Vakuum

Jeg eksisterer i et vakuum. Det er ingen som egentlig gjør det, siden alle eksisterer som en sum av påvirkninger og opplevelser som innbefatter forholdet mellom dem og de sosiale og kulturelle omgivelsene, men jeg gjør altså det.

Denne helgen, i det minste.

De siste tjuefire timene har jeg levd i en drømmetilstand. Da jeg våknet i morges var det halvveis i en drøm, og da jeg la meg igjen etter å ha vært på toalettet, gled jeg sømløst inn i en ny. Etter at jeg sto opp har jeg skrevet og sett TV-serier, på sofaen i den lille boksen som er leiligheten vår. Visdomstennene mine verker, det samme gjør fingrene og håndleddene mine.

Jeg er i stasis, og eldes ikke. Så lenge jeg bare kan sitte her og være beskyttet fra virkeligheten. Jeg vet det er umulig.

Tidagersuke

Jeg vil herved fremme forslaget om en uke bestående av ti dager. For å ta et par blad fra tegneserien M (av Mads Eriksen), vil dette være dagene i en ny og revolusjonerende standard-uke:

Smøndag - Overgangsdag til jobbuken. Stå sent opp, være på jobb et par timer, gjøre klart til arbeidet som skal ta til på mandag. Kule egget.
Mandag - Jobbuken starter som vanlig.
Tirsdag - Vanlig tirsdag.
Onsdag - Vanlig onsdag.
Bwönsdag - Enda en "halvdag" med mange pauser, tidlig hjem.
Torsdag - Vanlig torsdag.
Fredag - Vanlig fredag.
Flørdag - Ekstra helgedag. Jippi!
Lørdag - Vanlig lørdag.
Søndag - Vanlig søndag.

I tillegg til at dette vil gi flere "halvdager" og en ekstra helgedag, vil det også si at en ukes arbeid vil bli spredt over flere dager, altså trenger man færre arbeidstimer per dag. Vakkert, mener jeg.