The prettiest girl in... Bodø?

Jeg befinner meg nå i Bodø. Her er det sol. Jepp, sol. Klokken ti over to på natten. Sære planeten jorda. Hvordan i Bodø? Jo, jeg tok flyet fra Oslo i (går) kveld. Hvorfor i Bodø? Jeg skal over til Lofoten og besøke min far. Det vil si; han, sprø som en nyutsprunget asparges som han er, skal sykle fra Stamsund i dette øyeblikk, på vei til en ferge som skal ta ham over til Bodø i løpet av morgentimene. Han skal møte oss til frokost. Mitt forhold til min far er uproblematisk, men nokså spesielt. Jeg vet ikke alltid helt om jeg skal se opp til ham eller bare hive ham på sinnssykehus så fort jeg får sjansen. Som regel blir det det første.

Arcon, dag 4 (søndag): Jeg sov så lenge jeg kunne etter å ha lagt meg klokken fem på morgenen. Jeg våknet i ti-tiden, og dett var dett. Sliten som en strømpebukse sto jeg opp og reiste etter hvert opp til Blindern med trikken for å se om noe skjedde der oppe. Jeg var ikke påmeldt noe.

Det første jeg fikk med meg var bartekonkurransen. Jeg tok noen bilder, men tør ikke legge dem ut her uten samtykke fra deltagerne, så det blir nok ikke noe av. Ikke fordi jeg ikke tror jeg får lov til å legge dem ut, men fordi jeg er for lat til å spørre. En svenske og en kar jeg ikke kjente vant, mens jeg heiet på en jeg kjente som ikke vant. Konferansieren gjorde et hederlig forsøk på å se sexy og glamorøs ut i gullbrokadedress og manga-frisyre. Arcon: Nå også sexy og glamorøst. Altså.

Siden soset jeg rundt og ble ved en tilfeldighet meddommer i finalen i spørrekonkurransen. Deretter dro jeg derfra og spiste pannekaker sammen med verten min og hennes ektemann (som er flink til å lage pannekaker). Deretter dro jeg til flyplassen. Der kjøpte jeg noe mat for rett under hundrelappen - en brødblings med noe tomat på og en farris. Flyplasser tror visst de kan ta hva de vil for hva som helst, og det kan de jo. Hadde de kun solgt gammelost og lefse til to hundre kroner tallerkenen på Gardermoen hadde de jaggu fått til det også.

På flyet sloknet jeg som et lys, og sov til det var tyve minutter igjen til landing. Nakken min tar livet av meg. Det var utrolig godt å se igjen kjæresten, som hadde dratt i forveien. Han hadde dog også gjort noe annet som jeg ikke satte like stor pris på, nemlig tatt skjegget. En skulle tro jeg hadde fått nok av skjegg etter Arcon, men nei. Skjegg er livets vann, i hårform, i ansiktet. Det er noe Jesus kunne vært stolt av. Eller hans onde tvillingbror, Hesos.

I Bodø er det kaldere enn i Oslo. Gatene er tomme. Nå er det natt til mandag, så det er muligens naturlig. Kjæresten ligger i sengen og spiller Nintendo DS. Jeg har det ganske bra.

Forøvrig rettes en stor takk til Vero, hvis blogg finnes tillenket på siden her (Exploring the Galaxies). Det er godt å bli satt pris på, og det føler jeg at jeg ofte blir. Av henne. Kanskje til og med oftere enn jeg fortjener. Vero lytter til mine urimeligheter med takknemlighet (hvorfor aner jeg ikke), deler frustrasjoner, og har blitt mitt store sosialpsykologiske prosjekt. (Det siste der var ikke planlagt.) Hun skriver i bloggen sin: "Jeg er ganske sikker på at jeg hadde vært kjempeforelsket i [henne] hvis hun hadde vært en mann." Det er litt av et kompliment. Skjønt, hadde jeg vært mann hadde jeg aller mest sannsynlig vært en kort og grisete kis. En liten, snuskete jævel. Så det er kanskje like greit at jeg er kvinne, for alle involverte (og mange uinvolverte også). Griskjærringer kan de fleste leve med.