Sjokoladefudge:

- 50 g smør
- 450 g sukker
- 3 dl kremfløte
- 1,5 dl helmelk
- 3 ss smakssatt væske eller vann
- 100 g bitter sjokolade (70% kakao)
- 50 g hakkede nøtter
Hele sulamitten skal kokes på middels varme med sporadiske omrøringer (bare pass at det ikke svir seg, mer trenger du ikke å røre) til det er ferdig. Ooh. Når er det ferdig? Fåglarna vet, det tok nesten to timer da jeg lagde det, men jeg tror jeg brukte for lav varme. Når røren er så tjukk at du kan dryppe litt oppi en skål med kaldt vann, og røren ikke løser seg opp i vannet, men snarere lar seg forme med fingrene - da er den ferdig.
OBS: Ikke ta rett på røra uten å dryppe den i kaldt vann. Gud bedre, kokt smør og sukker er varmt!
Når røren så er ferdig kokt, tøm oppi hakket eller smeltet sjokolade og hakkede nøtter. Jeg smeltet sjokoladen på forhånd, men jeg tror det også går bra om den er hakket, for den smelter i røren uansett. Deretter; tøm røren i en form eller noe som er dekt til med oljet bakepapir. Ikke bruk olivenolje til å olje papiret med, bruk en nøytral olje som raps- eller maisolje. Sett kaldt og la stivne. Skjær opp med (skarp!) kniv, og lagre kaldt med mellomleggspapir eller bakepapir imellom. Holder seg vel en par uker eller noe.
Mine fudge ble litt for "smulete", noe jeg tror ble forårsaket enten av sukkermengden, koketiden, eller hvor ofte jeg rørte i kasserollen. Noen sier man bør røre lite for å slippe "kornethet". Det jeg ble mest misfornøyd med var graden av sjokoladesmak. 100 g sjokolade er alt for lite etter min smak, selv med styrkegraden 70%. Jeg lurer på å supplere med kakaopulver neste gang. Smakstilsetningen jeg brukte var vaniljeessens - det går med ca en hel sånn liten flaske til en omgang med røre. Neste gang vil jeg prøve sterk kaffe som smak, for konsistensen passet utrolig bra til det. Nøttene jeg brukte var paranøtter (Brazil nuts), som er myke og veldig fettholdige, og dermed ikke er vonde å tygge for de av oss som har en del plomber i tennene. Faktisk er det litt osm å spise kakefyll uten kake. Man blir fort litt kvalm, men det er en barnslig tilfredsstillelse i det også.
Apropos barnslig: Kringus, juletrærnes demon-gud!
