Familie er viktig. Det sier alle. Hvem disse "alle" er, er jeg ikke helt sikker på, men det er nå det de sier. Dette fører ofte til en litt uforklarlig trang til å alltid opprettholde kontakt med alskens fjerne tanter, søskenbarn, tremenninger, foreldres søskenbarn, og så videre. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Lojalitet til blod, liksom. For meg er det mye viktigere at man føler en samhørighet og at den går begge veier. Familie er ikke et biologisk bånd for meg, men en emosjonell tilstand. De menneskene som støtter meg og får meg til å føle meg akseptert, til å føle meg "hjemme", er min familie, enten de er i slekt med meg eller ikke. For meg vil det si at foreldrene mine har gjort seg fortjent til å være i familie med meg, ved å være fabelaktige mennesker. Hadde de ikke vært det, kunne det vært det samme for meg, gitt. Klart, alle har sine dårlige sider, men det er ikke mangel på dårlige sider jeg sikter til - det er lojalitet og følelsesmessig tilknytning.
Nuvel.
Livet går i en berg-og-dalbane. Rett som det er opplever jeg en plutselig innsikt, noe i meg som sier "it's gonna be okay" (i mangel av en norsk ekvivalent som høres riktig ut). I neste øyeblikk er jeg et åpent sår.
Lasse Gustavson snakker om at når man opplever en krise, så kan man ikke bare glemme den og håpe at den forsvinner. Den vil alltid være med deg, og man må konfrontere den, la den kverne, la den tygge, la den tære på en, slik at man blir ferdig med den og kan komme ut på den andre siden og fortsatt være i live. Man må bekjempe de fryktene og lidelsene man gjennomgår, ikke late som om de ikke finnes. Det låter veldig som min greie, men det er vondt. Ikke brent-opp-over-hele-kroppen-så-jeg-må-lære-å-gå-på-nytt-og-alt-mulig-vondt, men likevel.
Jeg kan jo trøste meg med at i forhold til Maslows behovspyramide har jeg dekket det nederste trinnet i det minste. Foreløpig. Er det egentlig mulig å hoppe over trinn? I teorien er det vel ikke det, men jeg føler at jeg har gjort det. Selv det umulige er mulig så lenge det er kjipt nok, åpenbart.
Viser innlegg med etiketten familie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten familie. Vis alle innlegg
torsdag 2. juli 2009
fredag 2. januar 2009
2008 - en oppsummering
Dette er en oppsummering av året som var. Jeg husker ikke hvor jeg først rappet denne listen med spørsmål, men jeg brukte den på devArt-bloggen min sist nyttår, og kan like gjerne bruke den her også.
1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri hadde gjort før?
Jeg hadde en skikkelig lærerjobb i videregående skole. Bare et vikariat, men likevel. Og så spiste jeg fårikål. Fysj. (No offense, Bjarte! Jeg liker bare ikke sauekjøtt.) Og så var jeg på Arcon.
2. Holdt du noen av nyttårsløftene dine, og skal du ha noen nye dette året?
Jeg har aldri noen nyttårsforsetter av den enkle grunn at jeg ikke ser behovet for å øyeblikksfeste avgjørelser om å endre seg. Hvis jeg skal slutte å spise sjokolade, f.eks., så er sannsynligheten for at jeg vil greie det uaffektert av i hvilket øyeblikk jeg først tenkte tanken. "Nyttår" eller "andre torsdag i mars", det er liksom likegyldig.
3. Var det noen fødsler i din nære krets?
Det kommer an på definisjonen av "nær krets".
4. Var det noen dødsfall i din nære krets?
Ikke dette året.
5. Hvilke land besøkte du i 2008?
Frankrike.
6. Hva ønsker du deg i 2009 som du ikke fikk i 2008?
En smertefri eksistens.
7. Hvilken dato i 2008 vil du huske lenge, og hvorfor?
Bryllupet til Helge og Rigmor! Beste bryllupet jeg har vært i noen sinne. Nå har jeg bare vært i tre, så det teller kanskje ikke, men likevel. Og tredveårsdagen til kjæresten min. Fordi det er en runddag, og fordi det skjedde flere hyggelige ting den dagen.
8. Hvilket mål var det beste målet du oppnådde i 2008?
Jeg så Tom Waits i Paris! Nå kan jeg dø.
9. Hva var din største tabbe?
Å snakke før jeg tenker. Det var liksom ikke én stor tabbe, men masse små. Som vanlig.
10. Led du av noen sykdom eller skader i 2008?
Jeg har kroniske smerter i armene og skuldrene, så jepp.
11. Hva var den beste tingen du kjøpte?
Jeg kjøpte en t-skjorte på katebeaton.com med teksten "Reading - it's crazy!". Og så kjøpte jeg tre fargeglade t-skjorter med utrolig cheesy motiv fra GinaTricot, og de er fantastisk behagelige å gå i. Dessuten kjøpte jeg en blå selskapskjole til bryllupet til Helge og Rigmor, og den var snasen.
12. Hvem oppførte seg prisverdig?
Jeg. Stort sett.
13. Hvem oppførte seg på et vis som deprimerte deg eller gjorde deg sint?
Bygones. Jeg skal ikke nevne navn.
14. Hva ble mesteparten av pengene dine brukt til?
Husleie, strøm, mat, tur til Oslo, tur til Lofoten, tur til Paris, bryllupsgaver.
15. Hva ble du veldig, veldig entusiastisk over og begeistret for?
Tom Waits-konserten, det nevnte bryllupet, og rollespillet Itras By. Rollespill generelt, egentlig. Som vanlig.
16. Hvilke sanger kommer til å minne deg om 2008?
Ganske mange. Hele Maskineri-albumet til Kaizers Orchestra, f.eks., og hele albumet We Were Dead Before The Ship Even Sank av Modest Mouse. Låtene Marching Bands of Manhattan av Death Cab For Cutie, og Bad Things av Jace Everett troner også høyt.
17. Sammenlignet med denne tiden sist år, er du:
a. lykkeligere eller ulykkeligere? - Lykkeligere. Definitivt.
b. tynnere eller tjukkere? Tynnere!
c. rikere eller fattigere? Fattigere.
18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Trening. Vektløfting er den nye greia mi, og det skal jeg begynne med denne måneden, for pokker!
19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Sagt ja til ting jeg egentlig ikke gidder å gjøre.
20. Hvordan tilbragte du julen?
Sammen med mamma, søsteren min, kjæresten, og kjærestens bror, i leiligheten vår her i Trondheim. Det ble litt krise og stress og gnål, men sånn er det å feire jul. Sier Grinchen.
21. Hvem snakket du mest med på telefonen?
Kjæresten.
22. Forelsket du deg i 2008?
Mnei, ikke med mindre man regner kjærligheten i et elleve år langt forhold som "forelskelse".
23. Hvor mange one-night stands?
Ingen.
24. Hva var ditt yndlings-TV-program?
Eureka. Ellers så er også Chuck, Bones, Heroes, How I Met Your Mother og Stargate: Atlantis på topp-ti-lista.
25. Er det noen du hater nå som du ikke hatet på denne tiden sist år?
Nei, mitt hatnivå er ganske konstant og jevnt.
26. Hva var den beste boken du leste?
"La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist.
27. Hva var din største musikalske oppdagelse?
Jeg gjenoppdaget Bob Dylan, og det var topp. Ellers oppdaget jeg Death Cab For Cutie og Modest Mouse.
28. Hva ønsket du deg som du fikk?
Tom Waits-konsert og en tur til Louvre.
29. Hva ønsket du deg som du ikke fikk?
Å skrive og utgi en bok.
30. Hva var favorittfilmen din i 2008?
The Dark Knight på førsteplass, Gone Baby Gone på andreplass, og Iron Man på tredjeplass.
31. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Siden jeg har oppmerksomhetsspennet til en full gullfisk, husker jeg ikke det. Jeg ble 28.
32. Hvilken ting kunne gjort året ditt bedre?
Mer penger.
33. Beskriv ditt motekonsept for året 2008?
Svart. Og morsomme t-skjorter.
34. Hva fikk deg til å beholde fornuften?
Fornuften?
35. Hvilken kjendis ble du mest sjarmert av?
Robert Downey jr.
36. Hvilke politiske tema opptok deg mest?
Presidentvalget i USA.
37. Hvem savnet du?
Morfar, fremdeles. Det er nå ca fem år siden han døde. Jeg savnet også søsteren min, som flyttet til Kent (i Storbritannia) i september.
38. Hvem var den beste nye personen du ble kjent med?
Dere nede i Oslo; dere vet hvem dere er.
39. Fortell om en livserfaring du gjorde deg i 2008:
"Twenty years of schoolin' and they put you on the day shift." (Bob Dylan)
40. Siter en sangtekst for å oppsummere året 2008:
Bob Dylan: "Shelter From The Storm"
'Twas in another lifetime, one of toil and blood
When blackness was a virtue and the road was full of mud
I came in from the wilderness, a creature void of form.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
And if I pass this way again, you can rest assured
I'll always do my best for her, on that I give my word
In a world of steel-eyed death, and men who are fighting to be warm.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Not a word was spoke between us, there was little risk involved
Everything up to that point had been left unresolved.
Try imagining a place where it's always safe and warm.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
I was burned out from exhaustion, buried in the hail,
Poisoned in the bushes an' blown out on the trail,
Hunted like a crocodile, ravaged in the corn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Suddenly I turned around and she was standin' there
With silver bracelets on her wrists and flowers in her hair.
She walked up to me so gracefully and took my crown of thorns.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Now there's a wall between us, somethin' there's been lost
I took too much for granted, got my signals crossed.
Just to think that it all began on a long-forgotten morn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Well, the deputy walks on hard nails and the preacher rides a mount
But nothing really matters much, it's doom alone that counts
And the one-eyed undertaker, he blows a futile horn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
I've heard newborn babies wailin' like a mournin' dove
And old men with broken teeth stranded without love.
Do I understand your question, man, is it hopeless and forlorn?
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
In a little hilltop village, they gambled for my clothes
I bargained for salvation an' they gave me a lethal dose.
I offered up my innocence and got repaid with scorn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Well, I'm livin' in a foreign country but I'm bound to cross the line
Beauty walks a razor's edge, someday I'll make it mine.
If I could only turn back the clock to when God and her were born.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri hadde gjort før?
Jeg hadde en skikkelig lærerjobb i videregående skole. Bare et vikariat, men likevel. Og så spiste jeg fårikål. Fysj. (No offense, Bjarte! Jeg liker bare ikke sauekjøtt.) Og så var jeg på Arcon.
2. Holdt du noen av nyttårsløftene dine, og skal du ha noen nye dette året?
Jeg har aldri noen nyttårsforsetter av den enkle grunn at jeg ikke ser behovet for å øyeblikksfeste avgjørelser om å endre seg. Hvis jeg skal slutte å spise sjokolade, f.eks., så er sannsynligheten for at jeg vil greie det uaffektert av i hvilket øyeblikk jeg først tenkte tanken. "Nyttår" eller "andre torsdag i mars", det er liksom likegyldig.
3. Var det noen fødsler i din nære krets?
Det kommer an på definisjonen av "nær krets".
4. Var det noen dødsfall i din nære krets?
Ikke dette året.
5. Hvilke land besøkte du i 2008?
Frankrike.
6. Hva ønsker du deg i 2009 som du ikke fikk i 2008?
En smertefri eksistens.
7. Hvilken dato i 2008 vil du huske lenge, og hvorfor?
Bryllupet til Helge og Rigmor! Beste bryllupet jeg har vært i noen sinne. Nå har jeg bare vært i tre, så det teller kanskje ikke, men likevel. Og tredveårsdagen til kjæresten min. Fordi det er en runddag, og fordi det skjedde flere hyggelige ting den dagen.
8. Hvilket mål var det beste målet du oppnådde i 2008?
Jeg så Tom Waits i Paris! Nå kan jeg dø.
9. Hva var din største tabbe?
Å snakke før jeg tenker. Det var liksom ikke én stor tabbe, men masse små. Som vanlig.
10. Led du av noen sykdom eller skader i 2008?
Jeg har kroniske smerter i armene og skuldrene, så jepp.
11. Hva var den beste tingen du kjøpte?
Jeg kjøpte en t-skjorte på katebeaton.com med teksten "Reading - it's crazy!". Og så kjøpte jeg tre fargeglade t-skjorter med utrolig cheesy motiv fra GinaTricot, og de er fantastisk behagelige å gå i. Dessuten kjøpte jeg en blå selskapskjole til bryllupet til Helge og Rigmor, og den var snasen.
12. Hvem oppførte seg prisverdig?
Jeg. Stort sett.
13. Hvem oppførte seg på et vis som deprimerte deg eller gjorde deg sint?
Bygones. Jeg skal ikke nevne navn.
14. Hva ble mesteparten av pengene dine brukt til?
Husleie, strøm, mat, tur til Oslo, tur til Lofoten, tur til Paris, bryllupsgaver.
15. Hva ble du veldig, veldig entusiastisk over og begeistret for?
Tom Waits-konserten, det nevnte bryllupet, og rollespillet Itras By. Rollespill generelt, egentlig. Som vanlig.
16. Hvilke sanger kommer til å minne deg om 2008?
Ganske mange. Hele Maskineri-albumet til Kaizers Orchestra, f.eks., og hele albumet We Were Dead Before The Ship Even Sank av Modest Mouse. Låtene Marching Bands of Manhattan av Death Cab For Cutie, og Bad Things av Jace Everett troner også høyt.
17. Sammenlignet med denne tiden sist år, er du:
a. lykkeligere eller ulykkeligere? - Lykkeligere. Definitivt.
b. tynnere eller tjukkere? Tynnere!
c. rikere eller fattigere? Fattigere.
18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Trening. Vektløfting er den nye greia mi, og det skal jeg begynne med denne måneden, for pokker!
19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Sagt ja til ting jeg egentlig ikke gidder å gjøre.
20. Hvordan tilbragte du julen?
Sammen med mamma, søsteren min, kjæresten, og kjærestens bror, i leiligheten vår her i Trondheim. Det ble litt krise og stress og gnål, men sånn er det å feire jul. Sier Grinchen.
21. Hvem snakket du mest med på telefonen?
Kjæresten.
22. Forelsket du deg i 2008?
Mnei, ikke med mindre man regner kjærligheten i et elleve år langt forhold som "forelskelse".
23. Hvor mange one-night stands?
Ingen.
24. Hva var ditt yndlings-TV-program?
Eureka. Ellers så er også Chuck, Bones, Heroes, How I Met Your Mother og Stargate: Atlantis på topp-ti-lista.
25. Er det noen du hater nå som du ikke hatet på denne tiden sist år?
Nei, mitt hatnivå er ganske konstant og jevnt.
26. Hva var den beste boken du leste?
"La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist.
27. Hva var din største musikalske oppdagelse?
Jeg gjenoppdaget Bob Dylan, og det var topp. Ellers oppdaget jeg Death Cab For Cutie og Modest Mouse.
28. Hva ønsket du deg som du fikk?
Tom Waits-konsert og en tur til Louvre.
29. Hva ønsket du deg som du ikke fikk?
Å skrive og utgi en bok.
30. Hva var favorittfilmen din i 2008?
The Dark Knight på førsteplass, Gone Baby Gone på andreplass, og Iron Man på tredjeplass.
31. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Siden jeg har oppmerksomhetsspennet til en full gullfisk, husker jeg ikke det. Jeg ble 28.
32. Hvilken ting kunne gjort året ditt bedre?
Mer penger.
33. Beskriv ditt motekonsept for året 2008?
Svart. Og morsomme t-skjorter.
34. Hva fikk deg til å beholde fornuften?
Fornuften?
35. Hvilken kjendis ble du mest sjarmert av?
Robert Downey jr.
36. Hvilke politiske tema opptok deg mest?
Presidentvalget i USA.
37. Hvem savnet du?
Morfar, fremdeles. Det er nå ca fem år siden han døde. Jeg savnet også søsteren min, som flyttet til Kent (i Storbritannia) i september.
38. Hvem var den beste nye personen du ble kjent med?
Dere nede i Oslo; dere vet hvem dere er.
39. Fortell om en livserfaring du gjorde deg i 2008:
"Twenty years of schoolin' and they put you on the day shift." (Bob Dylan)
40. Siter en sangtekst for å oppsummere året 2008:
Bob Dylan: "Shelter From The Storm"
'Twas in another lifetime, one of toil and blood
When blackness was a virtue and the road was full of mud
I came in from the wilderness, a creature void of form.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
And if I pass this way again, you can rest assured
I'll always do my best for her, on that I give my word
In a world of steel-eyed death, and men who are fighting to be warm.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Not a word was spoke between us, there was little risk involved
Everything up to that point had been left unresolved.
Try imagining a place where it's always safe and warm.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
I was burned out from exhaustion, buried in the hail,
Poisoned in the bushes an' blown out on the trail,
Hunted like a crocodile, ravaged in the corn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Suddenly I turned around and she was standin' there
With silver bracelets on her wrists and flowers in her hair.
She walked up to me so gracefully and took my crown of thorns.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Now there's a wall between us, somethin' there's been lost
I took too much for granted, got my signals crossed.
Just to think that it all began on a long-forgotten morn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Well, the deputy walks on hard nails and the preacher rides a mount
But nothing really matters much, it's doom alone that counts
And the one-eyed undertaker, he blows a futile horn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
I've heard newborn babies wailin' like a mournin' dove
And old men with broken teeth stranded without love.
Do I understand your question, man, is it hopeless and forlorn?
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
In a little hilltop village, they gambled for my clothes
I bargained for salvation an' they gave me a lethal dose.
I offered up my innocence and got repaid with scorn.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
Well, I'm livin' in a foreign country but I'm bound to cross the line
Beauty walks a razor's edge, someday I'll make it mine.
If I could only turn back the clock to when God and her were born.
"Come in," she said,
"I'll give you shelter from the storm."
lørdag 20. desember 2008
No sleep till Hammersmith
Som tittelen indikerer, sover jeg dårlig. Jeg er usikker på grunnen til dette, siden jeg enkelte dager har vært så utslitt at jeg mener jeg kunne sovet selv om det hadde kommet et janitsjarkorps inn på soverommet og spilt Mötörheads samlede i ompa-kræsj-blæp-blæp-utgave. Men nei. Jeg kan sitte foran Xboxen og glippe med øynene, men når hodet treffer puta, spretter øyelokkene opp, som om jeg var en pez-dispenser der sukkertøyet kommer ut av øyenhullene.
Det var i grunnen en ganske ekkel tanke. Æsj.
Julen nærmer seg faretruende, og jeg har i år - som så mange år - nådd en slags fase av "meh" under konfrontasjon med høytiden. Dette er en merkelig vibb som jeg har hatt hver jul siden jeg var femten år: en synkende følelse av håpløshet og verdiløshet som kniper tak i julestemningen min etter nakken og brekker den med et tørt, sprøtt knekk før den hiver hele kostebinderiet i en grøft og pisser på liket. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men hvert år kommer det altså til et punkt hvor jeg har lyst til å kaldkvæle alle som nynner på "Mary's Boy Child" (den har jeg vært pisslei av siden barneskolen, forøvrig), klippe huet av plastnissene i butikkvinduene, og rive blånisseluene av hodet på ungene. Pepperkaker har jeg aldri likt, heller ikke goro, fattigmann, kokosmakroner eller ... nja, jeg liker forsåvidt krumkaker (pust rolig, Vero), men jeg synes fortsatt de smaker som glorifiserte vafler og er for kompliserte å få i seg uten å bli full av smuler, så jeg gidder som regel ikke.
Selvsagt er det ikke Grinchen som snakker hele tiden. Mange av kakesortene, f.eks., likte jeg ikke som barn heller. Grinchen kom ikke før jeg fylte femten. Når jeg tenker tilbake så var jeg jo fryktelig emo på den tiden, så det kan være det som henger igjen. Samtidig tror jeg at det rett og slett er en funksjon av en høytid som på sitt beste er så koselig at man nesten dør av det, samtidig som det er fryktelig mange som har det ille i verden. "Juleånden" forteller oss at når det er jul skal vi ta vare på de rundt oss, men når jeg tenker på hvor mange som trenger det, går luften ut av meg, og jeg mister all ork og all livsglede. Det kan høres ut som om jeg er bitter på de stakkarne som våger å gi meg dårlig samvittighet på julaften, men nei - jeg er ikke bitter. Jeg klandrer ingen. Min dårlige samvittighet er et sunnhetstegn, og jeg er egentlig ganske glad i den. Sånt opplever man av å ha vokst opp med foreldre som aldri blir sinte, bare "skuffet". Ikke rart jeg er som jeg er.
For å avslutte på en lysere side, har jeg bestemt meg for å liste opp noen ting som er veldig jul for meg. Tradisjoner, om man vil. Noen er selvsagte, andre ikke. Noen vil kjenne seg igjen, andre vil riste på hodet. So be it.
Det var i grunnen en ganske ekkel tanke. Æsj.
Julen nærmer seg faretruende, og jeg har i år - som så mange år - nådd en slags fase av "meh" under konfrontasjon med høytiden. Dette er en merkelig vibb som jeg har hatt hver jul siden jeg var femten år: en synkende følelse av håpløshet og verdiløshet som kniper tak i julestemningen min etter nakken og brekker den med et tørt, sprøtt knekk før den hiver hele kostebinderiet i en grøft og pisser på liket. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men hvert år kommer det altså til et punkt hvor jeg har lyst til å kaldkvæle alle som nynner på "Mary's Boy Child" (den har jeg vært pisslei av siden barneskolen, forøvrig), klippe huet av plastnissene i butikkvinduene, og rive blånisseluene av hodet på ungene. Pepperkaker har jeg aldri likt, heller ikke goro, fattigmann, kokosmakroner eller ... nja, jeg liker forsåvidt krumkaker (pust rolig, Vero), men jeg synes fortsatt de smaker som glorifiserte vafler og er for kompliserte å få i seg uten å bli full av smuler, så jeg gidder som regel ikke.
Selvsagt er det ikke Grinchen som snakker hele tiden. Mange av kakesortene, f.eks., likte jeg ikke som barn heller. Grinchen kom ikke før jeg fylte femten. Når jeg tenker tilbake så var jeg jo fryktelig emo på den tiden, så det kan være det som henger igjen. Samtidig tror jeg at det rett og slett er en funksjon av en høytid som på sitt beste er så koselig at man nesten dør av det, samtidig som det er fryktelig mange som har det ille i verden. "Juleånden" forteller oss at når det er jul skal vi ta vare på de rundt oss, men når jeg tenker på hvor mange som trenger det, går luften ut av meg, og jeg mister all ork og all livsglede. Det kan høres ut som om jeg er bitter på de stakkarne som våger å gi meg dårlig samvittighet på julaften, men nei - jeg er ikke bitter. Jeg klandrer ingen. Min dårlige samvittighet er et sunnhetstegn, og jeg er egentlig ganske glad i den. Sånt opplever man av å ha vokst opp med foreldre som aldri blir sinte, bare "skuffet". Ikke rart jeg er som jeg er.
For å avslutte på en lysere side, har jeg bestemt meg for å liste opp noen ting som er veldig jul for meg. Tradisjoner, om man vil. Noen er selvsagte, andre ikke. Noen vil kjenne seg igjen, andre vil riste på hodet. So be it.
- Tre Nøtter Til Askepott (Tři oříšky pro Popelku) på julaften, nøyaktig klokken elleve på dagen. Vi har ikke TV-signaler i leiligheten, så dette året har vi rippa den fra dvd'en lånt på biblioteket.
- Non Stop.
- Carl Barks, eller, ikke mannen, men arbeidene hans. Donald- og Skrue-historiene til Barks er utvilsomt de beste.
- Zelda-spill. Jeg husker fremdeles vinteren for ti år siden da kjæresten min i lykkerus kjøpte Zelda: Ocarina of Time og vi brukte timesvis på å spille det i kjellerstuen til foreldrene hans. Det vil si, han spilte og jeg så på, men etter hvert fikk jeg også lov til å prøve. Han er mye flinkere til å la meg komme til spillkonsollene nå for tiden.
- Ringenes Herre og Narnia, både bøkene og filmene, og TV-serien av sistnevnte.
søndag 11. mai 2008
Bløff, morsdag, og moter
Jeg bløffet. Jeg sa jeg skulle skrive mitt neste innlegg om mote. Så fant jeg plutselig ut at det var morsdag. Slike ting går meg som regel hus forbi. Jeg snakket faktisk med moren min på telefonen for under en time siden, men morsdag var ikke et tema i samtalen.
Hvorfor glemmer jeg å ære min mor (og/eller far), spør kanskje noen?
Det er igrunn ganske enkelt. Jeg elsker familien min, og jeg prøver å uttrykke det overfor dem så godt jeg kan. Dersom man trenger en enkelt dato i året som unnskyldning for å ringe til foreldrene sine og fortelle dem at man er glad i dem, ja, da kan man like gjerne la være. Jeg føler at jeg har mitt på det rene der, altså. Det samme gjelder forsåvidt valentinsdagen. Kjærester så vel som familie fortjener oppmerksomhet som kommer spontant og ektefølt, og ikke som en årlig, datobestemt floskel (jeg elsker ordet "floskel").
Moren min har forresten i lang tid hatt meninger om det å kle seg etter alder. Hun er nå noenogfemti, men holder seg relativt godt. Hun er slank som et hattestativ, men klager over å ha fått "litt mage" - hvilket stort sett betyr at det har kommet til noen gram under mageskinnet som like gjerne kunne vært på grunn av en litt polstret truse. Jeg for min del har visstnok (ifølge Wii Fit) gått ned fire-fem kilo siden for et par år tilbake, (Hurra!!) men jeg er fremdeles rimelig kort og tykk i forhold til min mor (OG søster). Grumle. Nåja.
Å kle seg etter alder betød, visstnok, ifølge moren min, å kle seg som en gammel dame så snart man har rundet førti. Kast snekkerbuksene med sleng, de utringede toppene, alle snedige og spennende plagg. Altså, dette pleide å være synspunktet hennes. Hun har heldigvis tødd opp litt. Ellers hadde hun kanskje i dag tøflet rundt i badekåpe, "champagnefargede" stillongs og (gud forby) Crocs, med ruller i håret, og Lohengrin-sjokolade, kamferdrops og Eukament-pastiller i lommene. Det er en viss mulighet for at jeg kan takke kjæresten hennes for det (foreldrene mine er skilt), men jeg liker å innbille meg at jeg også kan ha hatt en viss påvirkning der.
Crocs, ja. Crocs. Dette skoens avskum. Som sveitserost av gummi, laget for føtter, som får føttene til å lukte som det også. En eim av tær og ost. De minner om tresko, som er ille nok i seg selv, men treskoen har i hvert fall sin sjarm, sin egen atmosfære av trønderfyllefest, fjøsnisser, og/eller tulipaner, vindmøller og Amsterdam. Men Crocs har faktisk ingen unnskyldinger for å være til. De er stygge, de får føttene til å lukte, de er glorete, dyre, stygge, ... det har jeg kanskje sagt. "De er så komfortable," sier folk. Det kan så være. Det er komfortabelt å gå naken også, men du ser meg ikke gå rundt sånn på jobben for det, eller, gud forby, på gata. Jeg kan trygt innrømme at jeg hater Crocs. Og hat er et veldig sterkt ord, det impliserer veldig intense følelser. Crocs? Fysj.
...og på denne måten har jeg fått dagens innlegg til å handle om moter likevel. Jeg er god.
Hvorfor glemmer jeg å ære min mor (og/eller far), spør kanskje noen?
Det er igrunn ganske enkelt. Jeg elsker familien min, og jeg prøver å uttrykke det overfor dem så godt jeg kan. Dersom man trenger en enkelt dato i året som unnskyldning for å ringe til foreldrene sine og fortelle dem at man er glad i dem, ja, da kan man like gjerne la være. Jeg føler at jeg har mitt på det rene der, altså. Det samme gjelder forsåvidt valentinsdagen. Kjærester så vel som familie fortjener oppmerksomhet som kommer spontant og ektefølt, og ikke som en årlig, datobestemt floskel (jeg elsker ordet "floskel").
Moren min har forresten i lang tid hatt meninger om det å kle seg etter alder. Hun er nå noenogfemti, men holder seg relativt godt. Hun er slank som et hattestativ, men klager over å ha fått "litt mage" - hvilket stort sett betyr at det har kommet til noen gram under mageskinnet som like gjerne kunne vært på grunn av en litt polstret truse. Jeg for min del har visstnok (ifølge Wii Fit) gått ned fire-fem kilo siden for et par år tilbake, (Hurra!!) men jeg er fremdeles rimelig kort og tykk i forhold til min mor (OG søster). Grumle. Nåja.
Å kle seg etter alder betød, visstnok, ifølge moren min, å kle seg som en gammel dame så snart man har rundet førti. Kast snekkerbuksene med sleng, de utringede toppene, alle snedige og spennende plagg. Altså, dette pleide å være synspunktet hennes. Hun har heldigvis tødd opp litt. Ellers hadde hun kanskje i dag tøflet rundt i badekåpe, "champagnefargede" stillongs og (gud forby) Crocs, med ruller i håret, og Lohengrin-sjokolade, kamferdrops og Eukament-pastiller i lommene. Det er en viss mulighet for at jeg kan takke kjæresten hennes for det (foreldrene mine er skilt), men jeg liker å innbille meg at jeg også kan ha hatt en viss påvirkning der.
Crocs, ja. Crocs. Dette skoens avskum. Som sveitserost av gummi, laget for føtter, som får føttene til å lukte som det også. En eim av tær og ost. De minner om tresko, som er ille nok i seg selv, men treskoen har i hvert fall sin sjarm, sin egen atmosfære av trønderfyllefest, fjøsnisser, og/eller tulipaner, vindmøller og Amsterdam. Men Crocs har faktisk ingen unnskyldinger for å være til. De er stygge, de får føttene til å lukte, de er glorete, dyre, stygge, ... det har jeg kanskje sagt. "De er så komfortable," sier folk. Det kan så være. Det er komfortabelt å gå naken også, men du ser meg ikke gå rundt sånn på jobben for det, eller, gud forby, på gata. Jeg kan trygt innrømme at jeg hater Crocs. Og hat er et veldig sterkt ord, det impliserer veldig intense følelser. Crocs? Fysj.
...og på denne måten har jeg fått dagens innlegg til å handle om moter likevel. Jeg er god.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
