Min første skikkelige tannlegetime på ni år var overstått for vel førti minutter siden, og jeg kan fortsatt ikke føle tunga mi. To store, dype hull i en jeksel er nå behørlig fikset og fylt med noe dritt som sikkert viser seg å være giftig om tyve år. Jeg har en ny time om under en uke, for å ta de neste to. Deretter skal jeg trekke tolvårsjekselen min og fikse enda et hull. Kontoen min gråter allerede. Heldigvis har foreldrene mine bestemt seg for å betale meg 5000 kroner tilsammen for å faktisk få orden på kjeften. Så jeg lider ingen nød enda.
Det verste ved å være til tannlegen er - for meg - å ikke vite hva som foregår. Man er totalt lammet, kan ikke svelge fordi man ligger opp ned, kjeften renner full av vann og tannfragmenter, og man lurer på når fyren med hele hånda inne i kjeften din skal lette på håndleddet som ligger så perfekt til og blokkerer neseborene dine, sånn at man kan puste. Kudos til tannleger som kan jobben sin, for all del, men jeg liker ikke å gå dit noe bedre fordet.
Lange remser med spørsmål som man poster i bloggen sin (på engelsk ofte kalt Memes eller Questionnaires) er jeg av en eller annen merkelig grunn ganske glad i. Jeg rappet nettopp en slik remse fra Jen, som holder til på LiveJournal (se "Blogger jeg leser" på kanten her), oversatte skiten, og beholdt også den engelske utgaven i alle tilfeller.
1) Er du for tiden i et fast forhold?
2) Hva drømte du om å bli da du vokste opp?
3) Hvilket talent skulle du ønske du hadde?
4) Hvis jeg kjøpte noe å drikke til deg, hva ville det være?
5) Yndlingsgrønnsak?
6) Hvilken bok var den siste du leste?
7) Hvilket stjernetegn er du?
8) Tatoveringer og/eller piercinger? Hvor?
9) Styggeste uvane?
10) Hvis du så meg gå ned gata, ville du tilby meg å sitte på?
11) Yndlingssport?
12) Er du negativ eller positiv?
13) Hva ville du gjort hvis du satt fast i heisen sammen med meg?
14) Det verste som har skjedd deg noengang?
15) Gi meg en merkelig sannhet om deg selv.
16) Kjæledyr?
17) Enn om jeg kom innom hos deg uanmeldt?
18) Ditt førsteinntrykk av meg?
19) Klovner: Søte eller skumle?
20) Hvis du skulle endre en ting på utseendet ditt, hva ville det vært?
21) Ville du vært min medsammensvorne eller min samvittighet?
22) Øyenfarge?
23) Har du vært arrestert noen gang?
24) Brus på flaske eller boks?
25) Hvis du vant 50 000 kroner, hva ville du brukt dem på?
27) Hvor liker du best å henge?
28) Tror du på spøkelser?
29) Hva liker du best å gjøre på fritiden?
30) Banner du mye?
31) Hva irriterer deg mest/føler du mest for å rette på?
32) Hvordan vil du beskrive deg selv i ett ord?
33) Tror du på/setter du pris på romantikk?
35) Tror du på gud?
36) Vil du poste disse spørsmålene i din blogg så jeg kan gjøre det samme tilbake?
And now in English:
1) Are you currently in a serious relationship?
2) What was your dream growing up?
3) What talent do you wish you had?
4) If I bought you a drink what would it be?
5) Favorite vegetable?
6) What was the last book you read?
7) What zodiac sign are you?
8) Any Tattoos and/or Piercings? Explain where.
9) Worst Habit?
10) If you saw me walking down the street, would you offer me a ride?
11) What is your favorite sport?
12) Do you have a Negative or Optimistic attitude?
13) What would you do if you were stuck in an elevator with me?
14) Worst thing to ever happen to you?
15) Tell me one weird fact about you.
16) Do you have any pets?
17) What if i showed up at your house unexpectedly?
18) What was your first impression of me?
19) Do you think clowns are cute or scary?
20) If you could change one thing about how you look, what would it be?
21) Would you be my crime partner or my conscience?
22) What color eyes do you have?
23) Ever been arrested?
24) Bottle or can soda?
25) If you won $10,000 today, what would you do with it?
27) What's your favorite place to hang at?
28) Do you believe in ghosts?
29) Favorite thing to do in your spare time?
30) Do you swear a lot?
31) Biggest pet peeve?
32) In one word, how would you describe yourself?
33) Do you believe/appreciate romance?
35) Do you believe in God?
36) Will you repost this so I can fill it out and do the same for you?
Viser innlegg med etiketten foreldre. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten foreldre. Vis alle innlegg
tirsdag 13. mai 2008
søndag 11. mai 2008
Bløff, morsdag, og moter
Jeg bløffet. Jeg sa jeg skulle skrive mitt neste innlegg om mote. Så fant jeg plutselig ut at det var morsdag. Slike ting går meg som regel hus forbi. Jeg snakket faktisk med moren min på telefonen for under en time siden, men morsdag var ikke et tema i samtalen.
Hvorfor glemmer jeg å ære min mor (og/eller far), spør kanskje noen?
Det er igrunn ganske enkelt. Jeg elsker familien min, og jeg prøver å uttrykke det overfor dem så godt jeg kan. Dersom man trenger en enkelt dato i året som unnskyldning for å ringe til foreldrene sine og fortelle dem at man er glad i dem, ja, da kan man like gjerne la være. Jeg føler at jeg har mitt på det rene der, altså. Det samme gjelder forsåvidt valentinsdagen. Kjærester så vel som familie fortjener oppmerksomhet som kommer spontant og ektefølt, og ikke som en årlig, datobestemt floskel (jeg elsker ordet "floskel").
Moren min har forresten i lang tid hatt meninger om det å kle seg etter alder. Hun er nå noenogfemti, men holder seg relativt godt. Hun er slank som et hattestativ, men klager over å ha fått "litt mage" - hvilket stort sett betyr at det har kommet til noen gram under mageskinnet som like gjerne kunne vært på grunn av en litt polstret truse. Jeg for min del har visstnok (ifølge Wii Fit) gått ned fire-fem kilo siden for et par år tilbake, (Hurra!!) men jeg er fremdeles rimelig kort og tykk i forhold til min mor (OG søster). Grumle. Nåja.
Å kle seg etter alder betød, visstnok, ifølge moren min, å kle seg som en gammel dame så snart man har rundet førti. Kast snekkerbuksene med sleng, de utringede toppene, alle snedige og spennende plagg. Altså, dette pleide å være synspunktet hennes. Hun har heldigvis tødd opp litt. Ellers hadde hun kanskje i dag tøflet rundt i badekåpe, "champagnefargede" stillongs og (gud forby) Crocs, med ruller i håret, og Lohengrin-sjokolade, kamferdrops og Eukament-pastiller i lommene. Det er en viss mulighet for at jeg kan takke kjæresten hennes for det (foreldrene mine er skilt), men jeg liker å innbille meg at jeg også kan ha hatt en viss påvirkning der.
Crocs, ja. Crocs. Dette skoens avskum. Som sveitserost av gummi, laget for føtter, som får føttene til å lukte som det også. En eim av tær og ost. De minner om tresko, som er ille nok i seg selv, men treskoen har i hvert fall sin sjarm, sin egen atmosfære av trønderfyllefest, fjøsnisser, og/eller tulipaner, vindmøller og Amsterdam. Men Crocs har faktisk ingen unnskyldinger for å være til. De er stygge, de får føttene til å lukte, de er glorete, dyre, stygge, ... det har jeg kanskje sagt. "De er så komfortable," sier folk. Det kan så være. Det er komfortabelt å gå naken også, men du ser meg ikke gå rundt sånn på jobben for det, eller, gud forby, på gata. Jeg kan trygt innrømme at jeg hater Crocs. Og hat er et veldig sterkt ord, det impliserer veldig intense følelser. Crocs? Fysj.
...og på denne måten har jeg fått dagens innlegg til å handle om moter likevel. Jeg er god.
Hvorfor glemmer jeg å ære min mor (og/eller far), spør kanskje noen?
Det er igrunn ganske enkelt. Jeg elsker familien min, og jeg prøver å uttrykke det overfor dem så godt jeg kan. Dersom man trenger en enkelt dato i året som unnskyldning for å ringe til foreldrene sine og fortelle dem at man er glad i dem, ja, da kan man like gjerne la være. Jeg føler at jeg har mitt på det rene der, altså. Det samme gjelder forsåvidt valentinsdagen. Kjærester så vel som familie fortjener oppmerksomhet som kommer spontant og ektefølt, og ikke som en årlig, datobestemt floskel (jeg elsker ordet "floskel").
Moren min har forresten i lang tid hatt meninger om det å kle seg etter alder. Hun er nå noenogfemti, men holder seg relativt godt. Hun er slank som et hattestativ, men klager over å ha fått "litt mage" - hvilket stort sett betyr at det har kommet til noen gram under mageskinnet som like gjerne kunne vært på grunn av en litt polstret truse. Jeg for min del har visstnok (ifølge Wii Fit) gått ned fire-fem kilo siden for et par år tilbake, (Hurra!!) men jeg er fremdeles rimelig kort og tykk i forhold til min mor (OG søster). Grumle. Nåja.
Å kle seg etter alder betød, visstnok, ifølge moren min, å kle seg som en gammel dame så snart man har rundet førti. Kast snekkerbuksene med sleng, de utringede toppene, alle snedige og spennende plagg. Altså, dette pleide å være synspunktet hennes. Hun har heldigvis tødd opp litt. Ellers hadde hun kanskje i dag tøflet rundt i badekåpe, "champagnefargede" stillongs og (gud forby) Crocs, med ruller i håret, og Lohengrin-sjokolade, kamferdrops og Eukament-pastiller i lommene. Det er en viss mulighet for at jeg kan takke kjæresten hennes for det (foreldrene mine er skilt), men jeg liker å innbille meg at jeg også kan ha hatt en viss påvirkning der.
Crocs, ja. Crocs. Dette skoens avskum. Som sveitserost av gummi, laget for føtter, som får føttene til å lukte som det også. En eim av tær og ost. De minner om tresko, som er ille nok i seg selv, men treskoen har i hvert fall sin sjarm, sin egen atmosfære av trønderfyllefest, fjøsnisser, og/eller tulipaner, vindmøller og Amsterdam. Men Crocs har faktisk ingen unnskyldinger for å være til. De er stygge, de får føttene til å lukte, de er glorete, dyre, stygge, ... det har jeg kanskje sagt. "De er så komfortable," sier folk. Det kan så være. Det er komfortabelt å gå naken også, men du ser meg ikke gå rundt sånn på jobben for det, eller, gud forby, på gata. Jeg kan trygt innrømme at jeg hater Crocs. Og hat er et veldig sterkt ord, det impliserer veldig intense følelser. Crocs? Fysj.
...og på denne måten har jeg fått dagens innlegg til å handle om moter likevel. Jeg er god.
Abonner på:
Innlegg (Atom)