The dritingsest girl in Oslo

Jeg vet ikke hva det er med hovedstaden som får meg til å bli fullstendig mongodritings hver gang jeg går ut og drikker der. Jeg vet ikke helt hvorfor øl plutselig blir sterkere av å drikkes i Oslo, eller hvorfor jeg ser ut til å være uknekkelig i min drikkestamina helt til jeg plutselig folder som et litt patetisk korthus hver gang jeg drikker i Oslo.

Ta gårkvelden, for eksempel. Jeg var på Chateu Neuf på "Oktoberfest". Jeg hadde 20 bonger (= 10 øl). Jeg kan ikke huske at jeg drakk 10 øl, men når sant skal sies kan jeg ikke en gang huske at jeg dusja da jeg kom tilbake på hotellet, enda jeg VET jeg dusja fordi håndkleet er fuktig og det er vann ved sluket. Jeg husker vagt at jeg drakk et øl som smakte julekake, og at det var helt forjævlig. Jeg kommer til å spontanbazookaspy med en gang juletida nærmer seg på grunn av det fryktelige ølet. Jeg husker også vagt at jeg gikk på feil t-bane da jeg skulle tilbake til hotellet, men at det gikk bra fordi den gikk i en runding - det ble bare en litt lengre tur enn jeg hadde tenkt. Sneik gjorde jeg også, for jeg var for full til å skjønne noe av billettautomaten. Da jeg våkna klokka ni i morges var jeg full fremdeles. Jeg har spydd fire ganger. Hver gang jeg drikker noe eller spiser noe, spyr jeg. Jeg spyr faktisk med sånt trykk at jeg tror jeg har sprengt noen blodkar rundt øynene - jeg er i alle fall ganske prikkete der.

Nå er det jo mulig at noe av skylden må legges til at det første ølet jeg drakk het "Satan" og holdt rundt 8%, men jeg velger å tro at det er Oslo. For den som har fulgt med litt, har jeg jo en historie full av dårlige valg og for mye alkohol i Oslo, og dette er altså bare toppen på korthuset, for å si det sånn.

Jeg håper jeg klarer å holde nede de to bitene med eple jeg spiste for en halvtime siden, men det ser ikke lyst ut. Femte bønn over porselensalteret er i emning. 

Et eks-amen

Så kom klassen min (som jeg er lærer for) opp i engelsk skriftlig. Hvilket betyr en del timers ekstra jobb på meg. Yee. Allerede har jeg denne uken og forrige tjent 1400 kroner ekstra på å ta vikartimer for en annen vikar. Ingen skal komme å fortelle meg at lærervikarer tjener dårlig, for jeg har aldri satt mine bein i så mange penger som det jeg har fått i lønn hittil i år.

Eller... det er jo ikke helt sant. Jeg tjente mye mer på å sitte på ræva i timesvis som eksamensvakt for et par år tilbake. Mindre i timen, men det var pokker tute meg mindre faktisk arbeid også. Og så husker jeg jo den gangen man fikk 35 000 utbetalt i lån ved starten av hvert semester på universitetet. Det var tider, det! Til jul hadde man igjen 3,50 og en eske fyrstikker. En fyrstikk til hvert familiemedlem i julegave!

Greia er den at jeg har levd på så usikre midler både i fjor høst og i år, at det å faktisk få lønn gjør meg litt yr og svimmel. Eller så kan det være de kraftige smertestillende jeg knasker for tiden, etter at jeg trakk en jeksel og fikk fem (!) "kvitsår" (munnsår infisert av trøske) i munnen samtidig. To under tunga, og tre oppe rundt det bunnløse svelget som pleide å være en krank tolvårsjeksel. Har du noen gang prøvd å spise brødskiver med brunost og litt hard skorpe mens Satan bor under tunga di? Trodde ikke det, nei.

Til helgen skal jeg til Røros, Bergstaden, gruvebyen, kaldhølet. Byen med de søte små gatene og den kule kirka. Den artige dialekten. Jeg gleder meg litt, merker jeg. Det eneste jeg ikke liker med Røros er vel at det er så kaldt der, litt uavhengig av årstid. Og så er det litt langt unna Trondheim. Men jeg kommer til å ha godt selskap både på turen og når jeg kommer frem, så jeg bekymrer meg ikke.