Eitt dråk, fleire dreker

I mitt tidligere innlegg om helter innser jeg at jeg har glemt en. Det vil si, jeg har sikkert glemt flere enn en, men jeg kom på en til som skulle stått på den listen. Grunnen til det er en tilfeldig post på Hyperionforumet, som dirigerte meg videre til denne siden.

Joss Whedon, hvor har du vært i hele mitt liv? Opptatt med å lage Buffy, Angel, og Firefly/Serenity, I bet, men etter det? Hvor ble det av dine tapte genistreker, født som små, rævsparkende, blonde kvinner med høye hæler og hjerte av gull?

Joss Whedon har, som mann, slått flere slag for kvinner og kvinners rettigheter enn noen kvinne jeg kan komme på i farten. OK, så er ikke det så imponerende av meg, men likevel. Hvilke fantastiske kvinnelige karakterer Whedon har greid å koke opp i løpet av sin TV-karriere: Buffy Summers, Willow Rosenberg, River Tam, Winnifred Burkle, Faith, Zoe Washburn, Darla, Drusilla, Kaylee Frye, YoSafBridge... Whedon har gitt meg troen på at kvinner kan fungere som (sterke!) hovedpersoner, og stille mannfolkene i skyggen. Problemet er bare at dette stort sett kun applikerer til Whedons egne produksjoner, og ikke til TV-serier som sådan. Selv om karakteren Temperance Brennan i TV-serien Bones er sterk og enestående, og ikke skapt av Whedon (men av en kvinne: Kathy Reichs), er det en lei tendens i TV-serier til at hovedpersoner er menn, og en av mange bipersoner kanskje er en kvinne. Kanskje. Og da er hun en fellesplott-drivende person som ikke nødvendigvis har så mange egne plott i serien. Kor e alle heltar hen? Tja. Kor e alle kvinner hen, bør kanskje heller være spørsmålet.

Hvor er den kvinnelige karakteren som ikke trenger å reddes?

Menn er som regel saviours mens kvinner er savees. Selv superhelten River Tam i Firefly må jo faktisk reddes jevnlig av den litt frøkenaktige broren. Det er vel bare i Buffy at, vel, Buffy er den som redder karene i serien fra almost certain doom på en daglig basis. Hun sparker ræv, men kan fortsatt lure på om hun valgte de rette skoene til den svarte håndvesken. Jeg merker at jeg er litt forelsket i konseptet Buffy. Hun kler seg ikke i puppeforstørrende badedrakt med tangarævsplitt og stiletthæler mens hun sjonglerer kniver med underlivet, sånn som en rekke superheltinner har en tendens til å gjøre. Hun er ikke tøff i trynet, inyourface trassig og full av selvskryt - hun er som kvinner flest; usikker, opptatt av hvordan andre oppfatter henne, og hun prøver å tilpasse sin spesielle situasjon til et tilnærmet vanlig liv. AIDS-syke mennesker har kjent seg igjen i hennes situasjon, hvor de har sammenlignet hennes visshet om at hun vil dø ung, med sin egen. De har måttet tilpasse seg til tanken på at det er noe med dem som kommer til å gi dem en tidlig død. Det er ikke vampyrer, men de ser vampyrene i Buffy som symboler på noe annet. Det er mulig det er en long shot, men jeg liker tanken på at underholdende over kanten-elementer kan ha en dypere betydning.

And now for something completely different: a man with a tape recorder up his brother's nose.

Jeg har bursdag. Hurra.

Tittelen på innlegget refererer til en sær dialekt fra Romsdal. Eitt dråk, fleire dreker betyr en jente, flere jenter. Dette lærte jeg av en matematikklærer på HiST som nektet å tro at det var en kjønnsforskjell på matematikkevnene til skoleelever. Fin fyr, lignet litt på Gordon Freeman fra Half-Life-spillene. Tror ikke han ville ha vært like hendig med et brekkjern, dog.

My hovercraft is full of eels

In honor of my friend Jen's birthday yesterday (and the fact that she's normally only somewhat able to read my teriffic rants in Norwegian) I shall write part of my blog in English today. I've been invited to her house this evening to drink beers and jump on the trampoline in their garden. Despite having socialized so much that I'm actually sick of people (except over the internet, where I can choose when to reply to their approaches and thus find it acceptable), I look forward to this party. (Yes, I'm introvert, and at times I just suck at interacting with people without getting grumpy - it's got nothing to do with the people, mind, it's just the way things are. My dad is somewhat the same.) A shame that Vero is still out of town. I think I received a text message from her that woke me up around ten this morning, but seeing as I went to sleep in the ungodly hours (around five in the morning), I promptly ignored it and went back to sleep. Poor Vero. I shall have to send her a consolidation message somewhere along the lines of "I was asleep, sorry to hear you're gonna be gone until Monday and everything." There. Done.

Yesterday I spent helping my sister move. That is, I didn't really do anything, I just went along for the ride. My mom brought her car and was going to take an old table back with her that's been in the family for decades. My sister wants to throw all her furniture away because she's moving to Kent (yes, that's in England) this autumn, to attend Rose Bruford College. So I got a nice bookshelf, and some thingimibobs that she wasn't too keen on bringing and wanted to give away: A packet of tea that smelled like henna in a pretty bag (which I threw away and kept the bag), a jingly fake-jewelry belly dancer belt (goes great with certain larping costumes), and a feather duster that looks really sexy and actually works. Hurrah! Then we went for pizza and had some ice cream, my mom bought my sister a jacket, and she had to ride in the trunk whenever we drove somewhere because my mom had taken the back seats out of the car to be able to load furniture in there, and I rode shotgun the whole time.

Language alert: Switching to Norwegian.

I dag er det bursdagen til faren min. Han er i Sverige akkurat nå, men kommer til byen i løpet av kvelden. I morgen skal vi feire litt, kanskje med en kake. Faren min elsker kake. Det betyr sannsynligvis at jeg burde bake den i dag, siden jeg skal på fest i kveld og sannsynligvis ikke har lyst til å en gang tenke på kakedeig i morgen formiddag, men pytt sann. I dag gidder jeg ikke. Men i morgen blir det ordning! Gratulerer med dagen, pappa. Er du ikke stolt over den late datteren din?

Forøvrig har tittelen på innlegget ingenting med noe som helst å gjøre. Jo, forresten, jeg tenkte det som et spill over språkbarrierene, men så kokte det litt bort. Særlig siden det egentlig ikke er så voldsomme språkbarrierer.