Gay Prix 2009

Nøyer meg med å gratulere Norge med seieren. Klappe meg selv litt på skulderen, på en måte. Jeg er jo også norsk.

Jeg lurer på om det er Dennis Lehane som sier noe i romanen Mystic River (2001), noe om hvordan folk trenger sport, hvordan en seier til laget man holder med kan binde folk sammen. Samme hvor elendig forfatning familien er i, nabolaget, bygda, byen, landet - får vi noe vi kan heie på, så har vi i alle fall noe vi kan dele, både skuffelser og gleder.

Sånn følte jeg at det var med Grand Prix i år. Norge sto sammen om den søte lille gutten med fela som slo alle rekorder. Danserne var fabelaktige. Selv er jeg som regel ambivalent til Grand Prix, av og til direkte negativ. Det beste med det er kostymene og det lille ekstra jeg bare kan karakterisere som "det homofile" aspektet ved arrangementet. Det verste er vel at musikken strengt tatt ofte er ræv.

Men, then again, det handler vel ikke om musikken, gjør det? Det handler om showet. Og showet var bra. Grekerne hadde sølvbukser, et eller annet østblokkland hadde gladiatorer med påsminkede magemuskler, Portugal hadde ukulele, og et annet østblokkland igjen hadde en ballerina, to Jokere, og en blåmalt gimp. Deilig.

Amazon.co.uk, du som er i Himmelen

...la din pakke komme.

I går, etter at jeg hadde kommet meg av tannlegens oppussingsarbeid, gikk jeg for å hente pakken fra Amazon som lå og ventet på meg på butikken. Det var en stor, men overraskende lett pakke, tatt i betraktning at jeg hadde tatt'n helt ut og kjøpt bøker for nesten tusen kroner etter lønningsdagen i April. Bildene du ser rundt omkring er det som lå på stuebordet kort tid etter at jeg hadde revet opp teipen.


Jeg elsker bøker. Jeg elsker å lese. Jeg har bøker liggende som jeg enda ikke har lest, som jeg kjøpte før jul, men ikke har åpnet fordi jeg har vært sliten, travel, lat, eller uinspirert. Jeg regner med å kunne kjøre på med lesing 24-7 i sommer, hvis jeg da ikke finner noe nyttig å okkupere tiden med.

Nyttig, ja. Brukte jeg nettopp ordet "nyttig" i konjunksjon med "ikke lese"? Det gjorde jeg jaggu! Rettelse: Lesing er nyttig! Men det får ikke salt på bordet og øl i magen. Det finansierer ikke reiser til fjerne og eksotiske steder sånn som Dublin og Lofoten.

..med mindre du er bokanmelder. Det er jeg dessverre ikke. Det hadde jo vært en drømmejobb. Rante ivei om håpløsheten av å utgi gråteromaner der helten er glætt og sleikete, hans kvinne er ømtålig og ikke så rent lite skrullete, og hvor alt klaffer til slutt så de kan pule gråtende og lykkelige over at verden innretter seg etter dem. Tøys, sier jeg!

Verden innretter seg aldri etter folk. Folk har å innrette seg etter verden. Ellers blir verden sur og grinete, og da vet man
hvordan det går. Nå har vi jo forsåvidt gjort verden grinete nok allerede, tenker jeg, med alskens svineri som flyter langs ozonlag og på havoverflater. Astmatiske harepuser, trær med kreft i knoppene, et hav av ren lupus. Det er pesta som kommer, sann mine ord.

Nå innser jeg jo at ved å støtte opp om boksalget i verden så dømmer jeg skog på skog til døden. Det er min svakhet. God litteratur er verd noen små tapte kurer mot kreft, det, altså. Eventuelt kan man resirkulere og spare seg samvittighetskvaler.

Eller som Tyler Durden hevder: Man må ikke søke selvforbedring, for selvforbedring er masturbasjon. Man må i stedet søke selvforverring. Kun når man er på bunnen kan man forstå hvordan man skal kunne reise seg.

Nå skal det sies at Tyler Durden kanskje ikke er rett mann å bygge sin livsfilosofi på, med mindre du er rape gæærn. Les Fight Club av Chuck Palahniuk (eller se filmen), så skjønner du fort hva jeg snakker om.

Ellers har jeg nettopp skrevet ferdig en hjemmeoppgave i Drama, hvor jeg har sammenlignet rollespillkarakterer mot TV-serie-karakterer for å vise hvordan karakterutvikling kan foregå. Høres dette spennende ut? Vel, jeg kommer til å poste artikkelen her i bloggen min etter hvert, til spott og spe/heder og ære. Jeg gidder ikke vente til jeg får sensuren på den, så man kan vente å se artikkelen her i løpet av de nærmeste dagene.

Så det.