Christmas time in Hell

Så er det endelig jul. Takk alle gode makter. En eneste dag til med vasking og matlaging, og det hadde klikket for meg. Dvs det gjenstår noe matlaging til middag i dag, men det står kjæresten for.

Treet er pønta, Askepott er sett ferdig (med de obligatoriske morsomme kommentarene og forsøkene på å spontant dubbe over Knut Risans originaldubbing). Lunsj har man spist (litt for mye av), og pakkene er plassert. Jeg sov for lite i natt (igjen), og ble vekket av søsteren min som kom og ringte på døren. En liten liter kaffe fikk susen på systemet, og jeg synes alt er morsomt. Hvem trenger jazztobakk? Kaffe og søvnmangel ordner biffen.

Til jul i forfjor fikk jeg en helfigur av Dumbledore i papp av en jeg kjenner som jobbet på Trondheim Kino. Den sto i hjørnet ved sofaen i et helt år etterpå, og til jul ble den ikledd en nisselue for å matche julepynten. Dette har blitt en tradisjon, så i dag tok vi figuren ned fra loftet (der den har stått lagret det siste året), og satte lua på den og posisjonerte den i det samme hjørnet. Rare tradisjoner er nesten nødvendig.

Seks julesanger som ikke akkurat er tradisjon, men som er blitt nær sagt nødvendige for at jeg skal føle julestemning:

1. Marc Shaiman og Trey Parker: The Most Offensive Christmas Song Ever
2. Marc Shaiman og Trey Parker: Christmas Time In Hell
3. Marc Shaiman og Trey Parker: Merry F-ing Christmas
4. Danny Elfman: What's This? (fra The Nightmare Before Christmas)
5. Tom Waits: Christmas Card From A Hooker In Minneapolis
6. Cornelis Vreeswijk: Jultomten är faktiskt död
   

...noe å spille for ungene hvis vi noen gang får noen. Sammen med Hans Rotmos juleplate Vårres Jul. Nordtrøndere har snodige tradisjoner, og Rotmo setter ord på dem alle.