Viser innlegg med etiketten homo. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten homo. Vis alle innlegg

tirsdag 5. mai 2009

Shut yer pie-hole, NKM

Så er det min tur å si noe om årets vinner av Fritt Ord-prisen, Nina Karin Monsen. Nettstedet Gaysir har fått meg til å fatte interesse med denne artikkelen om hvordan en person som driver regelrett hets av minoritetsgrupper under dekke av "vitenskapelige" berettigelser som tall fra Statistisk Sentralbyrå har greid å vinne en av vårt samfunns kanskje mest verdifulle priser. I en av mange kronikker på nettet (under webadressen bevarekteskapet.no) leser jeg at hun har følgende å si: "Nazismen, eller darwinismens iscenesettelse i nåtid og fremtid, kan bare bekjempes av mennesker som fremmer personlig kristen - humanistisk moral og sørger for at den styrer og regulerer alle konkurranser og enhver kamp. Bare en moralsk orden beskytter mot jungelens råskap. Troen på at De ti bud også gjelder for en selv, er i denne sammenhengen bedre enn doktorgraden i statsvitenskap."

Jeg er målløs.

Jeg kan jo begynne med å nevne at darwinismen og nazismen er ulike i og med at nazismen fordret streng kontroll over raserenhet i motsetning til darwinismen, som bare ville latt de sterkeste genene overta gjennom flere ledd med "paring" uten å avle bevisst. Å sette likhetstegn mellom nazismen og darwinismen, og sette darwinismen stritt imot kristendommen, er direkte uopplyst. Kristendommen er jo f.eks. tidvis preget av en viss fascisme, og tidvis preget av en trang til å "legge sitt liv i guds hender", det vil bl.a. si at enkelte kristne ekstremister nekter å ta imot visse typer medisinsk hjelp - dersom dette ikke er en variant av "survival of the fittest" så skal jeg spise hatten min. Det er en grunn til at det gamle retoriske uttrykket "Er paven katolikk?" har endret seg sammen med paveskiftet, til "Er paven nazist?"

Deretter kunne jeg, om jeg hadde giddet,
for det første gått gjennom de mange andre grunnene til at dette er sprøyt, og for det andre uttrykt min overraskelse og forbløffelse over at dette er det som skaffer en Fritt Ord-prisen. Får man prisen for å rive kjeft også nå? Er det premie for beste "psyche"? Egen fristil-klasse for nye måter å hetse minoriteter på?

Jeg vil gjerne ha Fritt Ord-prisen for å kalle Nina Karin Monsen en manipulativ, blærete burugle med selvrettferdighet tytende ut ørene som so much fettete ørevoks. Ekteskapet-er-hellig meg i ræva. Hellig for hvem? For de som ønsker å inngå det utav kjærlighet, eller for feite moralister som ikke har noe bedre å gjøre med livene sine enn å gjøre ting verre for andre? Og til dere kristne der ute som tror jeg bare driver gjøn med dere: Whatever. Dere kan tro på den usynlige lekevennen deres så mye dere vil for meg, men dere påstår at han er god og snill? Hvorfor hører dere da på ondsinnede marionettmestere - vanlige dødelige, mind you - som forteller dere at gud synes det er greit å plage homser? "Drep en soper for Jesus," liksom? I don't think so. Og lesbers barn er ulykkelige; de har det verre enn andre? Tja, vet du i så fall hvorfor? Fordi giftøgler som NKM har innbilt disse grauthuene man liker å kalle "folk" at lesber er Satans små horebarn, sånn at ungene deres blir mobbet på skolen av medelever som har hørt av pappa at sånne unger er unaturlige freaks.

Faen ta deg, NKM. Faen ta deg og den møllspiste fittehesten du red inn på. Jeg er ikke homofil, men om jeg får homofile barn så skal de pokker tute meg få bli spart for dine smålige anklager, analyser, og fordommer så lang det er i min makt å få til. Mine barn skal nemlig bli elsket uavhengig av hva kjøtthuer som deg påstår at de skal.

mandag 15. september 2008

Homo no igjæn

Leser oppgitt siste artikkel som omhandler den kollektivt betegnede "homosaken" (altså enhver sak som har med diskriminering av homofile å gjøre - den jeg snakker om står i Dagbladet). Her uttaler Knut Storberget: "Vi trenger mer av kjærlighet, ikke en kirke som mobiliserer for å hindre dette. Jeg trodde kirkas utfordring var å få flere til å gifte seg i kirka. De burde bruke tida på noe annet enn å stoppe kjærlighet mellom mennesker."

Kjære Storberget. Når skal du skjønne at det ikke er noe poeng i å mase seg til å være med i en klubb som ikke vil ha deg som medlem? La kirken holde på med sitt, og la de homofile lage seg en ny og kulere kirke, hvis de så absolutt skal tilbe en guddom som igrunn gjerne ser at de ikke holder på med sånt tøv. Det har vært gjort før. Når skal man begynne å se sannheten i øynene? "Gud elsker oss alle," sies det, men i så fall elsker han vel alle, da, og i så fall kan man ikke komme her og basere en institusjon på at han plutselig ikke gjør det? Tankene går til George Orwells berømte sitat "All animals are equal, but some are more equal than others."

Gud elsker oss alle, unntatt... og unntatt... og med mindre... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til alle disse forbeholdene. Kjære Storberget. Hvis du synes man bør mobilisere for kjærlighet, og kirken åpenbart mobiliserer for å hindre kjærlighet, så er det kanskje ikke en klubb det er verd å være med i, er det vel? Du ville ikke stemt på et politisk parti som sto midt imot det du står for? Hvis en venn av deg plutselig begynte å behandle deg som søppel ville du blitt trist og lei deg, men du ville ikke fortsatt å være vennen hans, regner jeg med. Det ville i hvert fall ikke jeg. Livet er for kort til å forsøke å endre noe som ikke vil endres, som ikke ønsker å endres. Man kan stille et ultimatum: Gud, om du nå er der, hvis du ikke slutter å hate homofile, så vil jeg ikke være med i klubben din lenger. Hører du? Jeg slutter. Og så kan Gud, om han nå finnes, ta det derfra. Ballen er liksom på hans banehalvdel. Slutter han, så kan dere bli venner igjen. Om han nå finnes. Det er slett ikke noen garanti for det.

Endring til det bedre er forsåvidt ikke noe å kimse av, og jeg skal kanskje prise Storbergets holdninger og innsats for å endre
dette neserynkende forgubbelsesprosjektet som kirken er og har vært i uminnelige tider. Noen må brette opp ermene og ta oppvasken som har blitt stående på kjøkkenbenken. Gradvis; ett og ett glass, en og en tallerken, en og en kasserolle. Sakte og snikende endringer, så de sure gubbene ikke merker at vi endrer på det de sitter og knuger på. Revolusjonens oppvaskmaskin er for rask, for effektiv, for omveltende. Sakte og krypende, det er tingen. Distraher dem med et homobryllup, og snik inn kvinnelige prester. Distraher dem med homoadopsjon, og snik inn homobryllup. Neste gang får man distrahere dem med noe annet de misliker sterkt, slik som abort eller homofiles rett til å sitter foran i bussen... nei, vent, det var i USA, og en helt annen konflikt. Lett å forveksle.