påsto han at han var på Trondheimsbesøk hos broren, som bodde i huset han satt foran, og forsikret oss om at broren var på byen, men kom til å komme hjem snart. Selv hadde han ikke nøkler til stedet, og var blitt kastet ut fra Tiger Tiger, og etter utkastelsen (som han forsikret oss var helt uberettiget - ja, sikkert!) hadde gått rett hit for å vente på broren. Da vi spurte om han visste hvor broren var, kunne han ikke svare, og han kunne heller ikke få tak i broren, for vedkommende svarte ikke på mobilen. Det vi da gjorde var at en av oss oppholdt ham mens de andre ringte politiet - bedre at fyren fikk sove i fyllearresten enn at han skulle omkomme på gaten, tenkte vi. Onkel Blå ankom etter et kvarters tid, og stilte mye de samme spørsmålene som oss, og fikk mye de samme svarene. Tilfeldigvis ankom broren til fyren akkurat da politiet var der, hvorpå politibetjentene henvendte seg til oss tre barmhjertige samaritaner - og ga oss refs! Refs! For å ha villet hjelpe til?! "Han hadde da folk til å passe på seg!" Ja, tilfeldigvis, ja! Akkurat idet dere kom hadde han tilfeldigvis det. Enn om broren hadde blitt ute på byen i et par timer til? Enn om han hadde dratt på nachspiel med et tilfeldig bær uten å huske på broren sin? Hadde dere tenkt på det, snutjævler? Nei! Det hadde dere faen ikke! Takke faen. Jo, takk, vi er jævlig glade for å være samvittighetsfulle borgere, takk skal du faen meg ha for oppmuntringen.
Verden er for stor. Det er plass til for mange idioter.
(Det gikk forresten bra med fyren. Vi fikk vekket ham og sendt ham hjem. Lurer på om han husker oss i morgen. Sikkert ikke.)
"Han spyr da ikke"?!?
La meg bare spørre om følgende: Hvordan faen vet dere det?!
Hvordan faen vet dere blonde bær om han kommer til å kaste opp i fylla eller ikke, hæ? Har dere full oversikt over helsetilstanden til denne fremmede fyren, dere som tilfeldigvis er på vei ut fra 7-11 med kreppet hår og mongosmå håndvesker med plass til ikkeno unntatt en kondom og pappas visakort? Folk som ikke har filla snøring på menneskelig fysiologi, ikke nok til å vite sånt en gang - herre min hjulhatt! Jeg skjønner ikke hvordan folk tør å sovne i fylla i Trondheim by uten å ha organdonorkort på seg, for du kan takke faen på at ingen gidder å bry seg om du dauer eller ikke. Det eneste de er interessert i er å ta bilder med totusenkronersmobilene sine og vise til venner og si "sjekk han her som sov i sentrum, da, lol!" uten tanke på at det kan være nettopp denne karen det står om i Adresseavisen helgen etter, som gikk i vei fordi ambulansepersonalet ble varslet for sent. Never mind at det faktisk er idioti å sovne på gata i sentrum - drikker du såpass mye kan det være greit å alliere seg med noen som kan få deg hjem, ellers er du ganske teit i utgangspunktet - men at folk som er edru nok til å tenke seg om to ganger ikke en gang tar ansvar nok til å sjekke om døddrukne folk er i livsfare eller ikke... unnskyld meg. Da er det noe galt et sted.
Det minner meg faktisk om noe som skjedde for noen år tilbake. Jeg og to kompiser var på vei fra sentrum og vestover etter en kveld på byen. På veien gikk vi gjennom et smug, og der satt det en kar og sov på en benk. Mind you, dette var klokken to om natten, i februar, og det var rundt tyve minusgrader på stokken. Vel vitende om at hvis denne karen satt der mye lenger ville han fryse jamt ihjel, satte vi oss fore å vekke ham og kanskje få ham innomhus. Da han ble vekt påsto han at han var på Trondheimsbesøk hos broren, som bodde i huset han satt foran, og forsikret oss om at broren var på byen, men kom til å komme hjem snart. Selv hadde han ikke nøkler til stedet, og var blitt kastet ut fra Tiger Tiger, og etter utkastelsen (som han forsikret oss var helt uberettiget - ja, sikkert!) hadde gått rett hit for å vente på broren. Da vi spurte om han visste hvor broren var, kunne han ikke svare, og han kunne heller ikke få tak i broren, for vedkommende svarte ikke på mobilen. Det vi da gjorde var at en av oss oppholdt ham mens de andre ringte politiet - bedre at fyren fikk sove i fyllearresten enn at han skulle omkomme på gaten, tenkte vi. Onkel Blå ankom etter et kvarters tid, og stilte mye de samme spørsmålene som oss, og fikk mye de samme svarene. Tilfeldigvis ankom broren til fyren akkurat da politiet var der, hvorpå politibetjentene henvendte seg til oss tre barmhjertige samaritaner - og ga oss refs! Refs! For å ha villet hjelpe til?! "Han hadde da folk til å passe på seg!" Ja, tilfeldigvis, ja! Akkurat idet dere kom hadde han tilfeldigvis det. Enn om broren hadde blitt ute på byen i et par timer til? Enn om han hadde dratt på nachspiel med et tilfeldig bær uten å huske på broren sin? Hadde dere tenkt på det, snutjævler? Nei! Det hadde dere faen ikke! Takke faen. Jo, takk, vi er jævlig glade for å være samvittighetsfulle borgere, takk skal du faen meg ha for oppmuntringen.
Verden er for stor. Det er plass til for mange idioter.
(Det gikk forresten bra med fyren. Vi fikk vekket ham og sendt ham hjem. Lurer på om han husker oss i morgen. Sikkert ikke.)
lørdag 12. juli 2008
My hovercraft is full of eels
In honor of my friend Jen's birthday yesterday (and the fact that she's normally only somewhat able to read my teriffic rants in Norwegian) I shall write part of my blog in English today. I've been invited to her house this evening to drink beers and jump on the trampoline in their garden. Despite having socialized so much that I'm actually sick of people (except over the internet, where I can choose when to reply to their approaches and thus find it acceptable), I look forward to this party. (Yes, I'm introvert, and at times I just suck at interacting with people without getting grumpy - it's got nothing to do with the people, mind, it's just the way things are. My dad is somewhat the same.) A shame that Vero is still out of town. I think I received a text message from her that woke me up around ten this morning, but seeing as I went to sleep in the ungodly hours (around five in the morning), I promptly ignored it and went back to sleep. Poor Vero. I shall have to send her a consolidation message somewhere along the lines of "I was asleep, sorry to hear you're gonna be gone until Monday and everything." There. Done.
Yesterday I spent helping my sister move. That is, I didn't really do anything, I just went along for the ride. My mom brought her car and was going to take an old table back with her that's been in the family for decades. My sister wants to throw all her furniture away because she's moving to Kent (yes, that's in England) this autumn, to attend Rose Bruford College. So I got a nice bookshelf, and some thingimibobs that she wasn't too keen on bringing and wanted to give away: A packet of tea that smelled like henna in a pretty bag (which I threw away and kept the bag), a jingly fake-jewelry belly dancer belt (goes great with certain larping costumes), and a feather duster that looks really sexy and actually works. Hurrah! Then we went for pizza and had some ice cream, my mom bought my sister a jacket, and she had to ride in the trunk whenever we drove somewhere because my mom had taken the back seats out of the car to be able to load furniture in there, and I rode shotgun the whole time.
Language alert: Switching to Norwegian.
I dag er det bursdagen til faren min. Han er i Sverige akkurat nå, men kommer til byen i løpet av kvelden. I morgen skal vi feire litt, kanskje med en kake. Faren min elsker kake. Det betyr sannsynligvis at jeg burde bake den i dag, siden jeg skal på fest i kveld og sannsynligvis ikke har lyst til å en gang tenke på kakedeig i morgen formiddag, men pytt sann. I dag gidder jeg ikke. Men i morgen blir det ordning! Gratulerer med dagen, pappa. Er du ikke stolt over den late datteren din?
Forøvrig har tittelen på innlegget ingenting med noe som helst å gjøre. Jo, forresten, jeg tenkte det som et spill over språkbarrierene, men så kokte det litt bort. Særlig siden det egentlig ikke er så voldsomme språkbarrierer.
Yesterday I spent helping my sister move. That is, I didn't really do anything, I just went along for the ride. My mom brought her car and was going to take an old table back with her that's been in the family for decades. My sister wants to throw all her furniture away because she's moving to Kent (yes, that's in England) this autumn, to attend Rose Bruford College. So I got a nice bookshelf, and some thingimibobs that she wasn't too keen on bringing and wanted to give away: A packet of tea that smelled like henna in a pretty bag (which I threw away and kept the bag), a jingly fake-jewelry belly dancer belt (goes great with certain larping costumes), and a feather duster that looks really sexy and actually works. Hurrah! Then we went for pizza and had some ice cream, my mom bought my sister a jacket, and she had to ride in the trunk whenever we drove somewhere because my mom had taken the back seats out of the car to be able to load furniture in there, and I rode shotgun the whole time.
Language alert: Switching to Norwegian.
I dag er det bursdagen til faren min. Han er i Sverige akkurat nå, men kommer til byen i løpet av kvelden. I morgen skal vi feire litt, kanskje med en kake. Faren min elsker kake. Det betyr sannsynligvis at jeg burde bake den i dag, siden jeg skal på fest i kveld og sannsynligvis ikke har lyst til å en gang tenke på kakedeig i morgen formiddag, men pytt sann. I dag gidder jeg ikke. Men i morgen blir det ordning! Gratulerer med dagen, pappa. Er du ikke stolt over den late datteren din?
Forøvrig har tittelen på innlegget ingenting med noe som helst å gjøre. Jo, forresten, jeg tenkte det som et spill over språkbarrierene, men så kokte det litt bort. Særlig siden det egentlig ikke er så voldsomme språkbarrierer.
søndag 22. juni 2008
Hønsefest
Nei, ikke en fest hvor man spiser høns, slakter høns, eller gjør noe annet mer eller mindre tvilsomt med høns. Jeg snakker om utdrikningslaget til en venninne av meg, som jeg var i i går. "Utdrikningslag," tenker du sikkert nå, med mindre du er en av dem som var der, "huff og huff, med teite opptrinn i sentrum og kyss ti kroner, siste sjans."
Men nei.
Vi begynte med å invadere brudens hjem, lage en utrolig god og variert frokostbuffet, og deretter ta henne med til fotostudioet til en kompis av oss for en fotosession hvor hun fikk posere i en stilig kjole som tidligere hadde blitt sydd til henne for å brukes på laiv, men som hun ikke hadde fått brukt enda. Så dro vi til Reppe ridesenter og hadde en innendørs ridetime. Det var surrealistisk for meg å sitte på hesteryggen etter ti års opphold. Jepp, jeg var en sånn hestegal sjuåring. Det har (heldigvis) gått over. Faktisk husket jeg ikke rigtig åssen man kom seg oppå, og det endte med at jeg fikk senestrekk i låret og oja meg i et minutt eller så før jeg fikk satt gampen i gang. Spennende!
Etter ridningen ble det pause på noen timer, hvor jeg fikk noe sårt tiltrengt R&R siden jeg omtrent ikke har sovet den siste uken. Deretter pynte seg, og ned til hvor middagen skulle være for å dekorere en kake. Jeg gjorde et heltemodig forsøk på å lage en marshmallow-fondant, en amerikansk type kakedekor som i Norge kan funke som erstatning for marsipanlokk hvis man har allergikere i familien/selskapet. Jeg lagde det mest fordi jeg ville prøve det ut, men det ble faktisk vellykket, til tross for utrolig mye pæs. Fin og hvit ble den! Under fondanten skal det være litt smørkrem for å feste toppen, men det ble en større utfordring. Prøv selv å bre litt hard smørkrem på en veldig smulete kakebunn uten å lage helvete. Det er ikke enkelt.
Jeg ble veldig fornøyd med gaven min til gaveleken også. Gaveleken går ut på at alle gjestene gir en gave og bruden skal gjette hvem som har gitt hva. Min gave var faktisk så utspekulert i sin enkelhet at den ikke var lett å gjette. Deretter bar det ut på byen for å finne karaoke. Mission failed! Vi gikk i stedet på Storås utested og danset til klassikere og fikk øl tømt i nakken.
Suksess. Vil jeg si. Til tross for ølet i nakken og han lurkeren som gikk etter meg med sløvt blikk og prøvde å ta meg på puppen.
Men nei.
Vi begynte med å invadere brudens hjem, lage en utrolig god og variert frokostbuffet, og deretter ta henne med til fotostudioet til en kompis av oss for en fotosession hvor hun fikk posere i en stilig kjole som tidligere hadde blitt sydd til henne for å brukes på laiv, men som hun ikke hadde fått brukt enda. Så dro vi til Reppe ridesenter og hadde en innendørs ridetime. Det var surrealistisk for meg å sitte på hesteryggen etter ti års opphold. Jepp, jeg var en sånn hestegal sjuåring. Det har (heldigvis) gått over. Faktisk husket jeg ikke rigtig åssen man kom seg oppå, og det endte med at jeg fikk senestrekk i låret og oja meg i et minutt eller så før jeg fikk satt gampen i gang. Spennende!
Etter ridningen ble det pause på noen timer, hvor jeg fikk noe sårt tiltrengt R&R siden jeg omtrent ikke har sovet den siste uken. Deretter pynte seg, og ned til hvor middagen skulle være for å dekorere en kake. Jeg gjorde et heltemodig forsøk på å lage en marshmallow-fondant, en amerikansk type kakedekor som i Norge kan funke som erstatning for marsipanlokk hvis man har allergikere i familien/selskapet. Jeg lagde det mest fordi jeg ville prøve det ut, men det ble faktisk vellykket, til tross for utrolig mye pæs. Fin og hvit ble den! Under fondanten skal det være litt smørkrem for å feste toppen, men det ble en større utfordring. Prøv selv å bre litt hard smørkrem på en veldig smulete kakebunn uten å lage helvete. Det er ikke enkelt.
Jeg ble veldig fornøyd med gaven min til gaveleken også. Gaveleken går ut på at alle gjestene gir en gave og bruden skal gjette hvem som har gitt hva. Min gave var faktisk så utspekulert i sin enkelhet at den ikke var lett å gjette. Deretter bar det ut på byen for å finne karaoke. Mission failed! Vi gikk i stedet på Storås utested og danset til klassikere og fikk øl tømt i nakken.
Suksess. Vil jeg si. Til tross for ølet i nakken og han lurkeren som gikk etter meg med sløvt blikk og prøvde å ta meg på puppen.
onsdag 14. mai 2008
Amazon.co.uk, du som er i Himmelen
...la din pakke komme.
I går, etter at jeg hadde kommet meg av tannlegens oppussingsarbeid, gikk jeg for å hente pakken fra Amazon som lå og ventet på meg på butikken. Det var en stor, men overraskende lett pakke, tatt i betraktning at jeg hadde tatt'n helt ut og kjøpt bøker for nesten tusen kroner etter lønningsdagen i April. Bildene
du ser rundt omkring er det som lå på stuebordet kort tid etter at jeg hadde revet opp teipen.
Jeg elsker bøker. Jeg elsker å lese. Jeg har bøker liggende som jeg enda ikke har lest, som jeg kjøpte før jul, men ikke har åpnet fordi jeg har vært sliten, travel, lat, eller uinspirert. Jeg regner med å kunne kjøre på med lesing 24-7 i sommer, hvis jeg da ikke finner noe nyttig å okkupere tiden med.
Nyttig, ja. Brukte jeg nettopp ordet "nyttig" i konjunksjon med "ikke lese"? Det gjorde jeg jaggu! Rettelse: Lesing er nyttig! Men det får ikke salt på bordet og øl i magen. Det finans
ierer ikke reiser til fjerne og eksotiske steder sånn som Dublin og Lofoten.
..med mindre du er bokanmelder. Det er jeg dessverre ikke. Det hadde jo vært en drømmejobb. Rante ivei om håpløsheten av å utgi gråteromaner der helten er glætt og sleikete, hans kvinne er ømtålig og ikke så rent lite skrullete, og hvor alt klaffer til slutt så de kan pule gråtende og lykkelige over at verden innretter seg etter dem. Tøys, sier jeg!
Verden innretter seg aldri etter folk. Folk har å innrette seg etter verden. Ellers blir verden sur og grinete, og da vet
man 
hvordan det går. Nå har vi jo forsåvidt gjort verden grinete nok allerede, tenker jeg, med alskens svineri som flyter langs ozonlag og på havoverflater. Astmatiske harepuser, trær med kreft i knoppene, et hav av ren lupus. Det er pesta som kommer, sann mine ord.
Nå innser jeg jo at ved å støtte opp om boksalget i verden så dømmer jeg skog på skog til døden. Det er min svakhet. God litteratur er verd noen små tapte kurer mot kreft, det, altså. Eventuelt kan man resirkulere og spare seg samvittighetskvaler.
Eller som Tyler Durden hevder: Man må ikke søke selvforbedring, for selvforbedring er masturbasjon. Man må i stedet søke selvforverring. Kun når man er på bunnen kan man forstå hvordan man skal kunne reise seg.
Nå skal det sies at Tyler Durden kanskje ikke er rett mann å bygge sin livsfilosofi på, med mindre du er rape gæærn. Les Fight Club av Chuck Palahniuk (eller se filmen), så skjønner du fort hva jeg snakker om.
Ellers har jeg nettopp skrevet ferdig en hjemmeoppgave i Drama, hvor jeg har sammenlignet rollespillkarakterer mot TV-serie-karakterer for å vise hvordan karakterutvikling kan foregå. Høres dette spennende ut? Vel, jeg kommer til å poste artikkelen her i bloggen min etter hvert, til spott og spe/heder og ære. Jeg gidder ikke vente til jeg får sensuren på den, så man kan vente å se artikkelen her i løpet av de nærmeste dagene.
Så det.
I går, etter at jeg hadde kommet meg av tannlegens oppussingsarbeid, gikk jeg for å hente pakken fra Amazon som lå og ventet på meg på butikken. Det var en stor, men overraskende lett pakke, tatt i betraktning at jeg hadde tatt'n helt ut og kjøpt bøker for nesten tusen kroner etter lønningsdagen i April. Bildene
du ser rundt omkring er det som lå på stuebordet kort tid etter at jeg hadde revet opp teipen.
Jeg elsker bøker. Jeg elsker å lese. Jeg har bøker liggende som jeg enda ikke har lest, som jeg kjøpte før jul, men ikke har åpnet fordi jeg har vært sliten, travel, lat, eller uinspirert. Jeg regner med å kunne kjøre på med lesing 24-7 i sommer, hvis jeg da ikke finner noe nyttig å okkupere tiden med.
Nyttig, ja. Brukte jeg nettopp ordet "nyttig" i konjunksjon med "ikke lese"? Det gjorde jeg jaggu! Rettelse: Lesing er nyttig! Men det får ikke salt på bordet og øl i magen. Det finans
ierer ikke reiser til fjerne og eksotiske steder sånn som Dublin og Lofoten.
..med mindre du er bokanmelder. Det er jeg dessverre ikke. Det hadde jo vært en drømmejobb. Rante ivei om håpløsheten av å utgi gråteromaner der helten er glætt og sleikete, hans kvinne er ømtålig og ikke så rent lite skrullete, og hvor alt klaffer til slutt så de kan pule gråtende og lykkelige over at verden innretter seg etter dem. Tøys, sier jeg!Verden innretter seg aldri etter folk. Folk har å innrette seg etter verden. Ellers blir verden sur og grinete, og da vet
man 
hvordan det går. Nå har vi jo forsåvidt gjort verden grinete nok allerede, tenker jeg, med alskens svineri som flyter langs ozonlag og på havoverflater. Astmatiske harepuser, trær med kreft i knoppene, et hav av ren lupus. Det er pesta som kommer, sann mine ord.
Nå innser jeg jo at ved å støtte opp om boksalget i verden så dømmer jeg skog på skog til døden. Det er min svakhet. God litteratur er verd noen små tapte kurer mot kreft, det, altså. Eventuelt kan man resirkulere og spare seg samvittighetskvaler.
Eller som Tyler Durden hevder: Man må ikke søke selvforbedring, for selvforbedring er masturbasjon. Man må i stedet søke selvforverring. Kun når man er på bunnen kan man forstå hvordan man skal kunne reise seg.
Nå skal det sies at Tyler Durden kanskje ikke er rett mann å bygge sin livsfilosofi på, med mindre du er rape gæærn. Les Fight Club av Chuck Palahniuk (eller se filmen), så skjønner du fort hva jeg snakker om.
Ellers har jeg nettopp skrevet ferdig en hjemmeoppgave i Drama, hvor jeg har sammenlignet rollespillkarakterer mot TV-serie-karakterer for å vise hvordan karakterutvikling kan foregå. Høres dette spennende ut? Vel, jeg kommer til å poste artikkelen her i bloggen min etter hvert, til spott og spe/heder og ære. Jeg gidder ikke vente til jeg får sensuren på den, så man kan vente å se artikkelen her i løpet av de nærmeste dagene.
Så det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
