Så har jeg nettopp kommet hjem etter en femdagerstur til Bergen. Hvorfor Bergen? Tja. Laiv. Laiving i Bergen har jeg udelt positiv erfaring med, så det anbefales sterkt, dersom du har slike legninger. Forrige gang jeg var på bergenslaiv var jeg jo for så vidt ikke en gang innom selve byen, så denne gangen var det litt digg å ha mesteparten av mandagen til å fjase rundt på kafé sammen med lokale venner med sjarmerende skarring. Vi overnattet hos en trøndervenninne oppe ved Brann Stadion (der er det forøvrig en nydelig liten park like ovenfor), fikk middag både på søndag og mandag, og pratet trønderlaiv i mange timer. Linsesuppe med chili og sitron er forøvrig good eatin'.
Det deiligste med bergensoppholdet var at været var tidvis mye mer vårlig enn i Trondheim. Det var ikke bedre vær per se, siden det på et tidspunkt virket som om selve syndefloden skulle komme med sine førti dager regn i økonomipakke, dvs komprimert ned til tre timer, men det var mildere og det lå ikke snø noe annet sted enn på fjelltoppene rundt. Jeg fikk endelig se bare veier, og snøklokker og krokus vokste om kapp i grøntområdene. Det varmet et trønderhjerte som har vært pakket i møkkete hålk-is på snart fjerde måneden. Nabolaget til venninna vår var også fullt av søte små hundevalper, og på mandagen gikk vi på en kafé i sentrum som hadde to typer sjokoladekonfektkake og veldig god kaffe. Kaféen heter Erna, og ligger litt ovenfor Torgallmenningen.
Selvsagt er ikke Bergen perfekt, slik det gjerne er med mange ting. Da vi skulle ta buss og spurte om hva holdeplassen vi skulle av på het, fikk vi vite at holdeplassene ikke har navn. In the sweet words of Virgin Mary; "Come again?" Bussene har nummer, men holdeplassene har verken nummer eller navn, og det er derfor ganske vanskelig å vite hvor og når man skal av eller på. Et lite helvete for besøkende med akutt bussbehov, med andre ord. Spør du meg er det kanskje den dårligste avgjørelsen siden mor og far Jensen fant ut at de skulle lage lille Siv. Heldigvis skulle vi ikke reise så mange steder med buss, men det var et stressmoment jeg kan klare meg uten når jeg befinner meg i fremmed by.
Ellers må jeg si at jeg ikke forstår meg på folk som disser bergensdialektene. For meg er det nemlig udelt sjarmerende å høre på skarring, konsekvente -en-endelser, og dårlige forsøk på å snakke trøndersk. Bergenslaivere: I loves ya good.
Viser innlegg med etiketten laiv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten laiv. Vis alle innlegg
tirsdag 10. mars 2009
søndag 2. november 2008
Robin Hood var laiver
Noe av det morsomme med å bo på et leierom i Oslo var å ha tilgang på massevis av TV-kanaler. Hjemme har vi ikke egentlig noe særlig til signal, og dermed blir det til at vi ikke ser på noen kanaler i det hele tatt. Vi ser dvd, laster ned filmer og TV-serier, eller ser nett-TV. Jaja, vi stjeler sikkert livsverket til en del fattige TV-serie-produsenter, men til gjengjeld kan jeg si at jeg kjøper faktisk det beste av det jeg ser - når jeg har råd.
Etter det jeg har oppdaget er den en kanal som heter Viasat 4. Den har en liten gullrekke på ettermiddagstid som består av Futurama, Family Guy, og en dobbel The Simpsons. Kanalen sender også perler som Stargate SG-1 og Chuck. Det jeg derimot merket meg mest ved da jeg satt plantet i det matpapiraktige sengeteppet og zappet mellom kanalene, var den fantastisk elendige serien The New Adventures of Robin Hood fra 1997. Det første som slo meg var at skuespillerne hadde like mye innlevelse som en stabel med vedkubber. Sannsynligvis er det snakk om skuespillere som uansett ikke får noen større jobber; de vet at de er håpløst washed out, noen av dem har kanskje begynt å pepre snuten eller drikke tett for å glemme. Det tragiske i å leve et liv som skuespiller blir først åpenbart når man er nødt til å si fraser som "Robin Hood! We meet at last!" i en litt flat stemme mens man lurer på om nylontangaen er årsaken til det gufne utslettet man har fått i skrittet og slitt mye med de siste ukene.
Det andre som fascinerte meg med serien var at sminkørene og stylistene hadde ringt 80-tallet for å få noen hete tips. De fleste (unntatt broder Tuck) hadde digert Mötley Crüe-hår med plass nok til å gjemme en frossen kylling. For det tredje: Robin Hood og hele kostebinderiet var åpenbart laivere. Ikke bare det, de var cheap ass laivere som lager kostymene sine av biter av de nylonbaserte Halloween-kostymene man får kjøpt på Nille. Jeg har allerede nevnt noe om en nylontanga. Jepp, det var voksne menn der med pelskrave, hestehale og nylontanga. Jeg lurer med skrekkblandet fryd hva som ville skjedd dersom en av skuespillerne kom litt for nære bålet, det er 50-50 hva som ville tatt fyr først; håret eller klærne. Jeg tror jaggu meg bålet var det eneste de hadde på settet som ikke var glorete og iøynefallende falskt på noe vis. For å summere det opp: Jeg har sett pornofilmer med større kostymebudsjett.
Det var lite tvil om hvem som var onde og gode i serien, i det minste. De onde hadde leopardmønstrete plastkorsetter og hellebarder skåret ut i aluminium av en tolvåring på sløyden. De hadde stirrende, oppsperrede øyne og kvinnene hadde knallrød leppestift. De gode hadde sterke farger på klærne og var generelt penere. De pene børster håret sitt, de slemme går til en full frisør som klipper det rart. Episoden jeg så handlet om at en onding hadde rekruttert slåssetryner til hæren sin. Det gjorde han på den måten at han fikk dem til å dukke opp i borgen sin og slåss i tvekamper til døden. "Bare de beste ovelever, og blir soldater hos meg!" Yeah, whatever. Det er sikkert kjempelurt å få soldatene du rekrutterer til å myrde hverandre, så slipper fienden å gjøre det, lizzm. De hadde en slåssering, og mellom kampene gikk det - I kid you not - en dame kledd i gullbikini rundt inne i ringen og holdt opp et skilt med rundenummer på. De hadde til og med en ond dverg i cowboyhatt(!) som tok imot veddemål fra tilskuerne. Spilt av en ordentlig dverg! Som også var ond, forøvrig (i serien, sikkert ikke på ordentlig).
Episodens dilemma var at Lille John følte seg underlegen i Robin Hoods gjeng, og dro til ondingen for å briljere i tvekampen. Selvsagt ville han ikke drepe motstanderne sine, og da måtte Robin Hood trå til med sin akrobatiske slåssestil hentet rett fra Snikende Ullteppe, Hoppende Giraff for å redde idioten. Det var nok mange engelske landevieisrøvere som kunne judo på den tiden. Den onde what's-his-face hadde også fanget mentoren til Robin Hood, en eldre kar med ninjaskills og marginalt bedre skuespillertalent. Han måtte reddes av Robin Hood mens Lady Marian, en veritabel Elektra-kopi i rød skimpy læroutfit slåss til døden med en blåmalt afrokjerring med pappmasjéøks. Jeg synes det beste med hele episoden var denne kampen, hvor Lady Marian wuxia-hopper opp på en balkong, rapper en pisk fra en av tilskuerne (pisken ser forøvrig ut som et helt vanlig hamptau), og fanger den blåmalte afrokjerringa med pisken før hun på én meters avstand slenger vedkommende opp i balkongen med full kraft så skurken faller livløs til jorden. Snakk om heroisk - eventuelt totalt og fullstendig skrotnisseri. Jeg satt med åpen munn og bivånet dette makkverket av en TV-serie, trollbundet av dens mangel på både talent og budsjett. Det er som om noen har tatt en støvsuger med seg inn på settet i den hensikt å sluke til seg alle pengene i budsjettet mens alle andre er opptatt med å friske opp hårsprayen mellom scenene, men at støvsugeren også har greid å sluke til seg alt talent og all entusiasme i tillegg. Sjelden har jeg sett skuespillere med mindre glimt i øyet. I stedet har de en matt glans der som vitner om et (sannsynligvis) jevnlig inntak av alkohol og en mangel på vilje og lyst til å leve videre. Stakkars jævler.
Men nå er jeg altså hjemme. Trondheim, jeg har savnet deg, og hører du har savnet meg. Det er et gjensidig platonisk kjærlighetsforhold. Selv om jeg flørter med Oslo. Oslo kan skjenke meg full og sjarmere meg any day, men det er Trondheim jeg vender tilbake til. My one true love, i geografisk forstand.
Etter det jeg har oppdaget er den en kanal som heter Viasat 4. Den har en liten gullrekke på ettermiddagstid som består av Futurama, Family Guy, og en dobbel The Simpsons. Kanalen sender også perler som Stargate SG-1 og Chuck. Det jeg derimot merket meg mest ved da jeg satt plantet i det matpapiraktige sengeteppet og zappet mellom kanalene, var den fantastisk elendige serien The New Adventures of Robin Hood fra 1997. Det første som slo meg var at skuespillerne hadde like mye innlevelse som en stabel med vedkubber. Sannsynligvis er det snakk om skuespillere som uansett ikke får noen større jobber; de vet at de er håpløst washed out, noen av dem har kanskje begynt å pepre snuten eller drikke tett for å glemme. Det tragiske i å leve et liv som skuespiller blir først åpenbart når man er nødt til å si fraser som "Robin Hood! We meet at last!" i en litt flat stemme mens man lurer på om nylontangaen er årsaken til det gufne utslettet man har fått i skrittet og slitt mye med de siste ukene.
Det andre som fascinerte meg med serien var at sminkørene og stylistene hadde ringt 80-tallet for å få noen hete tips. De fleste (unntatt broder Tuck) hadde digert Mötley Crüe-hår med plass nok til å gjemme en frossen kylling. For det tredje: Robin Hood og hele kostebinderiet var åpenbart laivere. Ikke bare det, de var cheap ass laivere som lager kostymene sine av biter av de nylonbaserte Halloween-kostymene man får kjøpt på Nille. Jeg har allerede nevnt noe om en nylontanga. Jepp, det var voksne menn der med pelskrave, hestehale og nylontanga. Jeg lurer med skrekkblandet fryd hva som ville skjedd dersom en av skuespillerne kom litt for nære bålet, det er 50-50 hva som ville tatt fyr først; håret eller klærne. Jeg tror jaggu meg bålet var det eneste de hadde på settet som ikke var glorete og iøynefallende falskt på noe vis. For å summere det opp: Jeg har sett pornofilmer med større kostymebudsjett.
Det var lite tvil om hvem som var onde og gode i serien, i det minste. De onde hadde leopardmønstrete plastkorsetter og hellebarder skåret ut i aluminium av en tolvåring på sløyden. De hadde stirrende, oppsperrede øyne og kvinnene hadde knallrød leppestift. De gode hadde sterke farger på klærne og var generelt penere. De pene børster håret sitt, de slemme går til en full frisør som klipper det rart. Episoden jeg så handlet om at en onding hadde rekruttert slåssetryner til hæren sin. Det gjorde han på den måten at han fikk dem til å dukke opp i borgen sin og slåss i tvekamper til døden. "Bare de beste ovelever, og blir soldater hos meg!" Yeah, whatever. Det er sikkert kjempelurt å få soldatene du rekrutterer til å myrde hverandre, så slipper fienden å gjøre det, lizzm. De hadde en slåssering, og mellom kampene gikk det - I kid you not - en dame kledd i gullbikini rundt inne i ringen og holdt opp et skilt med rundenummer på. De hadde til og med en ond dverg i cowboyhatt(!) som tok imot veddemål fra tilskuerne. Spilt av en ordentlig dverg! Som også var ond, forøvrig (i serien, sikkert ikke på ordentlig).
Episodens dilemma var at Lille John følte seg underlegen i Robin Hoods gjeng, og dro til ondingen for å briljere i tvekampen. Selvsagt ville han ikke drepe motstanderne sine, og da måtte Robin Hood trå til med sin akrobatiske slåssestil hentet rett fra Snikende Ullteppe, Hoppende Giraff for å redde idioten. Det var nok mange engelske landevieisrøvere som kunne judo på den tiden. Den onde what's-his-face hadde også fanget mentoren til Robin Hood, en eldre kar med ninjaskills og marginalt bedre skuespillertalent. Han måtte reddes av Robin Hood mens Lady Marian, en veritabel Elektra-kopi i rød skimpy læroutfit slåss til døden med en blåmalt afrokjerring med pappmasjéøks. Jeg synes det beste med hele episoden var denne kampen, hvor Lady Marian wuxia-hopper opp på en balkong, rapper en pisk fra en av tilskuerne (pisken ser forøvrig ut som et helt vanlig hamptau), og fanger den blåmalte afrokjerringa med pisken før hun på én meters avstand slenger vedkommende opp i balkongen med full kraft så skurken faller livløs til jorden. Snakk om heroisk - eventuelt totalt og fullstendig skrotnisseri. Jeg satt med åpen munn og bivånet dette makkverket av en TV-serie, trollbundet av dens mangel på både talent og budsjett. Det er som om noen har tatt en støvsuger med seg inn på settet i den hensikt å sluke til seg alle pengene i budsjettet mens alle andre er opptatt med å friske opp hårsprayen mellom scenene, men at støvsugeren også har greid å sluke til seg alt talent og all entusiasme i tillegg. Sjelden har jeg sett skuespillere med mindre glimt i øyet. I stedet har de en matt glans der som vitner om et (sannsynligvis) jevnlig inntak av alkohol og en mangel på vilje og lyst til å leve videre. Stakkars jævler.
Men nå er jeg altså hjemme. Trondheim, jeg har savnet deg, og hører du har savnet meg. Det er et gjensidig platonisk kjærlighetsforhold. Selv om jeg flørter med Oslo. Oslo kan skjenke meg full og sjarmere meg any day, men det er Trondheim jeg vender tilbake til. My one true love, i geografisk forstand.
mandag 8. september 2008
Universets ubrytelige lover
Det er ingen hemmelighet at universet har noen merkelige lover. Hvor blir det f.eks. av alle sokkene som blir borte når man vasker klær? Personlig, dog, har universet og jeg en høne å plukke med hverandre. Jeg er litt usikker på hva jeg har gjort for å bli behandlet på denne måten, men noe må det altså være.
Jeg er forkjølet. Det i seg selv er ikke så spektakulært, men omstendighetene gjør det til noe above and beyond vanlig sykdom. I utgangspunktet begynte dette med at jeg fikk øyekatarr for en ukes tid siden. Den er nesten gått over nå, men i stedet har jeg altså rukket å bli forkjølt. Hvorfor er dette spesielt? Fordi jeg reiser på laiv i morgen. Det er en femdagerslaiv, altså den lengste laiven jeg har vært på noen gang. Den skal, som de fleste andre laiver jeg har vært på, foregå oppi skogen et sted hvor det er kaldt og hustrig. Ingen dans på roser å være forkjølet, med andre ord. Hvordan er dette verre enn vanlig? Fordi jeg alltid blir syk på laiv. Eller like før. Alltid. Syk. Laiv. Tre ord som kombineres med uslåelig presisjon. Jeg er ikke overrasket. Jeg er bare fryktelig oppgitt.
PC'en min kræsjet for over en uke siden. Jeg greide å laste ned et virus og installere det helt på egen hånd. Det kalles gjerne "idiotsyken" og anbefales ikke. Heldigvis smitter den ikke, for når noen forteller deg at de har idiotsyken og hva det innebærer, vil du i de aller fleste tilfeller bare le rått av hvor idiot vedkommende har vært, eller (hvis du er snillere) fnise manisk i skjul mens du klapper dem på ryggen og påstår at "det kan hende den beste". (For det kan det ikke, da hadde de ikke vært best.) Løsningen ble å fysisk ta ut hele den ene harddriven. Ved reboot viste det seg at OS på den gjenværende driven bootet opp velvillig og smooth. Likevel mistet jeg en del arbeid jeg hadde liggende på den andre driven. Nå har jeg tatt backup så det singler i vinduene, men at jeg skal greie å være idiot igjen... tja. Jeg tør ikke vedde på at jeg ikke kommer til å være det.
Nå skal jeg panikksy små ullposer til å lagre te og godterier i når jeg skal avgårde på laiv. Leke i fem dager. Være noen andre, som ikke har idiotsyken, men som også er snufsete og litt pjusk. Kanskje jeg får litt sympati i rolle, i et annet univers, som ikke har ekle planer for meg som går ut på å spise bihulene mine til frokost.
Jeg er forkjølet. Det i seg selv er ikke så spektakulært, men omstendighetene gjør det til noe above and beyond vanlig sykdom. I utgangspunktet begynte dette med at jeg fikk øyekatarr for en ukes tid siden. Den er nesten gått over nå, men i stedet har jeg altså rukket å bli forkjølt. Hvorfor er dette spesielt? Fordi jeg reiser på laiv i morgen. Det er en femdagerslaiv, altså den lengste laiven jeg har vært på noen gang. Den skal, som de fleste andre laiver jeg har vært på, foregå oppi skogen et sted hvor det er kaldt og hustrig. Ingen dans på roser å være forkjølet, med andre ord. Hvordan er dette verre enn vanlig? Fordi jeg alltid blir syk på laiv. Eller like før. Alltid. Syk. Laiv. Tre ord som kombineres med uslåelig presisjon. Jeg er ikke overrasket. Jeg er bare fryktelig oppgitt.
PC'en min kræsjet for over en uke siden. Jeg greide å laste ned et virus og installere det helt på egen hånd. Det kalles gjerne "idiotsyken" og anbefales ikke. Heldigvis smitter den ikke, for når noen forteller deg at de har idiotsyken og hva det innebærer, vil du i de aller fleste tilfeller bare le rått av hvor idiot vedkommende har vært, eller (hvis du er snillere) fnise manisk i skjul mens du klapper dem på ryggen og påstår at "det kan hende den beste". (For det kan det ikke, da hadde de ikke vært best.) Løsningen ble å fysisk ta ut hele den ene harddriven. Ved reboot viste det seg at OS på den gjenværende driven bootet opp velvillig og smooth. Likevel mistet jeg en del arbeid jeg hadde liggende på den andre driven. Nå har jeg tatt backup så det singler i vinduene, men at jeg skal greie å være idiot igjen... tja. Jeg tør ikke vedde på at jeg ikke kommer til å være det.
Nå skal jeg panikksy små ullposer til å lagre te og godterier i når jeg skal avgårde på laiv. Leke i fem dager. Være noen andre, som ikke har idiotsyken, men som også er snufsete og litt pjusk. Kanskje jeg får litt sympati i rolle, i et annet univers, som ikke har ekle planer for meg som går ut på å spise bihulene mine til frokost.
torsdag 14. august 2008
Memes og annen tidtrøyte
Gode nyheter først: Kjæresten min har endelig fått en fast stilling (80%). Økonomien er sikret for en liten stund, men jeg er fremdeles avhengig av midler i tillegg, og trenger fortsatt jobb. Jeg har fått rollen min til laiven i september, og den ser flotters ut. Jeg gleder meg som en liten unge.
I går kveld var jeg på byen en tur og brukte nesten 200 kroner på øl for første gang på lenge. Det føltes litt som sløseri, siden jeg knapt har penger, men det føltes også litt godt. Det var kanskje det mest avslappende jeg har gjort på en stund. Jeg kom hjem med litt promille, og et ankelkjede i lommen, som jeg hadde fått av en av de andre som var ute og drakk.
Jeg har ti knottbitt. Ett er på ryggen, der jeg ikke kan nå det. Sju er på samme håndledd, det venstre. Minner etter blåbærtur. Vero har ikke vært på msn siden før helgen, svarer ikke på sms, og jeg lurer litt på om hun er død. Det må undersøkes senere. En bussjåfør kjeftet på meg i går, da jeg ikke fikk t-kortet mitt til å fungere, men jeg fikk reise med bussen gratis, da. Da jeg senere på dagen skulle sjekke hvorfor t-kortet var defekt, sto jeg i kø sammen med en blind mann som hele tiden sto og hvisket til seg selv, akkurat høyt nok til at jeg hørte det, og akkurat lavt nok til at jeg ikke hørte hva han sa. Det friket meg ut litt, og da det endelig ble min tur, ville skrankenissen slippe til han blinde først, men jeg sto på mitt - jeg hadde vært der før ham, og selv om han var blind skulle han ikke få snike i køen. Jeg er for handikapparkering og tilrettelagt undervisning, rullestolsramper, braille på minibankens knapper, lydvarsling på fotgjengeroverganger, listen er lang - men å snike i køen, det synes jeg de bør holde seg for gode for. Ærlig talt.
Jeg er småbakfull og sulten, men for lat til å gidde å lage meg mer mat. For å få tiden til å gå sitter jeg og surfer nettet mens jeg ser på Dexter. Dexter er egentlig ganske kult, men det begynner å trekke ut litt nå... blir mye de samme konfliktene som går igjen. Jeg svarer på teite lister med spørsmål, leser DnD 3.5-artikler, og planlegger ...egentlig ingenting. Jeg er for lat. Her er noen av spørsmålene jeg har sittet og svart på.
1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder?
Gammel nok.
2. Tror du at du har giftet deg til da?
Hvorfor i huleste skulle jeg det?
3. Hvem snakker du mest med på msn?
Vero, vanligvis, med et par stykker som solide runners-up.
4. Husker du hvor du var 11. september 2001?
Jeg var på skolen og øvde på et teaterstykke. Da jeg kom hjem ble jeg overfalt av kollektivmedboerne mine, som skrek over seg om at det hadde skjedd noe dramatisk på nyhetene. Jeg hadde holdt meg unna offentligheten hele dagen, så jeg hadde null peil.
5. Hvem ringte deg sist?
Kjæresten min, men jeg tok ikke telefonen. Jeg var på et utested, og det var for mye bråk, så jeg svarte med en melding.
6. Hvilken CD står i CD-spilleren?
HAHAHAHA!! "CD-spiller". Haha.
7. Har du kjæledyr?
Dessverre ikke.
8. Når var siste gang du drakk kaffe?
I går, etter å ha vært og snakket med veilederen min.
9. Er foreldrene dine gift?
Nope.
10. Når så du din mor sist?
Det er en stund siden.
11. Liker du å reise med fly?
Det er behagelig og går fort, men det forurenser en del, så jeg har et litt ambivalent forhold til det.
12. Hvor mange land har du bodd i?
Ett.
13. Hvor mange byer har du bodd i?
Bare en, sånn ordentlig.
14. Hvor mange søsken har du?
Ett.
15. Kan du plystre?
Jepp.
16. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og litt majones.
17. Hva er din favorittiskrem?
Sjokolade med litt ekstra sjokolade, eller ekte vanilje.
18. Hva ser du frem til?
Å få farget håret mitt igjen. Å få penger. Å dra på laiv.
19. Er det noe du vil fortelle til noen?
Det er det sikkert.
20. Hva gjør du om en time?
Vet ikke.
21. Liker du kaffe?
Å gud, ja.
22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig?
Et par. Det burde vært flere.
23. Er noen forelsket i deg?
Det håper jeg da.
24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene?
Alene, med mindre det er med kjæresten min.
25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen?
Ja, kødder du?
26. Kan du spille poker?
Ja, men jeg er ikke flink.
28. Har du noen gang vært i Canada?
Nei, men nå vil jeg dit.
29. Hva var den siste sangen du hørte på?
En eller annen slager spilt over anlegget på et utested. Husker ikke hvilken.
30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg?
Jeg snakket med en rådgiver en gang som hadde det.
31. Hvor mange land har du besøkt?
Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Spania, Frankrike, Nederland, England, Kroatia... det blir vel... tolv.
32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål?
Engelsk.
33. Har du lyst på piercing eller tatovering?
Jeg vil gjerne ha flere tatoveringer.
34. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Faktisk ikke.
35. Svømmebasseng eller hav?
For svømming, basseng. For alt annet, hav.
36. Hvordan er været hos deg?
Overskyet.
37. Spiser du frokost daglig?
Nehei.
38. Hva er din favoritting å bruke penger på?
Tjafsitjafs.
39. Hva var det siste du kjøpte?
En øl.
40. Hva er ditt favorittprogram på TV?
Jeg ser ikke TV, bare laster ned serier.
41. Kan du rulle med tungen?
Jepp.
42. Kan du dykke uten å holde for nesa?
Jeg hater å dykke.
43. Sover du med bamser?
Nei, med mindre man regner kjæresten min som en bamse. Jeg har fortsatt noen kosedyr fra barndommen, men ikke i senga.
44. Hva er din blodtype?
Sånn rød.
45. Er alt lov i krig og kjærlighet?
Nei/ja.
46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine?
Ubestemmelig.
47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene?
Altså, dette spørsmålet impliserer at man lar vannet stå og renne, men uten å nevne noen grunn til å eventuelt gjøre dette. Det er rimelig teit. Svaret på spørsmålet er selvfølgelig ja, med mindre man har en god grunn til å la det renne. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle være.
48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket?
Åpne, for da stenger de for lysglipen mellom vinduet og gardinen.
49. Er du voksen?
Hva slags spørsmål er det?
50. Har du tatt sol den siste måneden?
Jeg tar ikke sol. Jeg legger meg ikke inn i noe som minner om et digert vaffeljern.
51. Kan du skifte olje på en bil?
Ikke sjans.
52. Har du fått fartsbot?
Da måtte jeg fått det for å gå for fort, for kjøre kan jeg ikke.
53. Er du avhengig av tv-en?
Nope.
54. Liker du appelsinjuice?
Ja.
55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen?
Bare hvis jeg bestemmer meg for det.
56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det?
JA!
57. Hva vil du mer enn noe annet akkurat nå?
Ha mer mat.
58. Kaffe eller energidrikker?
KAFFEEEEEEEEE
59. Hva er din favorittby?
York, England
60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort da?
Tatt krappe svinger, siden alligatorer og krokodiller har problemer med å svinge fort, men kan komme opp i ganske høy hastighet på rette strekninger.
61. Liker du håndskriften din?
Enda et av disse rare spørsmålene.
62. Hvilken sang hører du på?
Ingen akkurat nå.
63. Har du vært så full at du har besvimt?
Kanskje, det husker jeg ikke, for i så fall besvimte jeg.
64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort?
Spurt ham hvorfor, og deretter diskutert hvordan vi skulle delt eiendelene våre, og så begynt å lete etter ny bopel.
65. Når våknet du denne morgenen?
Litt over sju, åtte, halv elleve, tolv.
66. Har du søskenbarn?
Jeg har elleve søskenbarn.
67. Hva liker du med deg selv?
At jeg er den jeg er.
68. Hvem snakket du med sist?
Kjæresten min.
69. Hva er det verste faget på skolen?
Alt av tørr teori.
70. Hvor skal du bo når du blir eldre?
I Smurfeland.
71. Hva drømte du i natt?
Noe om en ridder.
72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp?
1200 kroner. Det var ikke verd det.
73. Hvor ble du født?
Kristiansund.
74. Hvordan var din forrige helg?
Fin.
75. Hva er din favorittsang?
Radiohead - "Exit Music (For A Film)"
76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en?
Nei.
77. Hva er den beste iskremsmaken?
Har ikke dette spørsmålet dukket opp tidligere?
78. Noen gang likt noen du ikke hadde sjanse på?
Ja, jeg er jo ikke akkurat noens drømmedame, så det har skjedd ganske mange ganger.
79. Har du hjemmeside?
Nei.
80. Er det noen i tankene dine akkurat nå?
Nei.
81. Kan du si alfabetet baklengs?
Nei.
82. Kyss eller klem?
Fra hvem?
83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente?
Nei, ikke med mindre det var noe fundamentalt galt med meg uansett.
84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Martin, det var det mine foreldre planla å kalle meg. Aller helst ville jeg hett noe norrønt, hvis jeg hadde vært gutt. Njord eller Tor eller Brage eller noe sånt.
85. Har du vært på scenen?
Hvilken da?
86. Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars ?
Obi-Wan
87. Ville du gjort alt for en person du er glad i?
Spørs hvilken.
88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween?
Delirium fra Sandman-tegneserien.
89. Hvem var den siste som gjorde deg sint?
En bussjåfør.
90. Hvorfor det?
Han var frekk og kjeftete fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke t-kortet mitt (nye elektroniske busskort).
91. Hva er din favorittfrukt?
Mango eller melon.
92. Irriterer vennene dine deg?
Ja, alle irriterer meg, og jeg irriterer dem, sånn er det å være menneske.
94. Blogger du?
Duh.
95. Er du kilen?
Ja.
96. Hvem er/var din favorittlærer?
Jon Smidt
97. Hvilket godteri spiser du på kino?
Det jeg har med meg, om noe.
98. Syns du gutten skal betale på første date?
Jeg synes den som inviterer på date skal ha ansvar for å betale, men at den andre skal tilby seg å betale halvparten.
99. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din?
Ja.
100. Hva skal du gjøre etter denne testen?
Stikke på butikken og kjøpe hårfarge.
I går kveld var jeg på byen en tur og brukte nesten 200 kroner på øl for første gang på lenge. Det føltes litt som sløseri, siden jeg knapt har penger, men det føltes også litt godt. Det var kanskje det mest avslappende jeg har gjort på en stund. Jeg kom hjem med litt promille, og et ankelkjede i lommen, som jeg hadde fått av en av de andre som var ute og drakk.
Jeg har ti knottbitt. Ett er på ryggen, der jeg ikke kan nå det. Sju er på samme håndledd, det venstre. Minner etter blåbærtur. Vero har ikke vært på msn siden før helgen, svarer ikke på sms, og jeg lurer litt på om hun er død. Det må undersøkes senere. En bussjåfør kjeftet på meg i går, da jeg ikke fikk t-kortet mitt til å fungere, men jeg fikk reise med bussen gratis, da. Da jeg senere på dagen skulle sjekke hvorfor t-kortet var defekt, sto jeg i kø sammen med en blind mann som hele tiden sto og hvisket til seg selv, akkurat høyt nok til at jeg hørte det, og akkurat lavt nok til at jeg ikke hørte hva han sa. Det friket meg ut litt, og da det endelig ble min tur, ville skrankenissen slippe til han blinde først, men jeg sto på mitt - jeg hadde vært der før ham, og selv om han var blind skulle han ikke få snike i køen. Jeg er for handikapparkering og tilrettelagt undervisning, rullestolsramper, braille på minibankens knapper, lydvarsling på fotgjengeroverganger, listen er lang - men å snike i køen, det synes jeg de bør holde seg for gode for. Ærlig talt.
Jeg er småbakfull og sulten, men for lat til å gidde å lage meg mer mat. For å få tiden til å gå sitter jeg og surfer nettet mens jeg ser på Dexter. Dexter er egentlig ganske kult, men det begynner å trekke ut litt nå... blir mye de samme konfliktene som går igjen. Jeg svarer på teite lister med spørsmål, leser DnD 3.5-artikler, og planlegger ...egentlig ingenting. Jeg er for lat. Her er noen av spørsmålene jeg har sittet og svart på.
1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder?
Gammel nok.
2. Tror du at du har giftet deg til da?
Hvorfor i huleste skulle jeg det?
3. Hvem snakker du mest med på msn?
Vero, vanligvis, med et par stykker som solide runners-up.
4. Husker du hvor du var 11. september 2001?
Jeg var på skolen og øvde på et teaterstykke. Da jeg kom hjem ble jeg overfalt av kollektivmedboerne mine, som skrek over seg om at det hadde skjedd noe dramatisk på nyhetene. Jeg hadde holdt meg unna offentligheten hele dagen, så jeg hadde null peil.
5. Hvem ringte deg sist?
Kjæresten min, men jeg tok ikke telefonen. Jeg var på et utested, og det var for mye bråk, så jeg svarte med en melding.
6. Hvilken CD står i CD-spilleren?
HAHAHAHA!! "CD-spiller". Haha.
7. Har du kjæledyr?
Dessverre ikke.
8. Når var siste gang du drakk kaffe?
I går, etter å ha vært og snakket med veilederen min.
9. Er foreldrene dine gift?
Nope.
10. Når så du din mor sist?
Det er en stund siden.
11. Liker du å reise med fly?
Det er behagelig og går fort, men det forurenser en del, så jeg har et litt ambivalent forhold til det.
12. Hvor mange land har du bodd i?
Ett.
13. Hvor mange byer har du bodd i?
Bare en, sånn ordentlig.
14. Hvor mange søsken har du?
Ett.
15. Kan du plystre?
Jepp.
16. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og litt majones.
17. Hva er din favorittiskrem?
Sjokolade med litt ekstra sjokolade, eller ekte vanilje.
18. Hva ser du frem til?
Å få farget håret mitt igjen. Å få penger. Å dra på laiv.
19. Er det noe du vil fortelle til noen?
Det er det sikkert.
20. Hva gjør du om en time?
Vet ikke.
21. Liker du kaffe?
Å gud, ja.
22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig?
Et par. Det burde vært flere.
23. Er noen forelsket i deg?
Det håper jeg da.
24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene?
Alene, med mindre det er med kjæresten min.
25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen?
Ja, kødder du?
26. Kan du spille poker?
Ja, men jeg er ikke flink.
28. Har du noen gang vært i Canada?
Nei, men nå vil jeg dit.
29. Hva var den siste sangen du hørte på?
En eller annen slager spilt over anlegget på et utested. Husker ikke hvilken.
30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg?
Jeg snakket med en rådgiver en gang som hadde det.
31. Hvor mange land har du besøkt?
Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Spania, Frankrike, Nederland, England, Kroatia... det blir vel... tolv.
32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål?
Engelsk.
33. Har du lyst på piercing eller tatovering?
Jeg vil gjerne ha flere tatoveringer.
34. Har du noen gang vært i en ambulanse?
Faktisk ikke.
35. Svømmebasseng eller hav?
For svømming, basseng. For alt annet, hav.
36. Hvordan er været hos deg?
Overskyet.
37. Spiser du frokost daglig?
Nehei.
38. Hva er din favoritting å bruke penger på?
Tjafsitjafs.
39. Hva var det siste du kjøpte?
En øl.
40. Hva er ditt favorittprogram på TV?
Jeg ser ikke TV, bare laster ned serier.
41. Kan du rulle med tungen?
Jepp.
42. Kan du dykke uten å holde for nesa?
Jeg hater å dykke.
43. Sover du med bamser?
Nei, med mindre man regner kjæresten min som en bamse. Jeg har fortsatt noen kosedyr fra barndommen, men ikke i senga.
44. Hva er din blodtype?
Sånn rød.
45. Er alt lov i krig og kjærlighet?
Nei/ja.
46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine?
Ubestemmelig.
47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene?
Altså, dette spørsmålet impliserer at man lar vannet stå og renne, men uten å nevne noen grunn til å eventuelt gjøre dette. Det er rimelig teit. Svaret på spørsmålet er selvfølgelig ja, med mindre man har en god grunn til å la det renne. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle være.
48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket?
Åpne, for da stenger de for lysglipen mellom vinduet og gardinen.
49. Er du voksen?
Hva slags spørsmål er det?
50. Har du tatt sol den siste måneden?
Jeg tar ikke sol. Jeg legger meg ikke inn i noe som minner om et digert vaffeljern.
51. Kan du skifte olje på en bil?
Ikke sjans.
52. Har du fått fartsbot?
Da måtte jeg fått det for å gå for fort, for kjøre kan jeg ikke.
53. Er du avhengig av tv-en?
Nope.
54. Liker du appelsinjuice?
Ja.
55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen?
Bare hvis jeg bestemmer meg for det.
56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det?
JA!
57. Hva vil du mer enn noe annet akkurat nå?
Ha mer mat.
58. Kaffe eller energidrikker?
KAFFEEEEEEEEE
59. Hva er din favorittby?
York, England
60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort da?
Tatt krappe svinger, siden alligatorer og krokodiller har problemer med å svinge fort, men kan komme opp i ganske høy hastighet på rette strekninger.
61. Liker du håndskriften din?
Enda et av disse rare spørsmålene.
62. Hvilken sang hører du på?
Ingen akkurat nå.
63. Har du vært så full at du har besvimt?
Kanskje, det husker jeg ikke, for i så fall besvimte jeg.
64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort?
Spurt ham hvorfor, og deretter diskutert hvordan vi skulle delt eiendelene våre, og så begynt å lete etter ny bopel.
65. Når våknet du denne morgenen?
Litt over sju, åtte, halv elleve, tolv.
66. Har du søskenbarn?
Jeg har elleve søskenbarn.
67. Hva liker du med deg selv?
At jeg er den jeg er.
68. Hvem snakket du med sist?
Kjæresten min.
69. Hva er det verste faget på skolen?
Alt av tørr teori.
70. Hvor skal du bo når du blir eldre?
I Smurfeland.
71. Hva drømte du i natt?
Noe om en ridder.
72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp?
1200 kroner. Det var ikke verd det.
73. Hvor ble du født?
Kristiansund.
74. Hvordan var din forrige helg?
Fin.
75. Hva er din favorittsang?
Radiohead - "Exit Music (For A Film)"
76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en?
Nei.
77. Hva er den beste iskremsmaken?
Har ikke dette spørsmålet dukket opp tidligere?
78. Noen gang likt noen du ikke hadde sjanse på?
Ja, jeg er jo ikke akkurat noens drømmedame, så det har skjedd ganske mange ganger.
79. Har du hjemmeside?
Nei.
80. Er det noen i tankene dine akkurat nå?
Nei.
81. Kan du si alfabetet baklengs?
Nei.
82. Kyss eller klem?
Fra hvem?
83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente?
Nei, ikke med mindre det var noe fundamentalt galt med meg uansett.
84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Martin, det var det mine foreldre planla å kalle meg. Aller helst ville jeg hett noe norrønt, hvis jeg hadde vært gutt. Njord eller Tor eller Brage eller noe sånt.
85. Har du vært på scenen?
Hvilken da?
86. Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars ?
Obi-Wan
87. Ville du gjort alt for en person du er glad i?
Spørs hvilken.
88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween?
Delirium fra Sandman-tegneserien.
89. Hvem var den siste som gjorde deg sint?
En bussjåfør.
90. Hvorfor det?
Han var frekk og kjeftete fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke t-kortet mitt (nye elektroniske busskort).
91. Hva er din favorittfrukt?
Mango eller melon.
92. Irriterer vennene dine deg?
Ja, alle irriterer meg, og jeg irriterer dem, sånn er det å være menneske.
94. Blogger du?
Duh.
95. Er du kilen?
Ja.
96. Hvem er/var din favorittlærer?
Jon Smidt
97. Hvilket godteri spiser du på kino?
Det jeg har med meg, om noe.
98. Syns du gutten skal betale på første date?
Jeg synes den som inviterer på date skal ha ansvar for å betale, men at den andre skal tilby seg å betale halvparten.
99. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din?
Ja.
100. Hva skal du gjøre etter denne testen?
Stikke på butikken og kjøpe hårfarge.
tirsdag 5. august 2008
Sorbet
Som tittelen indikerer, fant jeg i går ut at jeg skulle lage sorbet. Idéen kom av at vi hadde en kurv med nektariner på kjøkkenbenken som begynte å bli litt for myke, samt en hel melon av et slag jeg ikke aner navnet på (liten, mørk grønn), som lå urørt i kjøleskapet. Jeg slo opp en oppskrift på nettet (JFGI slår til igjen!), og satte i gang med å koke sukkerlake og hakke melon og skrelle nektariner med potetskreller. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at vi ikke har iskremmaskin, og at jeg derfor ville bli nødt til å ha sorbeten i en boks som jeg måtte ta ut av fryseren hver halvtime i fire timer, og røre i med en gaffel for å unngå iskrystaller. Dette i seg selv er knapt noen utfordring. Det faktum at klokken da allerede var blitt ett på natten, var verre, i og med at jeg nå har en kjæreste som ikke lenger har sommerferie og faktisk blir nødt å stå opp hver morgen klokken åtte. Fryseren vår er lettere gjenklistret av isklumper, og lager et helvetes bråk hver gang man forsøker å åpne en av skuffene - og den ligger vegg i vegg med soveromsdøren. Heldigvis fikk jeg orget det til å jeg kunne røre i sorbeten min uten å forstyrre kjærestens skjønnhetssøvn. Det slo meg først senere at vi tidligere i sommer hadde avtalt å avrime fryseren før høsten, siden den var full av uvedkommen is, og at vi derfor burde spise den tom. I stedet har jeg fylt den med sorbet. Yoo phail. Sukk.
Om noen timer må jeg tilbake til IKEA igjen. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde kjøpt nok stoff til laivkostymet mitt - det mangler et erme, og det vil se så dumt ut på det ferdige plagget. Dessverre var min følgesvenninne/syslave Vero opptatt med å selge blæng på Hysterisk Marked tidligere, så jeg må vente på henne før jeg drar. Til tross for at blæng er et fullstendig uattraktivt ord og at det er laget av å blande kald surmelk med vann (og litt sukker for den moderne gane), er det et overraskende takknemlig produkt å lage slagord til. Det vanlige på middelaldermarked er jo å rope ut produktnavnet og grunnen til å kjøpe det (pris, smak, andre kvaliteter), og hvor i verden finner man et produkt med flere rimord enn blæng? Nå snakker vi selvsagt innen trønderdialekt her, men likevel. Slagord som "Kjøp blæng i fleng for lite pæng, så får du dreng i seng!" er ikke dårlig, altså. Det eneste som står i veien da er jo faktisk smaken på produktet, som man skulle tro kan sammenlignes med utvannet fjøs. Jeg vet ikke, for jeg har ikke smakt det, pysete som jeg er.
Så hvorfor pushe blæng? Det har sine årsaker. For noen år tilbake ble det startet et byggeprosjekt blant laivere i Trondheimsområdet - man skulle få bygd en landsby i middelalderstil i Holtålen kommune, og den skulle kunne brukes til laiv, kurs, opplæring, overnatting ved skogsturer, leirskole, osv. Problemet var midlene. Derfor huker Organisasjonen Landsbyen til seg lukrative oppdrag som "matbod på Historisk Marked", og soper inn penger på å pushe smått ufyselige og rimelig historisk riktige matprodukter på intetanende turister. Problemet kommer når man skal forklare tiåringer hvorfor de ikke får ketchup på pølsene sine eller hvorfor boden selger saft men ikke brus (ordene middelalder-mat burde ringe noen bjeller). Det blir sikkert ikke morsommere av at alle kunder omtrent uten unntak ytrer ordene "Hva er egentlig blæng?" når man har hundrevis av kunder hver eneste dag. Men penger er altså dermed i lengden ikke Landsbyens største fiende, men byråkratiet, tiltakslystens evige svøpe. Byggetillatelse er like vanskelig å få fatt i som Cola Zero i ørkenen, og med like mange bivirkninger. Den slukker tørsten, men koffeinet og søtstoffet tørker deg ut på sikt. Byggetillatelse gir Landsbyen lov til å bygge et hus, men uten festekontrakt kan det like gjerne være et luftslott med fantasitårn. Det sagt, så beundrer jeg de menneskene som gidder å ta tak i dette prosjektet fremdeles. Selv ga jeg opp i fjor, og har ikke en gang betalt medlemsavgift i år. Det sier seg jo selv når man knapt har penger til smør på brødet, eller brød for den saks skyld.
Å være arbeidsledig har sine fordeler. Man kan stå opp når man vil, legge seg når man vil, og gjøre det man vil, så lenge det ikke koster noe, for penger har man ikke. Man kan gå på arbeidskontoret etter penger, men det fordrer at man tidligere har tjent inn så og så mye penger, ellers kan man vinke dagpengene farvel. Vent nå litt... sa jeg nettopp at man må ha tjent penger for å få penger? Hvilket paradoks!
"Jeg får ikke noen jobb, kan jeg få dagpenger?"
"Jeg vet ikke, har du hatt jobb tidligere og tjent penger?"
"Nei, jeg sa jo nettopp at jeg ikke får jobb."
"Da kan du dessverre ikke få noen penger av oss. Først må du ha hatt en jobb."
"Men hadde jeg hatt jobb hadde jeg ikke trengt å være her!"
Osv. The mind boggles. Men, sier folk, nå kan man jo bare gå på sosialen. Ja, det kan man. Men man kan ikke det og være student samtidig, f.eks., for da skal man jo ha fått penger av Satans Lånekasse for Utpressing (gammel vits, jeg vet). Og hvis man ikke lenger har rett på penger fra Lånekassen, men vil studere likevel, får man ikke lov til det, for sosialen skal ikke dekke et forlenget studieløp. Dette synes jeg faktisk virker veldig fornuftig, med noen få snags: Hvis man er a) arbeidsledig og aktiv arbeidssøker (noe som impliserer at man gjerne hopper på det første og beste jobbtilbudet man får), og b) har mistet retten til støtte fra Lånekassen, men likevel c) tar opp noen studier på deltid for å ha noe å holde seg opptatt med mens man venter, så blir man fremdeles nektet penger til livsopphold av sosialkontoret. Hvorfor? Fordi lovens bokstav sier at man ikke skal få finansiert studiene ved sosialen. Å bruke studier som fornuftig tidtrøyte mens man venter i spenning på å aller nådigst få lov til å ta seg en drittjobb, er dermed utelukket. Staten belønner de arbeidssøkerne som sitter på ræva og klør seg i armhulen mens de venter, i stedet for å gjøre noe som de kan tjene på i lengden. For ikke å snakke om hvordan både trygd, dagpenger, sosialstønad og egenandelssystemet i helsetjenesten i Norge føkkes opp for deg dersom du er gift eller samboer. Skal du gifte deg bør du derfor være fordømt sikker på at både du og din tilkommende har fast arbeid og er friske før du sier ja. System. Noen ganger er jeg glad jeg har et litt kaotisk sinn.
Apropos system har jeg oppdaget gledene ved sudoku. Eller, gleder og gleder, det er vel mer en utfordring. Kjæresten kjøpte et hjernetrim-spill til DS'en sin, og der lå det en drøss med sudoku-brett klare til løsing. Jeg har i grunnen aldri følt for å løse sudoku før i mitt liv, men med en gang det ikke var i avisen, men på en liten spillkonsoll, ble det liksom mye mer attraktivt. Litt som mattespillene vi fikk spille på barneskolen tidlig på nittitallet, på datamaskinen i klasserommet (jepp, vi var 24 elever med én datamaskin på deling), der vi skulle legge sammen fire epler og to papegøyer. (Hvordan det til sammen ble seks av noe som helst, og ikke bare fortsatte å være fire epler og to papegøyer, aner jeg ikke.) Til å begynne med skjønte jeg ikke hva sudoku var en gang, nå har jeg oppdaget at mitt største problem med sudoku er at jeg ikke greier å uttale ordet riktig. Alt man finner på av å være arbeidsledig...
Jeg har begynt å lese Watchmen på nytt. Det er like fantastisk denne gangen også.
Om noen timer må jeg tilbake til IKEA igjen. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde kjøpt nok stoff til laivkostymet mitt - det mangler et erme, og det vil se så dumt ut på det ferdige plagget. Dessverre var min følgesvenninne/syslave Vero opptatt med å selge blæng på Hysterisk Marked tidligere, så jeg må vente på henne før jeg drar. Til tross for at blæng er et fullstendig uattraktivt ord og at det er laget av å blande kald surmelk med vann (og litt sukker for den moderne gane), er det et overraskende takknemlig produkt å lage slagord til. Det vanlige på middelaldermarked er jo å rope ut produktnavnet og grunnen til å kjøpe det (pris, smak, andre kvaliteter), og hvor i verden finner man et produkt med flere rimord enn blæng? Nå snakker vi selvsagt innen trønderdialekt her, men likevel. Slagord som "Kjøp blæng i fleng for lite pæng, så får du dreng i seng!" er ikke dårlig, altså. Det eneste som står i veien da er jo faktisk smaken på produktet, som man skulle tro kan sammenlignes med utvannet fjøs. Jeg vet ikke, for jeg har ikke smakt det, pysete som jeg er.
Så hvorfor pushe blæng? Det har sine årsaker. For noen år tilbake ble det startet et byggeprosjekt blant laivere i Trondheimsområdet - man skulle få bygd en landsby i middelalderstil i Holtålen kommune, og den skulle kunne brukes til laiv, kurs, opplæring, overnatting ved skogsturer, leirskole, osv. Problemet var midlene. Derfor huker Organisasjonen Landsbyen til seg lukrative oppdrag som "matbod på Historisk Marked", og soper inn penger på å pushe smått ufyselige og rimelig historisk riktige matprodukter på intetanende turister. Problemet kommer når man skal forklare tiåringer hvorfor de ikke får ketchup på pølsene sine eller hvorfor boden selger saft men ikke brus (ordene middelalder-mat burde ringe noen bjeller). Det blir sikkert ikke morsommere av at alle kunder omtrent uten unntak ytrer ordene "Hva er egentlig blæng?" når man har hundrevis av kunder hver eneste dag. Men penger er altså dermed i lengden ikke Landsbyens største fiende, men byråkratiet, tiltakslystens evige svøpe. Byggetillatelse er like vanskelig å få fatt i som Cola Zero i ørkenen, og med like mange bivirkninger. Den slukker tørsten, men koffeinet og søtstoffet tørker deg ut på sikt. Byggetillatelse gir Landsbyen lov til å bygge et hus, men uten festekontrakt kan det like gjerne være et luftslott med fantasitårn. Det sagt, så beundrer jeg de menneskene som gidder å ta tak i dette prosjektet fremdeles. Selv ga jeg opp i fjor, og har ikke en gang betalt medlemsavgift i år. Det sier seg jo selv når man knapt har penger til smør på brødet, eller brød for den saks skyld.
Å være arbeidsledig har sine fordeler. Man kan stå opp når man vil, legge seg når man vil, og gjøre det man vil, så lenge det ikke koster noe, for penger har man ikke. Man kan gå på arbeidskontoret etter penger, men det fordrer at man tidligere har tjent inn så og så mye penger, ellers kan man vinke dagpengene farvel. Vent nå litt... sa jeg nettopp at man må ha tjent penger for å få penger? Hvilket paradoks!
"Jeg får ikke noen jobb, kan jeg få dagpenger?"
"Jeg vet ikke, har du hatt jobb tidligere og tjent penger?"
"Nei, jeg sa jo nettopp at jeg ikke får jobb."
"Da kan du dessverre ikke få noen penger av oss. Først må du ha hatt en jobb."
"Men hadde jeg hatt jobb hadde jeg ikke trengt å være her!"
Osv. The mind boggles. Men, sier folk, nå kan man jo bare gå på sosialen. Ja, det kan man. Men man kan ikke det og være student samtidig, f.eks., for da skal man jo ha fått penger av Satans Lånekasse for Utpressing (gammel vits, jeg vet). Og hvis man ikke lenger har rett på penger fra Lånekassen, men vil studere likevel, får man ikke lov til det, for sosialen skal ikke dekke et forlenget studieløp. Dette synes jeg faktisk virker veldig fornuftig, med noen få snags: Hvis man er a) arbeidsledig og aktiv arbeidssøker (noe som impliserer at man gjerne hopper på det første og beste jobbtilbudet man får), og b) har mistet retten til støtte fra Lånekassen, men likevel c) tar opp noen studier på deltid for å ha noe å holde seg opptatt med mens man venter, så blir man fremdeles nektet penger til livsopphold av sosialkontoret. Hvorfor? Fordi lovens bokstav sier at man ikke skal få finansiert studiene ved sosialen. Å bruke studier som fornuftig tidtrøyte mens man venter i spenning på å aller nådigst få lov til å ta seg en drittjobb, er dermed utelukket. Staten belønner de arbeidssøkerne som sitter på ræva og klør seg i armhulen mens de venter, i stedet for å gjøre noe som de kan tjene på i lengden. For ikke å snakke om hvordan både trygd, dagpenger, sosialstønad og egenandelssystemet i helsetjenesten i Norge føkkes opp for deg dersom du er gift eller samboer. Skal du gifte deg bør du derfor være fordømt sikker på at både du og din tilkommende har fast arbeid og er friske før du sier ja. System. Noen ganger er jeg glad jeg har et litt kaotisk sinn.
Apropos system har jeg oppdaget gledene ved sudoku. Eller, gleder og gleder, det er vel mer en utfordring. Kjæresten kjøpte et hjernetrim-spill til DS'en sin, og der lå det en drøss med sudoku-brett klare til løsing. Jeg har i grunnen aldri følt for å løse sudoku før i mitt liv, men med en gang det ikke var i avisen, men på en liten spillkonsoll, ble det liksom mye mer attraktivt. Litt som mattespillene vi fikk spille på barneskolen tidlig på nittitallet, på datamaskinen i klasserommet (jepp, vi var 24 elever med én datamaskin på deling), der vi skulle legge sammen fire epler og to papegøyer. (Hvordan det til sammen ble seks av noe som helst, og ikke bare fortsatte å være fire epler og to papegøyer, aner jeg ikke.) Til å begynne med skjønte jeg ikke hva sudoku var en gang, nå har jeg oppdaget at mitt største problem med sudoku er at jeg ikke greier å uttale ordet riktig. Alt man finner på av å være arbeidsledig...
Jeg har begynt å lese Watchmen på nytt. Det er like fantastisk denne gangen også.
torsdag 31. juli 2008
Feh
Jeg er ikke i perlehumør. Jeg er i det hele tatt i litt råttent humør, faktisk. Til tross for at jeg har fått kjøpt billig, billig bomullsstoff til laiv-kostymet mitt og faktisk får det sydd i stedet for å måtte bale med nål og tråd på egen labb. Det kan ha noe å gjøre med at jeg sto opp litt før tolv og ikke spiste frokost før etter tre. Det kan ha noe å gjøre med varmen, for det er sykt varmt fremdeles. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har utrolig lite penger, og at jeg mistet/ble frastjålet 100 av dem i løpet av dagen mens jeg gikk rundt i sentrum for å se etter solbriller og på Hysterisk Marked for å se etter laivkompatible gjenstander. Det kan ha noe å gjøre med at jeg krangler mye med kjæresten for tiden, bare om småting, alltid om småting, konstant, og det er dårlig stemning, og rotete, og varmt, og kanskje PC'en min ikke kan berges, den med alle skriveriene mine lagret på, romanprosjekter og bilder og tegninger og jeg vet ikke hva. Og jeg brant nesten maten da jeg fikk i oppdrag å lage middag. Jeg er sur og grinete og litt trist.
Fjerde dag i Paris: Turen gikk til Notre Dame, hvor vi ikke gadd å gå opp i tårnene, men holdt oss på bakkenivå og kikket i skattkammeret på den runde dingsen der visstnok Jesu tornekrone skal være lagret inni. En hurv med monstranser inneholdt bein og tenner og til og med en diger lårknokkel av diverse helgener. Noe klær skulle liksom være kjortelen til en eller annen hellig person.
Etter Notre Dame møtte vi to kompiser som skulle "overta" kjæresten for meg da jeg skulle reise dagen etter. Vi hadde spekulert en stund på om noen av dem kunne fransk, og det viste seg at det kunne de ikke, nei. Kjæresten min, som såvidt sto i tysk på videregående og aldri før hadde satt sine bein i fransk, måtte da trå til som språkekspert etter at jeg hadde reist. Etter at vi hadde spist sammen med kompisene dro de videre til hotellet, og vi ruslet oppover mot jøde/homse/shoppingstrøket som jeg ikke husker navnet på. Der var det massevis av koselige og fancy små sjapper som vi stort sett gikk forbi - enten fordi de var stengt, eller fordi det var kø. Vi stakk innom en sykt avansert sjokoladebutikk hvor alt kostet skjorta, og deretter gikk vi på en isbar og kjøpte vannmelonsorbet (fantastisk!).
Kvelden gikk med på å lokalisere Le Grand Café, og bestille treretters middag. Le Grand Café kan mildt sagt anbefales. Døgnåpen, GOD service, bra mat, og skjønne lokaler. Art Deco hele veien, kelnere i dress og tversover som snakker engelsk, og man blir gitt god tid på å bestemme seg for retter og desserter. Treretters-ordningen vi bestilte var faktisk heller ikke særlig dyr.
Da vi skulle bestille biff som hovedrett, fikk vi også brukt det franske uttrykket "à point" som betyr "ved punktet" og anerkjennes som den beste måten å steke en biff på. Ikke for blodig, ikke for stekt, men altså "ved punktet". Kelneren ble så glad da vi brukte det uttrykket at han smilte hjertelig. Melonsuppe til forrett var forøvrig fantastisk; ikke så tjukk at den mettet for mye, frisk og kjølende, og ikke så søt slik at den kjentes som en dessert. Jeg ble litt skuffet over at deres crème brûlée var laget med bourbon, og valgte en mangomousse til dessert som ble litt for søt og klebrig. Hadde det vært mer av den hadde jeg sannsynligvis latt den være, men det var en liten porsjon, og da rakk det ikke å bli kvalmt. Jeg ble litt overrasket over at biffen med peppersaus ble servert med pommes frites, men det hadde jo tidligere vist seg at absolutt alt i Paris blir servert med pommes frites, nær sagt til og med iskremen, men det er kanskje en liten overdrivelse. Uansett har jeg fått nok av pommes frites for de neste månedene. Det kuleste på Le Grand Café var da jeg sa til kjæresten at jeg lurte på om vi kanskje skulle bestille mer vann, da en kelner passerte bordet vårt og offhandedly satte fra seg en vannkaraffel uten å se på oss og uten at han på forhånd og bare sekunder tidligere hadde kunnet forstå hva vi snakket om. Magisk!
Drosjeturen hjem var forsåvidt ikke fullt så magisk, siden sjåføren ikke snakket engelsk og tok feil av adressen til hotellet (på hotellets visittkort) slik at turen kostet oss 10 euro ekstra. I tillegg holdt jeg på å tisse meg ut etter at vi hadde begynt å kjøre fra den gale adressen, slik at da vi endelig kom til hotellet kunne jeg knapt gå uten å være redd for å springe lekk i bokstavelig forstand. Dette konkluderte aftenen. Mer i neste post.
Det er for mange misforståelser i verden.
Fjerde dag i Paris: Turen gikk til Notre Dame, hvor vi ikke gadd å gå opp i tårnene, men holdt oss på bakkenivå og kikket i skattkammeret på den runde dingsen der visstnok Jesu tornekrone skal være lagret inni. En hurv med monstranser inneholdt bein og tenner og til og med en diger lårknokkel av diverse helgener. Noe klær skulle liksom være kjortelen til en eller annen hellig person.
Etter Notre Dame møtte vi to kompiser som skulle "overta" kjæresten for meg da jeg skulle reise dagen etter. Vi hadde spekulert en stund på om noen av dem kunne fransk, og det viste seg at det kunne de ikke, nei. Kjæresten min, som såvidt sto i tysk på videregående og aldri før hadde satt sine bein i fransk, måtte da trå til som språkekspert etter at jeg hadde reist. Etter at vi hadde spist sammen med kompisene dro de videre til hotellet, og vi ruslet oppover mot jøde/homse/shoppingstrøket som jeg ikke husker navnet på. Der var det massevis av koselige og fancy små sjapper som vi stort sett gikk forbi - enten fordi de var stengt, eller fordi det var kø. Vi stakk innom en sykt avansert sjokoladebutikk hvor alt kostet skjorta, og deretter gikk vi på en isbar og kjøpte vannmelonsorbet (fantastisk!).
Kvelden gikk med på å lokalisere Le Grand Café, og bestille treretters middag. Le Grand Café kan mildt sagt anbefales. Døgnåpen, GOD service, bra mat, og skjønne lokaler. Art Deco hele veien, kelnere i dress og tversover som snakker engelsk, og man blir gitt god tid på å bestemme seg for retter og desserter. Treretters-ordningen vi bestilte var faktisk heller ikke særlig dyr.
Da vi skulle bestille biff som hovedrett, fikk vi også brukt det franske uttrykket "à point" som betyr "ved punktet" og anerkjennes som den beste måten å steke en biff på. Ikke for blodig, ikke for stekt, men altså "ved punktet". Kelneren ble så glad da vi brukte det uttrykket at han smilte hjertelig. Melonsuppe til forrett var forøvrig fantastisk; ikke så tjukk at den mettet for mye, frisk og kjølende, og ikke så søt slik at den kjentes som en dessert. Jeg ble litt skuffet over at deres crème brûlée var laget med bourbon, og valgte en mangomousse til dessert som ble litt for søt og klebrig. Hadde det vært mer av den hadde jeg sannsynligvis latt den være, men det var en liten porsjon, og da rakk det ikke å bli kvalmt. Jeg ble litt overrasket over at biffen med peppersaus ble servert med pommes frites, men det hadde jo tidligere vist seg at absolutt alt i Paris blir servert med pommes frites, nær sagt til og med iskremen, men det er kanskje en liten overdrivelse. Uansett har jeg fått nok av pommes frites for de neste månedene. Det kuleste på Le Grand Café var da jeg sa til kjæresten at jeg lurte på om vi kanskje skulle bestille mer vann, da en kelner passerte bordet vårt og offhandedly satte fra seg en vannkaraffel uten å se på oss og uten at han på forhånd og bare sekunder tidligere hadde kunnet forstå hva vi snakket om. Magisk!
Drosjeturen hjem var forsåvidt ikke fullt så magisk, siden sjåføren ikke snakket engelsk og tok feil av adressen til hotellet (på hotellets visittkort) slik at turen kostet oss 10 euro ekstra. I tillegg holdt jeg på å tisse meg ut etter at vi hadde begynt å kjøre fra den gale adressen, slik at da vi endelig kom til hotellet kunne jeg knapt gå uten å være redd for å springe lekk i bokstavelig forstand. Dette konkluderte aftenen. Mer i neste post.
Det er for mange misforståelser i verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
