Fuck snow. Bare fuck... snow.

Martin Kellerman sier det så presist at jeg bare ikke trenger å si noe. Jeg våknet i morges til snø i april, jeg har ikke ord for hvor utrolig deprimerende det er. Kanskje kaldeste vinter på ti år, og tror du noen gang den slutter? Nei.

Nå flytter jeg til Afrika.

Jeg velger meg April

I dag var min siste dag i muskelterapi. Takk, guder og gode krefter! Jeg er så jævlig sinnssykt lei av å stå på tredemøllen på 3T og se på snøstormen som herjer triangelbygget og Maskinagentur på den andre siden av hovedveien. Snøstormen, ja. I April.

"Jeg velger meg April," sa en eller annen dikter. Jeg tror jaggu det var Bjørnson. Han har jeg generelt sett lite til overs for (Synnøve Solbakken meg i ræva); nå også med skepsis til hans lovprisning av denne måneden. Jeg er på dag to av April, og irriterer meg allerede over hvor lite vår som har kommet til Trondheim.

Av de sikre vårtegnene er disse nå på plass:
- Hestehov (la jeg merke til først i forgårs)
- Hundebæsj
- Regn i stedet for snø
- Jeg har gått i joggesko utendørs for første gang i år
- Sommertid

Dette mangler:
- Knopper på trærne
- Antydninger til grønt gress
- Snøsmelting (skikkelig)
- Gå ut uten lue
- Fuglekvitring

At Bjørnson hevder at "i [April] blir somren til!" er kanskje å ta i litt. Men så tror jeg også Bjørnson var kjent for det; å ta i. Han var i alle fall utro som bare pokker. På et tidspunkt hadde konen hans sagt at om han var utro igjen, skulle hun hoppe fra verandaen. Da han så kom hjem, var det første han sa til henne: "Hopp, Karoline! Hopp!" Da snakker vi manipulativ satan, altså.

Forresten, skriver man månedsnavn med stor bokstav i Norge? Eller blander jeg med engelsk nå?

Vinterferie = ferie fra vinteren

Så begynner det å snø, vettu. Igjen. Den siste uken har det vært relativt kaldt i Trondheim, med minusgrader helt ned i sjiktet der kvikksølvet teaser 10-tallet som en annen luremus. Så da det begynte å snø for to dager siden tenkte jeg i min ungdommelige naivitet "Hurra, snø, det betyr at det i hvert fall har blitt litt varmere!"

Men neida. Like forbannet kaldt. Åtte-ti minus og snø? Jeg tror menneskeheten har overvurdert hvor stilige effektene av den globale oppvarmingen kom til å bli. Særlig tror jeg oppvarmings-biten er litt å ta i. Luften er så tørr at jeg kunne slengt et glass vann ut vinduet og det ville bli absorbert opp og forsvinne fullstendig. Snøen knirker ikke under føttene når man går, den bare føles som tørr sand. Å gå utendørs i Trondheim for tiden er som å gå på stranda, med alle de negative tingene det medfølger og ingen av de positive - det er tungt å gå, man sklir, har ikke fotfeste, og det er langt fra varmt, alle rundt en ser ut som varierende grader av michelin-mannen, og man ser ikke helt hvor man går fordi det er snøvær, og man hører ikke bølgeskvulp, men rushtrafikk.

Vinterferie i februar hadde derfor vært helt på sin plass, dersom det hadde betydd faktisk, bokstavelig ferie fra vinteren. Jeg er rett og slett pisse lei. Når man fryser så lett som jeg gjerne gjør, hadde det ikke vært av veien å få lagt varmekabler under hele Trondheim, og bare sette dem på litt uti februar måned, når julen er over for lengst og noveltyen med snø og vinter begynner å gå over i pur irritasjon. Lite miljøvennlig, sier du? Joda, sant det. Men likevel.

Jeg har blitt en stuegris denne vinteren, like mye fordi jeg ikke kan plages til å gidde å vasse rundt i snø som går over støvleskaftene mine, bokstavelig talt - men også fordi jeg fryser, og fordi jeg utvikler en usunn aggresjon av å gå på glatt is. Brodder, sier folk. Brodder hjelper ikke mot snø, og det hjelper heller ikke mot is som er så glatt at selv sanden man strør oppå ruller rundt som miniatyrklinkekuler og gjør det om mulig enda vanskeligere å holde seg på bena - brodder kan også skli, visste du det? Når denne snøen så kommer og gjemmer de glatte issvullene, så man ikke en gang kan se hvor man skal trå forsiktig, da gir jeg meg over og setter meg i sofaen med kaffekopp og laptop. Jeg hadde ikke falt på isen på over fem år før i år; i år har jeg falt tre ganger. Er det noen som har den villeste aning om hvor vondt det er å falle med muskelsmerter?

Trondheim kommune har ifølge sikre kilder solgt isskrapene man bruker til å ta vekk noe av den ujevne glattisen fra fortauene. Solgt, hvorfor det? Jo, visstnok fordi de "ikke kommer til å trenge dem lenger, med den globale oppvarmingen". Makan til kjøtthuer. Håper de faller og brekker noe, hele bunten, så de skjønner hva de gjør med oss vanlige mennesker. Drittfolk.

Hvis det ikke er varmere i Oslo i helgen, så griner jeg, og så absorberes tårene mine opp i luften, så det er ingen som ser det og jeg kan late som om jeg er kjempetøff. Sukk.

Raseri(s)

Jeg er ingen Bambi. Langt derifra. Hadde en flirende liten drittsekk av en kanin lurt meg ut på holka hadde det vanket en yndig liten dådyrklov rett i den overdimensjonerte tanngarden på det vesle kreket. Trampe, beware!

Noen har road rage, jeg har ice rage. En kompis av meg er snill som et lam helt til han setter seg inn i en bil. Jeg er snill som et... nja, i hvert fall som en ulvunge med rester av et lam rundt kjeften... helt til jeg havner på glatta. Da kommer monsteret frem. Det koker i hodet så det er et rent under at isen ikke smelter under beina på meg.

Hvorfor? Jeg blir anspent ved tanken på at jeg kan falle. Hele kroppen går i lås, det er slitsomt, og jeg blir sint og lei. Dette kommer av at jeg har senebetennelse i begge armene, håndleddene, og hele hopprennet. Faller jeg, må jeg ta meg for. Det å ta seg for gjør ofte mye mer vondt enn å bare falle, men reflekser er det vanskelig å gjøre noe med. Hendene mine bare vil så gjerne redde resten av meg, på bekostning av seg selv. Jævla reserve-Jesus-hender. Jeg ba ikke om å bli reddet! Jeg er også vanligvis i stand til å ta en spøk, men alle vittige kommentarer vil bli møtt med giftspytting så lenge jeg befinner meg på glatt føre. Så er man advart.

Ikke for det, jeg har ikke falt på fem år. Hærens marsjstøvler er faktisk utrolig gode til å feste seg, selv på is. Noen ganger lengter jeg etter mer feminine sko, kanskje med hæl, men så kommer vinteren, og jeg kysser drømmen om femininitet adjøss og priser min tomboy-het til fulle. Hvorfor tryne feminint når man kan holde seg på beina med en litt karslig, hjulbeint gange og riktig type fottøy? Jeg vet da søren.

Ninja-kanelboller

Lite nytt under solen. En liten oppdatering likevel: Da jeg endelig, ved hjelp av telefonen min (tusen takk, Google Maps!), kom meg til adressen hvor vi skulle overnatte, oppdaget jeg noe litt pussig. Det var en dør. Uten ringeklokke, uten dørhåndtak, og uten noe kontaktinformasjon. Hvordan de greier å være et firma når ting er satt opp såpass klønete, aner jeg ikke. Fåglarna vet. Etter å ha mast på kjæresten til å sende meg et kontaktnummer til utleier, fikk jeg endelig fatt i noen og ble låst inn. Rommet er en liten hybel med kjøleskap, to kokeplater, og minimalt med varmtvann. Badet er et dusjkabinett som noen har stukket en dass inn på. Her kan man altså dusje og bæsje på en gang. Rent, men veldig, veldig skittent.

Heldigvis er det trådløst nett tilgjengelig. På veggen inne på rommet henger en liten flatskjerm-TV med en del kanaler. Det er litt ironisk at man har flere TV-kanaler enn man har varmegrader celsius på vannet i springen.

Etter å ha sjekket ut rommet og satt opp en liten varmeovn som jeg også fant i et skap, gikk jeg ut for å besøke et par kompiser som bor i nabolaget. Jeg ble møtt med te og kanelboller, som ble spist opp før den enes kjæreste kom hjem - til hennes store skuffelse. Bare duften hang igjen, som en ninja.

Jeg er så trøtt nå at øynene mine føles som om de henger. Hadde de ikke vært støttet opp av øyenhulene mine, hadde de sikkert det. Det er noe med å slepe en tung ryggsekk gjennom hele Oslo sentrum, i snø og slaps, uten votter, med de blåfrosne hobbitfingrene mine i et krampaktig grep om mobiltelefonen med Google Maps, sulten og trøtt og grinete og tissetrengt. Nå skal jeg snart tre inn i det kjøleskapet de kaller et baderom her i gården, og dusje meg i trolig kaldt vann (jeg vet ikke om mangelen på varmtvann i springen på kjøkkenet betyr at vannet på badet også kommer til å holde lavere temperatur enn en heksepupp), og deretter legge meg i en godt knødd seng med polyesterlaken som kommer til å få håret mitt til å se ut som kjønnshåret til en pulverheks.

Wish me luck.

Heim til Kristiania, glem no personalia og andre trivialia

Da var jeg atter i Oslo. I motsetning til mine forventninger om vær- og føreforhold på Østlandet snør det faktisk her nede. Det gjør det ikke i Trondheim, så vidt jeg vet, noe som føles som en liten seier. Oslo stikker alltid av med finværet, men ikke i dag. Hå nei. Bare synd at det selvsagt er slik akkurat når jeg befinner meg i Oslo. C'est la vie.

Vi ankom med nattoget klokken kvart på sju i morges. Jeg kan, om jeg tenker meg godt nok om, komme på bedre tidspunkter å stå opp på. Etter tolv, f.eks. Jeg er bortskjemt med soving nå som jeg er arbeidsledig, og det eneste jeg gruer meg til ved å få meg jobb er å stå opp tidlig om morgenen igjen. Det verste ved å ankomme en fremmed by så tidlig om morgenen er fraværet av åpne kaféer og andre fasiliteter som kan bidra til å holde en våken og underholdt frem til man kan sjekke inn på overnattingsstedet. Som de fleste av de som kjenner meg vet, er jeg uhelbredelig grinete hvis jeg er trøtt eller sulten. En kombo av disse kan gjøre meg til en eiterspyende harpy på null komma svisj. Kiwi på Oslo S ble redningen for oss. Ellers hadde det gått ille, mistenker jeg. Da jeg fikk i meg litt kaffe etterpå, ble det jo rene kosetimen før kjæresten måtte stikke på kurs.

Nattog, forøvrig, er en genial oppfinnelse. Da tenker jeg selvsagt på den utgaven hvor man kan sove i en seng like smal som en ispinne, i et rom designet for anorektikere med klatre- og stablebehov. Kupéens og sengens (mangel på) størrelse til tross, det å kunne overnatte i horisontal stilling og sove mens man reiser er brilliant. Er det noe jeg hater mer enn å sitte på skjeven i et trangt togsete uten mulighet til å legge ned seteryggen, mens folk rundt meg plaprer i mobilen og flirer hønseaktig ut i de små timer? Ja. Men ikke mye. Da foretrekker jeg anorektikerkupéen, selv om jeg kunne spart meg for vekkingen fra konduktøren den knappe halvtimen jeg hadde igjen med søvn før vi kom frem. Maken til pratesyk konduktør har jeg knapt vært borti før. Jeg trenger ikke å vite togtidene til Skien klokken halv sju om morgenen, takk. Rett i øret via en høyttaler det er umulig å skru av eller dekke til. Det hadde også vært en fordel om det hadde gått an å dempe lyset i gangen utenfor - så man slipper å bli blindet av lyset og bli tvunget til å famle seg frem hele veien til toalettet, om man skulle få slike behov i løpet av nattetimene. Er det noe jeg gjerne vil slippe, så er det å føle meg frem inne på et offentlig toalett.

Så hva skal man ellers gjøre enn å sette seg på Deichmanske bibliotek og vente til butikkene åpner og man kan hente nøkkelen til overnattingsstedet? Det eneste jeg har å utsette på den planen er at det trådløse nettet er tilgjengelig i det samme området som kaffeautomaten (noe jeg vanligvis ville satt stor pris på), men det koster en femmer å late vannet. Det stemmer nok at midlene staten setter av til bibliotekene er magre når de må be besøkende om småpenger til dasspapir. Grunnen til at denne kaffeautomaten er plagsom er forøvrig at den lager en sildrende lyd hver gang noe drikke tømmes opp i den dertil egnede pappkoppen, noe som minner en tissetrengt sjel om... ja, nettopp. Hvert femte minutt! Om jeg ikke bare kan hive i en femmer for å lette på trykket? Det er i slike øyeblikk man angrer på at man ikke har lommene fulle av småpenger.

Og som om jeg ikke har nok å syte og bære meg over, så holder den ene knappen på å falle av jakkeermet mitt. Den knappen har ikke noen funksjon annet enn å se tilnærmet tøff og kul ut, men hvis den faller av blir det heller tilnærmet dumt og teit. Sysaker er heller ikke noe jeg har tenkt på å ta med meg til Oslo. Hvorfor skulle jeg det, liksom? Skitt pommfritt.

Jeg returnerer med oppdateringer neste gang det skjer noe og jeg er i nærheten av trådløst nett. Stay tuned!