En æra er over

I går så jeg episoden som avslutter den fem sesonger lange TV-serien Stargate: Atlantis. Det var en god episode, men litt vemodig. Ja, jeg vet at det anses som grunnlag for innleggelse når man føler sterkt om trivielle ting, men jeg har vært moden for innleggelse før, uten at det har skremt meg noe særlig.

Stargate: Atlantis sin forløper Stargate: SG-1 har slått ny vei innen science fiction for TV ganske lenge før både Firefly og Battlestar Galactica. Ikke så lenge før i forhold til Star Trek, riktignok, men Star Trek inneholdt strengt tatt færre skuespillertalenter enn den gjengse barneskoleoppsetning av Snehvit (med unntak av den alltid eminente Patrick Stewart i TNG). Idet man lanserte Stargate som et TV-konsept hadde man innsett at skuespillertalent er relativt viktig (kanskje fordi de ikke hadde dette i filmen? Jeg mener; Kurt Russel og David Spader? Ærlig talt). Dette tok de videre i oppfølgingsserien Atlantis, med sterkt undervurderte og (dessverre) tidligere oversette David Hewlett i en av hovedrollene.

Stargate-franchisen er dog ikke død. To filmer er planlagt videre i Atlantis, den første kommer vel rundt medio juli, mens en ny serie er på trappene, sågar med Robert Carlyle i en av hovedrollene. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg, men jeg er i alle fall spent. Spørsmålet er om det er et godt tegn at de tar inn en kjent og god skuespiller som kan heve serien, eller om det er et dårlig tegn fordi det betyr at serien trenger all den livbøye den kan få.

Andre nyheter: Jeg skal bli strukturert. Jepp. You heard me. Jeg skal begynne å stå opp om morgenen selv om jeg ikke har noe å stå opp til. Selvsagt skal jeg prøve å finne meg noen saklige aktiviteter, men i utgangspunktet skal jeg bare stå opp tidlig for å stå opp tidlig. Det som er kjedelig med det er at jeg alltid, uten unntak, får mageknip av å stå opp før... jeg vet ikke helt, klokken ti, kanskje? Jeg har enda ikke greid å kartlegge hvilket tidspunkt som utgjør den magiske grensen. Både fem, seks, sju, åtte og ni er i alle fall stå-opp-tidspunkter som gir meg mageknip enten jeg spiser frokost eller ei. Da jeg hadde jobb gikk jeg med mageknip på jobben hver bidige morgen. Og folk lurer på hvorfor jeg er morgengretten?