Bare blåbær

I går kveld var jeg på noe så absurd som bærtur. Ikke som i uttrykket "helt på bærtur", men på en faktisk I-kid-you-not bærtur. Jeg var med kjæresten og en kompis og plukket blåbær i Estenstadmarka. De hadde bærplukkere og bøtter, jeg hadde (stadig mer fiolette) fingre og en plastpose. Det var ganske solid med bær, og vi plukket i en times tid. Etter hvert ble det så mye mygg og knott at vi enten måtte gå, eller begynne å røyke eller tenne bål. På tur ned igjen bemerket kjæresten min at han følte seg fryktelig voksen. Han hadde forsåvidt sikkert grunn til det; det er jo tross alt bare godt voksne mennesker og polakker som plukker bær her i landet.

Vel hjemme skulle vi renske bærspannet for blader, kvist, edderkopper, elgbæsj og andre uvedkommende objekter. Det viste seg å være prakk mc prakk, og selv mammas gamle triks om å legge bærene i vann slik at noe fløt opp og noe sank ned, funket bare sånn halvveis. Til slutt fant vi bare ut at vi skulle spise opp alle bærene som hadde havnet oppi som ikke var blåbær, for å spare tid og energi på å slippe å fordele bærtyper i forskjellige beholdere. Deretter vurderte jeg å bare lage syltetøy komplett med kvist og kvas, men ble nedstemt, hovedsaklig av meg selv. Nå i ettertid virker det ganske imponerende med tre bokser fulle av blåbær i fryseren. Vi som skulle spise ut av den for å kunne avrime den i sommer (se en tidligere post). Yoo phail agin.

Ellers har jeg i dag besøkt Nav for å tigge om penger. Det er ærverdige greier, gitt. Søkt tre nye jobber i dag, jobber jeg ikke er sikker på om jeg vil ha. Men alt er bedre enn å tigge.